Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||
Det er travle dager for Studentteateret Immaturus fram til premieren på stykket Disney-Killer førstkommende fredag. I stykket møter vi et tjueåtte år gammelt tvillingpar, Haley (Maren Christine Bjune) og Presley (Andreas Høstmælingen). De sperrer seg inne i en leilighet og lever et dysfunksjonelt liv, spiser sjokolade og medisiner og leker at verden utenfor er utslettet av en atomkrig. En dag banker verden på døren, tvillingene får besøk av to merkverdige nattklubbentertainere, Cosmo Disney (Ole Sigurd Bødal) og Pitchfork (Jon Sigve Skard), og dette skaper problemer i den ellers så skjermede tilværelsen. – Ordet «Disney» er for mange av vår generasjon et symbol på selve barndommen, sier regissør Miriam Prestøy Lie. – Samtidig som «Killer» får fram det ekle og groteske. Stykket tar blant annet opp forvridd seksualitet og hvordan dette kan ha rot i barndommen. Det er rart og dystert, men også litt komisk. KULTSTYKKEOriginalmanuset «Pitchfork Disney» ble forfattet av britiske Philip Ridley i 1991. – Forfatteren prøver kanskje med stykket å si noe om vår tids desillusjonisme. Hvordan vår egen lille boble blir viktigere enn «alt der ute». Hva får et voksent søskenpar til å sitte inne i leiligheten og gå tilbake i barndommen sin? Det er noe av det vi forsøker å besvare i forestillingen, sier Prestøy Lie. Med sine beskrivelser av mørke, mystiske universer og bruk av såre og ekle undertoner har Ridley blitt sammenlignet med blant annet David Lynch. I Tyskland har Disney-Killer gått på en scene uavbrutt i elleve år, og stykket har blitt et kultstykke flere steder. REGIDEBUTI Norge derimot, er Miriam Prestøy Lie en av de første som setter opp stykket. Immaturusprosjektet er forøvrig hennes første oppsetning i regissørstolen. Hun har vært med i Immaturus siden hun kom til Bergen i august, er teaterskolert fra Oslo og London og har vært med i ymse teatergrupper. Den ferske regissøren føler at skuespillererfaringen gjør det lettere å trigge skuespillerne til gjøre en god jobb på scenen. – Men det er veldig utfordrende, og det har vært tider der jeg har hatt lyst til å banke hodet i veggen. Den unge regidebutanten er allikevel glad det alltid løser seg til slutt, og at hun har hatt god hjelp av en dyktig scenografigruppe og resten av teamet som har vært med å drive stykket framover. MINDRE «MYSTISK»Originalmanuset er en lang, litt ullen og tåkete sak. For å få stykket mer spiselig for publikum, har Miriam jobbet mye med teksten for å gjøre stykket mer menneskelig og mindre «mystisk» og abstrakt. Og resultatet? Selv mener regissøren at stykket er en knakende bra fortelling om mennesker og forhold. – Hvordan tror du publikum vil motta stykket? – Hadde jeg skulle mottatt stykket selv, ville jeg elsket det, sierregissøren med begeistring i blikket. – Men det viktigste er at folk som kommer og ser forestillingen skal skal ha noe å tenke på etterpå, og så føle seg smarte fordi de har funnet løsningen. Tekst: BENTE VATN / bente@studvest.no
|
||||||||||||||||
|
|
|||||||||||||||
