TYPISK BI?

Det finnes mange slags oppfatninger om BI. Noen stemmer og andre stemmer ikke.

	ONE RING TO RULE THEM ALL. «Blå lapis lazuli representerer en mangsidighet ved master of managment, pyramideformen står for stødighet og solid konstruksjon.» Satt inn i gult gull blir ringen en gulrot for å ta master på BI.

– Heei. Hva synes du om den første uken din på BI da? Typisk blond,kjekk vestkantgutt smiler bredt til like blond vestkantjente.

– Finansanalyse er jo bare såååå gøy, utbryter hun begeistret, før hun blir presentert for tre av skolens glade lakser, leder for henholdsvis skolens tennisklubb, rotaryklubb og jaktlag.

I vårens reklamekampanje fra Handelshøyskolen BI spilles det nemlig hardt på de inngrodde fordommene allmennheten eventuelt måtte nære mot skolens elever. Er BI for kreti og pleti? Vi forlot åndseliten på SV og dro til blåskjorteland for å se med egne øyne.

FAKTA OG FORDOMMER
De ser mistenkelig normale ut. Noen spredte blå skjorter og et suspekt Burberry-skjerf, men alt i alt ikke så altfor ille. De drikker kaffe og spiser brødmat, nesten akkurat som deg og meg, og snakker lavmælt sammen rundt bordene på kantina på BI Bergen. Kanskje snakker de om den nye rapporten.

Dagen før rapporterte nemlig Klassekampen at «BI får stryk». I følge Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, Nokut, er det for få vitenskapelige ansatte, for dårlig faglig vurdering av forelesere, og for dårlig studentdemokrati på BI. Dessuten oppfordres ikke studentene til kritisk tenkning, fordi det ville gå ut over effektiviteten. Nokut mener blant annet at undervisningen har et ensidig markedsliberalistisk preg og fokuserer for lite på globale spørsmål som forskjeller mellom I-land og U-land.

Visste vi det ikke.

FRYKTEN FOR MINKEN
BI-bygget er blått og hvitt, og vi er røde inntrengere. Med lenker på buksa og presseblokken godt gjemt i vesken, prøver vi å gli ubemerket inn i studentmassen. Vi tar heis opp og ned som om vi ikke har gjort annet og utforsker både loft og kjeller. Men hver gang heisdøren glir opp med et pling, venter vi nesten at BIs direktør, Kjell Minken, skal hoppe frem, i følge med et par fotsoldater i blå skjorter, og skrike:

«Kom dere tilbake til Leninhøyden, jævla raddiser!»

Frykten viser seg heldigvis å være ubegrunnet, og vi får snuse rundt uten innblanding.

SV VS BI
På Messaninen treffer vi to av skolens glade lakser. De jobber med en markedsundersøkelse for studentmediene. Hvem som hører, leser og ser på hva - og hvorfor - er fakta man må ha for å lage radio, avis og tv. Det kan BIStudentforening hjelpe med.

– SV har vel en litt annen tilnærming til ting, mer menneskelig og politisk, mens vi tenker på økonomi, sier Fredrik diplomatisk, og forklarer;

– Bedriftene vi skal lede kan jo faktisk gå konkurs hvis vi ikke gjør det godt nok. Statengår jo ikke konkurs.

Begge er godt fornøyd med skolen, både faglig og sosialt.

– Vi er flinke til å arrangere ting og tang. Og foreleserne er flinke, dessuten har de har ofte praktisk erfaring fra næringslivet, roser Ruben. Og drømmejobben?

– Direktør! Nei, stryk det. Jeg vil ha en jobb som utfordrer meg faglig og personlig, sier Fredrik.

STATEN OG KAPITALEN
«Vi blir til tider hjemsøkt av personer som ikke vet forskjell på mitt og ditt» opplyser en plakat på inngangsdøra. Vi vet godt forskjellen på mitt og ditt, men kunnskaper om økonomi er det verre med. Så vi går på forelesning.

Offentlig økonomi for andreårs-studenter. Det minner mistenkelig om matte. På tavlen viser foreleser Johnny Olesen hvordan man beregner effektivitetstap hvis t er to eller tre og hvis x = - 10 + 180. Ifølge en undersøkelse i USA tjener de med gode mattekunnskaper mer, forteller han. Det ser stygt ut for lommeboka vår framover. Tavla flyter over av tall, og forklaringene høres omtrent slik ut; mattemattemattematte samfunnsøkonomimattemattematte.

– Svaret på spørsmålet om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke skattene er altså nei, konkluderer foreleser.

På SV er vi for skatt. Og ihvertfall for skatt på aksjeutbytte. La kapitalistsvina svi på pungen. Men hva syns de på BI?

– Bedriftseierne vil ta ut kapitalen sin før de må skatte av det og det vil gå ut over økonomien.

– Det blir en A på deg til eksamen, Otto, roser Olesen studenten som svarte. En annen student lurer på om dette vil føre til overkapitalisering.

– Nei, betrygger Olesen oss etter en liten tenkepause.

Heldigvis, for makan til stygt ord; «overkapitalisering». Vi rømmer etter første tre kvarter.

