Hvorfor Kvarteret bør
utvides
Bergen filmklubb, startet i 1961, er landets
eldste og største filmklubb, og har årlig 2.000
medlemmer. Siden tidlig på 80-tallet har Filmklubben
hatt sine visninger i Studentsenterets store auditorium, som
vi i kraft av å være en studentorganisasjon har
fått låne gratis. Bergen filmklubb nådde
høyden av sitt medlemstall på slutten av 80-tallet,
med mer enn 3.500 medlemmer hvert år, noe som gjorde
Filmklubben i stand til å opprette stiftelsen Cinemateket
USF. Cinemateket har sine visninger på Verftet USF,
og har siden starten i 1993 utviklet seg til Vestlandets viktigste
visningssted for eldre film, og formidler store deler av filmhistorien
som ikke fins tilgjengelig for publikum andre steder. Tidligere
styremedlem i Filmklubben og nåværende direktør
for Bergen internasjonale filmfestival, Tor Fosse, beskriver
i katalogen «Filmbyen Bergen» Filmklubben som
den direkte foranledningen til opprettelsen av BIFF, som er
i ferd med å etablere seg som en av landets største
filmfestivaler.
Når nå Studentsenteret rives i begynnelsen av
2005 står Filmklubben uten visningssted. Sonderinger
i kulturlivet har så langt ikke ført frem, og
det eneste konkrete alternativet for nytt, permanent visningssted
er i dag planene om utbyggingen av bakgården på
Kvarteret.
Andre alternativer vil være å leie sal hos Cinemateket
USF eller Bergen Kino, noe vi ikke har økonomisk rygg
til å bære dersom vi skal kunne opprettholde kvaliteten
på programmet. En utbygging av bakgården vil øke
publikumstilstrømningen til Kvarteret, bringe Filmklubben
nærmere andre studentorganisasjoner og øke mulighetene
for tettere samarbeid. Behovet for en scene er stort også
for andre aktører i studentkulturen, til debatter,
teater og øvingslokaler. Filmklubben støtter
Kvarterstyrets leder Odd Sevje, som etterlyser en klarering
omkring realismen i prosjekteringen og det budsjettmessige
rundt en eventuell utbygging av bakgården på Kvarteret.
Vårt inntrykk er at det ikke finnes noen klar fremdriftsplan
for den videre utredningen – på allmøtet
12. mars ble det heller ikke gjort noen konkrete vedtak. Vi
oppfordrer de ansvarlige for utredningen til å komme
med mer konkret informasjon og en redegjørelse for
den nåværende fremdriftsplanen. Vi etterlyser
også flere og mer aktive innspill fra Universitetet
omkring utbyggingen, som tar hensyn til de ulike organisasjoners
behov og fremtidsmuligheter.
Både Universitetet, Bergen by og studentkulturen er
tjent med at Kvarteret får utvidet sin kapasitet
- uten rimelige rammevilkår vil ikke studentkulturen
kunne utvikle seg videre. Ti prosent av byens innbyggere er
studenter, og uten en levende og aktiv studentkultur står
Bergen i fare for å miste sin posisjon som Vestlandets
kulturhovedstad.
HELGE ÅRSHEIM OG INGRID ÅBERGSJORD
STYREMEDLEMMER BERGEN FILMKLUBB
Studentmediene og Sosialdemokratene
I forrige ukes utgave av Studvest hevdet Kristoffer Juul-Larsen
at en av sosialdemokratene i Velferdstinget mente støtten
til Studvest skulle kuttes dersom Studvest ikke skrev mer
om hva som skjedde i studentpolitikken. Dette er feil. Utsagnet
kom fra en representant fra en av de «borgerlige»
listene. Selv om Sosialdemokratisk Liste (SDL) gjerne så
at Studvest brukte mer spalteplass på studentpolitikk,
så har vi all respekt for avisens uavhengighet.
SDL holder fast ved at Studvest er det viktigste studentmediet
vi har og vi tok derfor til orde for å flytte møtene
i Studentrådet fra tirsdager til mandager slik at dersom
det ble vedtatt noen som Studvest fant «nyhetsverdig»
så skulle de ha muligheten til å få det
inn i avisen mens det fremdeles var en nyhet.
På grunn av Studvests nærmest enerådende
stilling som nyhetsorgan på Høyden (og HiB/NHH)
har SDL gjentatte ganger på det årlige budsjettmøtet
i Velferdstinget fremmet forslag om økte bevilgninger
til Studvest. Dette har derimot vært vanskelig å
skaffe flertall for.
I løpet av året så skal begge de to største
(i antall bevilgede kroner, vel og merke) studentmediene,
Studvest og Studentradioen, utføre leser-/lytterundersøkelser.
Forhåpentligvis så vil Velferdstinget på
sitt budsjettmøte i november legge disse tallene til
grunn når de så fordeler midlene.
