Trenger Du studentdemokratiet?
I sist utgave av Studvest stilles det spørsmål
om du vet hva Norsk StudentUnion (NSU) er og ikke minst hvordan
vi i NSU vet hva du egentlig mener.
NSU har to hovedoppgaver: For det første skal vi være
et politisk organ som jobber med å forme fremtidens
studentpolitikk. For det andre skal vi være en interesseorganisasjon
som ivaretar studentenes økonomiske og sosiale rettigheter.
Når NSU jobber med saker som Ryssdalutvalget, kvalitetsreformen,
karaktersystemet og mot politisk overvåkning har vi
stort behov for deltakelse fra studentene, ikke minst når
det gjelder valg av Studentrådets politiske sammensetning.
Her har alle studenter mulighet til å si sin mening
gjennom valget som holdes hver høst. Med en valgdeltakelse
på rundt 11 prosent har studentdemokratiet et legitimitetsproblem.
NSU har som mål at valgdeltakelsen skal dobles ved valget
til høsten.
Når det gjelder vår rolle som interesseorganisasjon
så mener jeg at NSU har god nok legitimitet. Når
NSU-Bergen jobber for å øke studiestøtten,
øke tildelingen av studentboliger til Bergen og for
å få flere lesesalsplasser er jeg ganske sikker
på at vi har et stort flertall av studentene i ryggen.
NSU-Bergen har heller ikke behov for økt legitimitet
for å kunne hjelpe enkeltstudenter som er fanget i universitetets
byråkrati, har spørsmål om husleierettigheter
eller som trenger veiledning i forhold til Lånekassens
paragrafryttere. Jeg tror det er i alle studenters interesse
at NSU er på plass og kan bistå studenter som
trenger det.
Det er avgjørende for høyere utdanning sin
posisjon i Norge at vi som studenter er organisert og står
med felles front overfor beslutningstakerne. Jeg mener det
har betydning at NSU er blant de mest aktive lobbyistene på
Stortinget og at tusenvis av studenter har deltatt i demonstrasjoner
mot regjeringer som har forsøkt å gjøre
høyere utdanning til en salderingspost på sine
budsjetter.
Den viktigste delen av studentdemokratiet er likevel ikke
det vi studentpolitikere driver på med på Studentsenteret,
men den innsatsen som gjøres av studenter rundt omkring
på fakultetene og instituttene. Alle studenter har en
plikt til å engasjere seg i sin studiehverdag gjennom
deltakelse i studentutvalgene og fagutvalgene. Som akademiker
kan man ikke bare lene seg tilbake å tro at andre studenter
gjør den jobben du burde ha gjort for å bedre
din studiehverdag.
Geir Pollestad
Leder Norsk Student Union Bergen
(Innlegget er noe forkortet. Red.)
UiB versus PST
Det første steget i overvaking av borgarane kan skje
ved innsamling av namn etter visse kriterium. Alle studentar
ved UiB frå land utafor Schengen-området er nå
registrerte hos Politiets sikkerhetstjeneste, PST, med hjelp
av UiB. I 1976 vart det ved lovrevisjonen vedtatt at overvaking
på politisk grunnlag åleine ikkje var tilstrekkeleg.
Dei fleste tilfelle av ulovleg overvaking var i følgje
Lundkommisjonen (1996) utelukkande politisk motiverte. Etter
1976 har situasjonen endra seg på grunn av større
innvandring av andre folkeslag og religionar. I ein prinsipiell
analogi med «ikkje på politisk grunnlag åleine»
kan ein overføre dette til eit «ikkje på
etnisk eller religiøst grunnlag åleine».
PST har i dette tilfellet ikkje noko anna grunnlag enn «etnisitet
og/eller religion åleine» i det første
steget i overvakingsprosessen.
Det dreiar seg om ringverknader av «krigen mot terror»
i G. W. Bush sin variant, no også med tilpassing til
EU sitt opplegg. EU har bestemt at alle EU-borgarar eller
personar som kjem i berøring med EU sitt politivesen
«mistenkte for terrorisme», anten mistanken er
blitt stadfesta eller har vist seg å vere grunnlaus,
heretter skal oppbevarast i ein eigen database - til evig
tid. (NRK Dagsnytt 1. april, (ikkje aprilsnarr)). Vil PST
sine namnelister også hamne der?
2. PST sitt krav om utlevering av namna på alle studentar
frå land utafor Schengen-området grensar mot det
rasistiske. Det strir mot grunnleggande rettsprinsipp at nokon
kan bli «kvalifisert» til overvaking berre på
grunnlag av nasjonalitet etc. Rettstryggleiken bygger tvert
om på individuell handsaming med eit minstekrav om rimeleg
mistanke retta mot visse personar før ein kan sette
i verk det første steget i forsvarleg etterforsking.
At UiB, som mellom anna gir utdanning i rettsvitskap, kan
godta PST sine krav om kollektiv utlevering av namnelister
over bordet, er, mildt sagt, pinleg. Utlendingslova §45,
g, nemner berre «at utdanningsinstitusjoner etter anmodning
skal gi politiet fortegnelse over utenlandske elever eller
studenter». Det er likevel ingen automatikk i at dette
gjeld utanlandske elevar og studentar som kollektiv gruppe.