JAKTEN PÅ MINKEN
Vi tar en kaffe i kantina. Hva nå? Vi har menget oss i kantina, vi har glidd gjennom gangene side ved side med BI-studenter, og vi har vært på forelesning og hørt Otto sine teorier om hva som skjer dersom det innføres skatt på utbytte. Vi har fått høre studentenes unisone skryt av eget studiested. Nå vil vi ha Minken. Men hvor er han?

Vi sjekker kontoret, vi ringer og ringer og ringer igjen. Nå er det vi som jakter Minken. Å få ham i tale viser seg å være lettere sagt en gjort. «Har ikke tid», «har ikke tid», «prøv igjen seinere», piper Minken opphisset på telefon. Og vi prøver, og prøver og prøver igjen. Uten å få fatt på den slu, lille jævelen. 1-0 til Minken.

KRIG OG FRED OG SÅNN
Erika Sperre og Heidi Grundeland pusher billetter til Næringslivsdagens konsert. Dit burde alle komme, reklamerer markedskommunikasjonsstudentene. Spetakkel og et annet band og mye moro. Og overskuddet går til «Children at risk». Det er nesten litt leit å informere dem om rapporten, og referere til at BI har for lite vekt på globale spørsmål som miljø og i-land/u-lands problematikk. Det er ikke Erika enig i.

– I høst hadde vi jo sånn.., hva heter det igjen..? Bistand! utbryter hun lettet til slutt.

– Vi hadde bistand i høst, og solgte vafler og sånn til inntekt for barn i Afrika. Og når hun tenker seg om så har de sett på Benetton-reklamene i markedsføringklassen også.

Hjemmesiden vitner også om engasjement. Ved fjorårets bistandsaksjon gikk midlene til en flyktningeleir i Tanzania, og BIS Bistands sider på nettet beskriver hvordan flyktningene bor i små skitne hytter og har dårlig tilgang på mat og medisiner. Men studentene lover altså at de, ved hjelp av konsert, bøsseaksjon, vaffelsalg og lignende «vil være med på å skape en langsiktig fremtid for disse menneskene.»

BLØTT OG BLÅTT
Selv om Johnny Olesen ikke er glad i skatt ( – Hvem er vel det? spør han retorisk) prøver han å nyansere synspunktene på kurset i offentlig økonomi. Et fag som inkluderer flere faktorer enn hva som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, som arbeidsledighet og forurensning. Og Ottos «A» var bare tull, viser det seg.

– Det var en fleip, ja. Jeg har en ganske utradisjonell forelesningsstil, skratter han over telefonen etter forelesning.

– Jeg prøver alltid å få igang diskusjon, å få studentene til å tenke selv og ikke stole blindt på bøkene. Eller meg. Det er viktig å bli reflekterte så tidlig som mulig i studiet. Offentlig økonomi omtaler han som «bløtt», men viktig. Så følger en begeistret forelesning om makroøkonomiens fortreffeligheter og viderverdigheter. Vi sier ja og ha og prøver å henge med så godt vi kan.

– Si for eksempel at du tjener en million på en jobb, begynner han.

En million? Vi innser oppgitt at vi aldri vil være i nærheten av å tjene en million, så videre forklaringer virker med ett overflødige. Det eneste vi oppfatter i strømmen av ord er at han ikke har så mye til overs for Kristin Halvorsen.

Han mener forøvrig at det er et veldig variert nivå blant studentene. De beste er veldig flinke. De dårligste - tja. Men reklamefilmen har han sansen for.

– Det er min type humor, og jeg ser ironien i den, ler han. Han tror fordommene den spiller på gjelder alle som driver med økonomi.

– Hva synes du om SV-studenter da?

– Det er vel lilla palestinaskjerf og fotformsko det går i, flirer han fornøyd. – Det er vel mange som går på SV som mener at ingen skal eie noe som helst, men når de kommer ut i den virkelige verden så skifter de synspunkt og begynner å stemme Høyre, ler han.

Det snører seg i halsen. Høyre? Aldri!

ATAKK FRA HØYRE

	BLÅRUSS. Fredrik tilbyr seg å hente den blå skjorten sin for fotografen, men Armanilogoen holder lenge for oss.

Fredrik er opptatt av politikk. Eller var, på videregående, i Unge Høyre.

– Og jeg følger jo med og engasjerer meg jo når det blir debatt og sånn. Attac har jeg for eksempel sterke meninger om.

– Hva synes du om Attac da?

– Nei, jeg synes jo ikke det er så stas med det da.

Men stereotypene vi møter i reklamefilmene synes de er morsomme.

– Den spiller jo på de fordommene som mange har om BI, og det var kanskje litt sånn før. Men nå går det alle slags folk her, ikke bare blåskjorter altså, sier Fredrik. Ruben nikker. Før han husker at han har blå skjorte på. Fotografen gliser.

– Rart det der, sier Ruben til Fredrik.

– Jeg pleier jo alltid å gå i genser, og du pleier jo alltid å gå i blå skjorte, men idag er det omvendt.

– Skal jeg stikke bort i skapet og hente en blå skjorte til bildet eller? spør Fredrik høflig.

– Neida, det går bra det.

Fotografen gliser bredere og fokuserer på Armani-logoen.

Tekst: MONA SÆTHER EVENSEN / mona@studvest.no
ANJA HAUKELAND / anja@studvest.no
Foto: TROND A. SØRÅS / trond@studvest.no