I en serie fram til sommeren vil vi følge
studenter med en religiøs hverdag. Vi starter med kristendommen.
Som en introduksjon til serien lar vi tre professorer i religionsvitenskap
filosofere over religionens betydning i studenttilværelsen.
FOTBALL OG FADER VÅR. – Jeg har
blitt sterkere i troen av å være leder for KRIK,
forteller UiB-studenten Alexander Berg. Tre ganger i uka møtes
kristne studenter til trening, åndelig og sosialt fellesskap.
På riktig spor
En tankefull tur på fjellet eller en
samtale med en kamerat. Skritt for skritt har Alexander Berg
blitt enda sikrere – både i troen og på
seg selv.
– Første gang jeg skulle lede en
andakt gruet jeg meg forferdelig. Jeg var redd for å
prate om noe bare jeg tenkte på, men så kom jeg
frem til at noen kanskje trengte å høre det likevel,
og hoppet i det. Det er sånt du vokser veldig på,
sier Alexander.
Det siste året har IT-studenten vært leder for
KRIK (Kristen Idrettskontakt) i Bergen, hvor unge voksne jevnlig
møtes for en salig blanding av innebandy, basket, skiturer,
sosialt samvær og ord for dagen.
FORBILDE
Alexander har alltid vært kristen. Med en mor som var
søndagsskolelærer hjemme i Ålesund, ble
han tidlig inspirert til å være med og lede. Under
konfirmasjonstida tok han et valg, og siden det har han hatt
dager hvor han har fått bekreftet valget og tatt et
skritt videre.
– Jeg hadde nok levd ganske likt om jeg ikke var kristen.
Likevel gir troen meg et enda større grunnlag for å
leve det livet jeg gjør, forteller Alexander. Fordommer
i studentmiljøet er det lite av. Han og vennene smiler
av folk som med litt alkohol innabords blir mer frimodige
og bedyrer at det er «så kjekt at de vil være
med på fest selv om de ikke drikker». Selv kan
Alexander godt ta seg en øl med kompiser, men som forbilde
for yngre mennesker og leirdeltakere, prøver han å
kjøre stilen med at du kan være tøff uten
å drikke.
FOTSPOR
Mange føler behovet for en Gud ofte er størst
når man har det vanskelig.
– Du velger å tro på at det er han som
har båret deg gjennom livet, begynner Alexander. Plutselig
kommer han på en liknelse som er «nesten litt
klisjé og typisk sånn som henger rundt på
jenterom og toaletter», men som er veldig beskrivende:
En person går over en strand og ser seg tilbake. Stranda
er et bilde på livet, og personen ser to par fotspor,
men i de periodene personen har hatt det vanskelig, er det
bare ett par. Personen spør derfor Gud hvorfor han
ikke har vært der i de vanskelige periodene, og Gud
svarer at da er det ikke personen selv som har gått,
men Gud som har båret ham videre.
– Artig å bli minnet på den, smiler Alexander.
Han forteller at da han var yngre lurte han veldig på
det med bønn. Han ba aftenbønn, bordbønn
og Fader Vår, og trodde at Gud forhindret at bilene
kjørte på ham, men det tok ganske lang tid før
han forsto at han fikk svar på bønnene. Nå
ser 27-åringen på bønn som en samtale mellom
ham og Gud, hvor det er like viktig å takke for de bra
tingene som å be for de vanskelige.
Alexander har både kristne og ikke-kristne venner,
men deltakelsen på KRIK og i menigheten Salem gjør
at den kristne andelen stadig øker.
– Det er nesten et ønske å få flere
venner som ikke er kristne. Det er jo dumt å mure seg
inne, og selv om jeg ikke er noen «turbokristen»,
skulle jeg noen ganger ønske jeg lykkes i å bringe
videre ting som har betydd veldig mye for meg, sier han.
Tekst: STINE HELGESEN / stine@studvest.no
Foto: HÅKON EIKESDAL / hakon@studvest.no
Gud på Høyden - død eller levende?
Religionsviterne svarer:
HVA ER RELIGION?
Ingvild Gilhus: – Religion et mangfoldig fenomen. Det
kan være lengselen etter det grensesprengende, et rent
underholdingsbehov eller gleden ved ritualer.
Einar Thomassen: – Religion er uklart i prinsippet,
og det er verken mulig eller egentlig interessant å
markere grensene. De religiøse definerer sin egen religion
etter de mønstre som allerede finnes i samfunnet. Religionen
gir mening og struktur i tilværelsen. Den tilbyr et
fast holdepunkt og kan skape ny stabilitet.
Karstein Hopland: – Religion også kan utgjøre
en form for kompensasjon for mangler i livet. I tillegg er
den en del av det kulturelle rammeverk og de samfunnsmessige
koder man orienterer seg i forhold til.
HVORFOR SØKER STUDENTER MOT RELIGION?
Gilhus: – Ungdom er i en søkende fase i livet.
Det at man som student oppsøker nye religiøse
bevegelser henger sammen med at man som student får
veldig mange tilbud om mye. Religion er et av disse.
Thomassen: – Religion også kan ha et element
av nettverksbygging. I en nettverksfattig tilværelse
med underskudd på sosialt miljø er man også
mer mottakelig for påvirkning. En motvirkende faktor
være den intellektuelle skepsis som følger av
en universitetsutdannelse.
Hopland: – Studenter er i en situasjon hvor identitet
og tilhørighetsbehov er viktig og hvor man har praktisk
og mentalt overskudd til å være opptatt av de
store spørsmål. Bakgrunnen er bestemmende for
hvor man søker, som for eksempel om man er oppvokst
i et religiøst hjem. Likevel vil tilbudet avgjøre.
RELIGION FØR OG NÅ?
Gilhus: – Moderne religion er preget av en utforskende
holdning der mange prøver seg frem.
Thomassen: – Et nytt aspekt ved religionsutøvelse
i vår tid er fravær av organisering. Religiøsiteten
er individuell og preget av ens egen søken etter det
som fungerer. Man kan derfor definere seg som religiøs
uten å definere seg som tilhører av en religion.
Det er en mer utbredt tendens til karismatisk nyfundamentalisme
blant ingeniører og naturvitere enn blant humanister.
Forklaringen kan finnes i at humanister gjennom sin utdanning
er vaksinert mot den naive oppfatningen av tekst som kan ligge
til grunn for dette. Sammenlignet med studenttilværelsen
på 70-tallet er det nok mer legitimt å være
religiøs som student i dag. Da var man rar hvis man
var religiøs. Den store tilstrømningen til religionsvitenskapelig
institutt må uansett bety at studenter oppfatter religion
som viktig. Men jeg tør ikke si om dette betyr at studenter
er blitt mer religiøse.
Hopland: – Man har antatt at religion etter hvert ville
bli mindre utbredt og få en svakere status. Men jeg
har inntrykk av at en slik sekulariseringstese ikke har slått
til, og at religion har fått en viss renessanse.
Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no
|