Tvert om, vanlege rettsprinsipp må leggast til grunn.
Utlendingslova vart vedtatt i 1988. Men Lundkommisjonen peikte
på at det er ulovleg å registrere medlemmer av
lovlege, politiske organisasjonar for å overvake dei
utan nærmare grunn til mistanke. Dermed vart POT lagd
død. Det same gjeld kravet om utlevering av summariske
namnelister. Det er ingen praktisk skilnad med omsyn til rettstryggleik
mellom det å vere summarisk utlevert til overvakingspolitiet
på ei namneliste på dette politiet si «anmodning»
og det å bli registrert summarisk av PST utan hjelp
frå UiB. POT lever vidare i PST.
3. Det er ingen automatikk i lova. Det kan rettsvitskapen
fortelje oss. Viss PST meiner å ha heimel i utlendingslova,
betyr ikkje det at UiB er plikta til automatisk å levere
ut slike lister. PST må ha ein sakleg grunn, ein «skilleg
grunn til mistanke». UiB burde då vite at berre
fordi nokre studentar kjem frå land utafor Schengen-området,
ikkje kan vere ein sakleg grunn. UiB har, av omsyn til studentane
sin rettstryggleik og som forvaltingsorgan, eit sjølvstendig
ansvar for å vurdere om namna bør utleverast.
Dette ansvaret går mellom anna ut på å vurdere
om det er fare for at PST kan komme til å bruke dei
til ulovleg overvaking. Dei offisielle (!) erfaringane frå
overvakingspolitiet sin praksis burde fortelje at UiB bør
vere varsam med dette.
4. I intervjuet med utdaningsdirektør Mette Myrmel
Torrissen i Studvest 11/2004 kjem det fram at også namna
på norske studentar kan bli utleverte til PST, dersom
PST har heimel for å krevje det. Meiner ho at slik utlevering
kan skje summarisk – utan krav om at PST skal ha «skilleg
grunn til mistanke» i kvart einskild tilfelle? Dette
er eigentleg ikkje noko nytt. I «mappa mi» hos
POT kan eg lese at universitetet som institusjon samarbeidde
med det dåverande POT om utlevering av namn og informasjon
om studentar og tilsette sin aktivitet på Nygårdshøyden.
Kva har UiB lært sidan den førre runden i politisk
overvaking?
Og: Kva har NSU gjort i solidaritet med UiB-studentane frå
land utafor Schengen-området? Kva vil NSU no gjere i
solidaritet med sine eigne norskingar, dersom UiB gjer seg
klar til å utlevere namnelister til PST også på
slike?
Hans Ebbing
Seniorrådgiver ved Universitetet i Bergen
Bevar BIKS og ungdomshuset!
Uten at det er behandlet som sak i bystyret(!), har Høyre,
KrF og Venstre bestemt at Bergen Internasjonale Kultursenter
(BIKS) skal nedlegges fra mai 2004.
BIKS huser i dag flere titalls organisasjoner og er en viktig
møteplass for innvandrere. Her treffer man mennesker
fra samme opprinnelsesland som en selv, får etablert
et fellesskap for å klare seg og å bli integrert
og får videreutviklet sin kulturelle identitet. Unge
og gamle opplever dette som et sted man kan organisere seg
på egne premisser, noe som skaper trygghet i hverdagen.
Byrådet vil flytte aktiviteten på BIKS til Ungdomshuset
1880. Men på 1880 er det allerede fullt, og det vil
ikke være fysisk mulig å finne lokaler til flere
organisasjoner og virksomheter her. Resultatet er at mange
må lete etter møte- og aktivitetsrom på
det private markedet, med de problemene dette innebærer
med høye leiekostnader.
To unike miljøer som nå er samlet på to
godt fungerende steder, vil fragmenteres fordi man ikke vil
kunne ha tilhold i samme bygninger lenger. Innvandrerorganisasjoner
vil i tillegg kunne slite med rasistiske holdninger når
man skal lete etter et nytt sted å være. På
1880 frykter man at det kan oppstå en generasjonskonflikt
når voksne og eldre fra dagens BIKS også skal
benytte dette huset. Idèen med 1880 var nettopp at
ungdommer skulle få ha et sted for seg selv, uten innblanding.
Det er ikke alltid det er av det gode å slå sammen.
Derfor demonstrerte brukere både av BIKS og 1880 utenfor
forrige bystyremøte, mot at de styrende partiene vil
ødelegge for to aktivitetssentra som fortjener og trenger
offentlig støtte. Nå når byrådet
har fått tillatelse av Fylkesmannen til å ta opp
flere 100 millioner i lån, burde det økonomiske
kutteargumentet få enda mindre gyldighet. Eller er det
ideologiske grunner til den kultur- og integreringsfiendtlige
politikken? Er det markedsliberalismen og FrPs ønske
om færre innvandrere og vanskeligere kår for dem,
som er utslagsgivende? Heldigvis vil brukere av BIKS og 1880
fortsette å kjempe for hva de har bygget opp!
Thorleif Berthelsen
Internasjonale sosialister
(Innlegget er noe forkortet. Red.)
21.04.04
|