ISSAM AARAG
LEDER BERGEN SOSIALDEMOKRATISKE STUDENTLAG OG TIDLIGERE STUDENTRÅDSREPRESENTANT
For et sosialt Europa – alt for alle!
Ryssdalutvalget, Kvalitetsreformen, trussel om studiepenger.
Som Damokles sverd henger privatisering over studentene i
Norge. Men ikke bare i Norge. I hele Europa sørger
EØS gjennom Bolognaprosessen for en politikk som gjør
utdanning til en vare på et marked. «European
Higher Education Area» er målet for denne utviklingen:
et felles europeisk utdanningsområde med studiepoeng
og normerte gradssystem. Med de nevnte reformer er Norge blitt
en av de beste i EØS-klassen.
Samtidig ser vi at det skjer store endringer i pensjonssystemet
og i helsevesenet. Svake grupper som innvandrere og sosialklienter
blir stadig mistenkeliggjort og gitt dårligere kår.
En lignende utvikling kan ses i de fleste europeiske land.
I Tyskland er det gått så langt at det er blitt
en økonomisk risiko å få barn. Uforutsette
hendelser som sykdom, arbeidsledighet og lignende blir en
personlig risiko for foreldrene. Dette fører til at
en stigende andel av barn vokser opp i fattigdom.
Velferdsstaten og likhetsidealer har lenge vært viktige
i Norge, og har vært avgjørende for utviklinga
av samfunnet. Vi ser nå en tendens til at velferd og
sosial trygghet ikke lenger kan tas for gitt. Om vi ønsker
et samfunn uten stor fattigdom og ulikhet begynner det å
haste. Situasjonen har aldri vært perfekt i Norge –
vi har fattigdom og store sosiale forskjeller – men
dette kommer til å øke som konsekvens av den
internasjonale og europeiske tendensen.
Lørdag 3. april er det markeringer i hele Europa for
et sosialt Europa og mot sosiale kutt. (Se mer på blant
annet hjemmesiden labournet.de.) Vi håper at motstanden
kan endre og forbedre de sosiale forholda, og håper
det er mulig å få til et bedre samarbeid med grupper
i Bergen, Norge, Europa og i hele verden.
RAGNI-SERINA ZLOTOS
DAG HOVLAND
ROSSO
Enklere uten formuesskatt
Sentralbanksjef Svein Gjedrem uttrykte bekymring i sin årstale
over at låneveksten i Norge i hovedsak skyldes at husholdningene
investerer i boliger og eiendom. Dette er en bekymring jeg
deler. Høyere boligpriser skaper ikke vekst i økonomien.
Unge nytenkende mennesker må legge en større
del av sine fremtidige inntekter inn i boliginvesteringen
og dermed utsette eventuelle planer om å etablere egne
foretak. Dessuten er eiendomsmarkedet så lukrativt at
det suger til seg mye av den etablerte kapitalen. Det skal
være mulig å tjene gode penger på eiendom,
men det er et sykdomstegn når annen næring ikke
trekker til seg tilstrekkelig kapital.
En stor del av veksten i eiendomsmarkedet er drevet av de
kraftige rentekuttene, men markedet er også preget av
gunstige skatteordninger. Formuesverdien på eiendom
er en brøkdel av den reelle verdien. Enhver person
med skattemessig formue vil derfor ha et incentiv om å
investere i eiendom slik at hennes skattemessige formue blir
lik null. Har noen tre millioner kroner kan hun for eksempel
kjøpe en bygård til syv millioner. Hvis den da
har likningsverdi på to millioner, utgjør dette
bare halvparten av lånesummen. Formuesverdien på
denne investeringen blir da minus to millioner kroner. Eiendomsmarkedet
er derfor perfekt for folk som er formuende.
For folk som har liten eller ingen formue er boligens formuesverdi
uten betydning. En ville ikke betalt formuesskatt uansett.
Løsningen er likevel ikke å øke satsen
for boligers formuesverdi. Det ville blitt et håpløst
komplisert prosjekt, og det ville tvunget seg fram en rekke
unntak og smutthull som de profesjonelle aktørene kunne
benyttet seg av. Det beste vil være å avskaffe
hele formuesskatten.
Fjerning av formuesskatten vil gjøre at alle investeringer
blir skattemessig likeverdig. Staten vil selvsagt tape skatteinntekt
på en slik løsning, men det vil gi et mer rettferdig
skattesystem, økte investeringer i næringslivet,
og betydelige innsparinger i statens utgifter til skatteinnkreving.
Slik systemet virker nå favoriserer det én type
sparing fremfor andre. Ta ansvar og fjern formuesskatten nå!
TORE DYNGELAND
FORMANN HØYRES STUDENTERFORENING I BERGEN
Har du råd, la det gå!
