Minimumskrav til lærerstudiet
Nesten en fjerdedel av norske lærerstudenter
hadde bare 3,5 i snitt fra videregående. Det er for
dårlig, mener departementet. De foreslår å
innføre minimumskrav på lærerutdanningen.
Tekst: LINDA SKJÆRVIK / linda@studvest.no
Foto: MARTHE SVATESVOLD / marthe@studvest.no
|
 |
DISKUSJON. Lærerstudent
Elisabeth Stangeland (nr. to fra høyre) mener
det er berettiget å stille strengere krav til
lærerstudiet. Medstudentene Sine Halvorsen (f.h.),
Bjørnar Gundersen og Marius Bruun er ikke enig
i det.
|
– Vi vurderer å innføre karakterkrav i
for eksempel norsk hovedmål og matematikk fra videregående
for å kunne søke seg inn på allmenn lærerutdanning,
sier statssekretær Bjørn Haugstad i Utdanning-
og forsknings departementet (UFD).
Haugstad peker på at studenter med for eksempel karakteren
3 eller lavere i norsk hovedmål og matematikk fra videregående,
kanskje ikke er kvalifisert til å komme inn på
lærerhøgskolen.
– Dette er ikke bare to enkeltstående fag. Det
er grunnleggende viktige redskap for å kunne mestre
studiene og læreryrket, påpeker Haugstad.
STUDIENE SKAL GI KOMPETANSE
Leder i Studentenes Landsforbund (StL), Anne Marte Klubbenes,
mener departementet har feil fokus i debatten om lite kompetente
lærerstudenter.
– Studenter som har generell studiekompetanse er dyktige
nok for å komme inn på høyere utdanning
slik ordningen er i dag. Mener departementet det er for dårlig
må de se på den videregående opplæringen
og forandre på kravene allerede der, mener Klubbenes.
– Det er utdanningen som skal gjøre deg kompetent
til læreryrket. Ikke karakterene fra den videregående
skolen, legger hun til.
LAVSTATUSSTUDIUM
Om studentene ikke har klart å tilegne seg norsk hovedmål
gjennom tretten år i grunnskolen, har Haugstad liten
tro på at de skal klare det på høyere utdannings
nivå.
– Faglig kompetanse sammen med engasjement, er det
viktigste for å bedre og utvikle skolen, sier Haugstad.
– Det er innforstått at det kreves noe ekstra
for å studere medisin. Det argumentet er ikke noe mindre
viktig for lærerutdanningen. Jeg har inntrykk av at
ut fra de lave inntakskravene fremstår lærerstudiet
å være lite krevende, og gir dermed også
lav status. Slik burde det ikke være.
Haugstad håper forslaget om minimumskrav til lærerutdanningen
vil bli sendt ut på høring i løpet av
våren. Blir det en eventuell endring i inntakskravene,
vil det tidligst være aktuelt ved opptak til studiestart
høsten 2005.
Ville ikke ha kommet inn
Verken Bjørnar Gundersen eller Elisabeth Stangeland
hadde kommet inn på lærerstudiene hvis et minimumskrav
hadde foreligget forrige høst. Hun er for departementets
forslag, mens han er mot.
– Jeg er god i det jeg kan. Men jeg har en 3 fra matematikk
som er mitt svakeste fag fra videregående. Skal jeg
av den grunn ikke kunne bli lærer? spør Bjørnar
Gundersen som går første året på
allemennlærer utdanningen.
MÅ KUNNE STILLE KRAV
Medstudent Elisabeth Stangeland er ikke enig med Gundersen.
Selv om hun fikk 2 i matematikk fra videregående, og
heller ikke ville ha kommet inn hvis et minimumskrav hadde
vært innført ved forrige opptak.
– Hadde det vært et minimumskrav da jeg søkte
i høst, ville jeg nok ha tatt opp fag slik at jeg oppfylte
kravene. Brenner du nok for å bli lærer, gjør
du det, mener Stangeland.
– Vi som lærere bør ha karakterer som
er bedre enn gjennomsnittet siden vi skal undervise andre.
Så jeg mener det er berettiget å kunne stille
strenge krav til oss, fortsetter Stangeland.
Gundersen mener det ville være en bedre løsning
å sette et krav på gjennomsnittskarakteren, i
stedet for at alt kan stå og falle på et fag alene.
Han tror at han kan bli en god matematikklærer selv
om han ikke har toppkarakterer i faget.
– Når jeg har slitt med faget selv, tror jeg
at jeg kan forstå problemene til elever som strever
bedre. Jeg vet hvor vanskelig det kan være.
KOMPENTENTE AV STUDIENE
– Jeg mener man må se på studenten som kommer
ut av høgskolen, ikke når han kommer inn. Det
bør være det du gjør på høgskolen,
ikke videregående som skal telle for om du er en god
lærer eller ikke. Dette mener Sine Halvorsen, leder
i Studentrådet for lærerne ved Høgskolen
i Bergen og Marius Bruun, påtroppende nestleder i Pedagogstudentene
i Utdanningsforbundet (PS).
Men Halvorsen ser ikke helt svart på forslaget.
– Det er klart det er kostbart for skolen å ha
studenter som stryker gjentatte ganger. Så noe av kritikken
om lite kompetente studenter kan slå tilbake på
studentene selv, de bør jobbe mer. Samtidig får
vi en større bredde faglig sett med å øke
kravene.
|