Ansvarleg redaktør:
|
|
|||||||||||||||||||||
– Vi mener nok innerst inne ikke helt det vi sier på nettet, forsvarer Høisæther seg med. ANMELDELSE ELLER HEVN– Vi har blitt kastet vann på, men har ikke fått direkte klager fra studentene. Men vi ser for eksempel i Summetonen i BA at flere østlandske studenter ikke liker oss, sier Høisæther. – Buekorps er en unik kulturskatt, og dette må de som kommer utenbys fra tilpasse seg etter, på samme måte som jeg må akseptere bønnerop hvis jeg er på ferie i et arabisk land. Det er en del av kulturen og man må lære seg å sette pris på det, sier han. Han oppforder studentene til heller å gå ut og se på, og la seg underholde. – Hvordan bør buekorpsguttene reagere hvis de blir kastet mat på? – Jeg kan ikke oppfordre til noe. De må selv finne ut om de skal politianmelde det eller om de vil slå tilbake. Vi kan i hvert fall ikke tolerere slik oppførsel, konstaterer Høisæther. – Det største problemet med buekorps er at vi ikke får rekruttert nye soldater. Hadde det vært mer variert bosettingssystem i sentrum kunne vi opprettholdt korpsene, sier Høisæther, som ikke legger skjul på at han ønsker flere barnefamilier til sentrum. UTVEKSLINGSSOLDATBuekorps er unikt for Bergen, med omkring 500-600 gutter og et knippe jenter. De fleste holder til rundt sentrumskjernen. Alderen er 7-25 år, men de fleste er i 11-17 års alderen. For øyeblikket er det ingen studenter med i Mathismarken bataljon. – Vi vil gjerne ha med noen, sier nestkommanderende Geir Ekeland (18). For ti år siden var det en utvekslingsstudent fra England som ble rekruttert, så en trenger ikke ha røtter fra byen for å tromme.
Marsjerte på fredsmarkeringBuekorpsene har lite ros å hente fra studentene i Bergen. Tiffany Morrel fra Moss fikk en ubehagelig buekorpsopplevelse på en antikrigsdemonstrasjon i mars. – Det var ettårsdagen til Irak-krigen, og vi var på reggaekonsert på Torgallmenningen. Da hørte vi tromming som kom nærmere, og vi så en liten uniformert gjeng med lekegevær trampe taktfast forbi fredsmarkeringen, forteller hun. – Dette var en viktig markering, så å se buekorpset der, var en sinnsyk kontrast. Til og med bandet sluttet å spille og sto og måpte. Man kan jo spørre seg om ikke buekorpsene kan ha litt perspektiver på ting, sier Morrel videre, og legger til at hun forstår at det er en tradisjon, men at den er litt ekkel. Andre studenter klager over støy under eksamenslesing og tidlige morgener. – Jeg hører dem på lang vei, men ser dem aldri, sier Rønnaug Øygarden. Sammen med vennene Cecilie Høgstad og Kristian Eriksen setter hun ikke så veldig stor pris på den bergenske tradisjonen. – Buekorps er et jævla bråk, men hornmusikken hjemme i Telemark er like ille, mener Eriksen. – Men vi ville aldri gått så langt som til å kaste matrester på dem,og kjenner heller ikkenoen som har gjort det, sier de. 22.04.04 |
|
|
|
|
||||||||||||||||||