Sannhet og myte kan ofte tendere til å gi samme virkning,
uten at man nødvendigvis klarer å markere klare
grenser mellom det man tror og det man vet. Jeg tror de fleste
studenter har dårlig råd fordi jeg stadig får
høre det. Men om det er sant er en annen sak. Jeg har
også hørt og lest at mange ikke liker matematikk.
Selv syns jeg det var et vanskelig fag, og trodde i grunnen
ikke jeg kom til å få bruk for tall og tabeller
senere i livet. Jeg er ikke av dem som koser meg med ligninger
på fritiden, da kommer nok kryssord høyere på
prioriteringslisten. Det jeg har lært, er likevel at
det hjelper å ha hodet med seg i butikken når
man handler, i tillegg til eventuelle handlelister og en viss
orienteringssans. I flere sammenhenger har jeg nylig opplevd
at summen på kvitteringer ikke har korrespondert med
prisene inne i butikken. Her forleden dag sto jeg i kø
for å betale for doc halslinser. Prisen for halslinsene
på stativet var ti kroner. Men da jeg ville betale,
sa kasseapparatet at jeg skulle betale 11 kroner! Dette regnestykket
var nokså enkelt, siden jeg bare skulle ha en vare som
jeg trodde kostet ti kroner. Mange ville nok tenkt det var
greit å betale ei krone for mye enn å gjøre
et stort nummer ut av det med kassamannen. Jeg fikk halslinsene
for ti kroner, og var ekstra glad da jeg forlot butikken.
Det må ei krone til for at det skal bli to, og det kan
bli dyrt i lengden stadig å gi fra seg ei krone ekstra!
INGRID ÅMDAL
LITTERATURVITENSKAPSTUDENT
Om mitt stakkars rike Venezuela
Da jeg leste kronikken i Studvest nummer tre, «Venezuela
– Oljenasjon i emning» var jeg ikke overrasket
over at Chávez enda en gang blir fremstilt som den
gode samaritan som kjemper alene mot USA og opposisjonspartiene
for å forbedre livet til venezuelanerne. Derfor, med
så mye på hjertet tenkte jeg at det var på
tide at folk fikk lese en annen historie.
Jeg er fra Venezuela, men reiste der ifra like før
Chávez ble valgt i 1998. Han var så folkelig
og med mange nye ideer. Mange tenkte at endelig kunne en av
folket styre landet og ikke en annen korrupt politiker. Men
det gikk galt.
Det jeg så gjennom mitt siste besøk i Venezuela
i 2002 var så mye frustrasjon, fattigdom, vold og usikkerhet.
Jeg var der i april under det berømte «kuppet».
Mens jeg så en tale av Chávez på tv (han
holder forresten offisielle taler minst en gang i måneden
og de varer minst en time), der Chávez sa at «alt
går bra, det er ingen problemer her», hørte
jeg skudd fra gaten. Og plutselig så jeg også
på tv (tv-kanalen delte tv-skjermen i to) at folk som
var i en demonstrasjon mot regjeringen ble skutt ned av snikskyttere
på takene. Var det et kupp? Var Chávez eller
opposisjonen ansvarlig for alle de døde? Det skal jeg
aldri få vite. Begge partier har sine egne versjoner
av det som skjedde. Men det jeg vet jeg så, var en mann
som løy til hele befolkningen og vi var vitner til
det. Jeg så massemedier som lagde et kjempesirkus. Og
jeg så opposisjonsledere som var så glade og sikre
på at han var vekk at det var skamfullt å se reaksjonene
deres da Chávez kom tilbake til makten.
Det jeg virkelig kan beskylde Chávez for er å
ha skapt så mye hat og så mye vold blant venezuelanerne.
Det er mange ting i Chavez sin vakre revolusjon, «revoluciòn
bonita», som har vist seg å være alt bortsett
fra vakkert. Han kom med sine taler om «de rike er skyldige
for at du er fattig» og mer bla, bla, bla. Ikke alle
de som er rike har stjålet seg til rikdom, og ikke alle
de som er fattige er arbeidsomme. Men poenget her er at man
ikke, og aller minst landets president, kan kategorisere folk
som gode eller onde basert på om de har penger eller
ikke. Se følgende eksempel: Det skjedde for noen uker
siden da et nytt politisk parti ble dannet for å støte
Chávez. Lederen sa at «hun skulle dø for
Chávez, og at hun hadde rett til å ty vold».
Er det riktig av en politisk leder å uttrykke seg slik?
Jeg synes at det som skjedde i Venezuela bare er en kamp
for makten hvor verken Chávez eller opposisjonen bryr
seg om venezuelanere, men om oljepenger. Problemet er at det
er så mye hat i luften at alt kan skje, alt kan gå
fryktelig galt.
FANNY DALIS
SPANSK- OG LATINAMERIKASTUDENT
31.03.04
|
