Treningsglede
Jeg elsker å trene. Ja, men jeg gjør jo faktisk
det!
Så hvorfor trener jeg ikke da? Jeg har da alle forutsetninger
for å være innehaver av 1 stk. veltrent kropp.
Jeg er medlem på Vektertorget og har klippekort på
Sentralbadet. Er omgitt av fjellveier i kilometervis, og
Syv Søstre ligger klare til å bestiges. Jeg
har ennå ikke latt meg lede inn i den fryktede tidsklemma,
så tid er det nok av. Blautfeithet skulle være
en motivasjon mer enn en hindring, og at latskapen tar overhånd
er ingen holdbar unnskyldning. Så hvorfor trener jeg
ikke da?
Sentralbadet. Betjeningen er bisk, prisene stive og jeg
er iført det mest kompleksaksellererende plagget
verden har fostret. Vannet er kaldt og bassenget sprengfullt
av speedoer og håravfall. Men jeg elsker jo å
svømme.
Badedrakttraumer med beske røtter i ungdomsskolens
tvangssvømming spøker i undebevisstheten.
Da kunne man lyge på seg klorallergier og kronisk
menstruasjon, men nå er det ikke en overbehåret
svømmelærer man lurer. Kun seg selv.
Flertallet av bassengsliterne har tilsynelatende misforstått
konseptet benspark, hvilket resulterer i diverse blåmerker,
nispruting og nær-drukningsopplevelser. Ingen av delene
medfører nevneverdig effektivitet i rekkene.
Selvsagt havner man bak en evolusjonelt utfordret fortidslevning
med så prekær mangel på fremdrift at det
stadig foreligger overhengende fare for front-mot-front-kollisjon
med 65 år gamle testikler. I tillegg er det umulig
å ikke undre seg over hvor stort kvantum kroppsvæsker
man faktisk gulper i seg per tilbakelagt lengde.
Vektertorget. Stram svettelukt ligger som en klam hinne
over treningsapparater og oppblåste buns of steel.
Midt oppi denne pølen av svette prøver folk
utrolig nok å sjekke hverandre opp. Mer utrolig er
det at det faktisk lykkes. Køhelvete og saueflokkmentalitet.
Altfor mye folk. Altfor mye lyd. Amper frustrasjon over
å møte opp 30 minutter før time.
Et overgiret menneske høy på endorfiner spretter
rundt i et farlig tempo og avslører raskt min fullstendige
mangel på koordinasjon. Melkesyra tar kvelertak på
muskler jeg ikke ante at jeg hadde. Armer og ben inntar
en ukontrollerbar utakt, og å deise inn i deler av
saueflokken så svetten skvetter er en uunngåelig
konsekvens. Når blodslitet er over venter en herlig
fotsoppinfisert fellesdusj.
Joda, jeg elsker å trene. Men det er en sannhet med
modifikasjoner.
