Skal bygge rakett
I juni 2006 skytes Spirit III opp fra Andøya rakettskytefelt. Til høsten starter studenter i Bergen byggingen av raketten i samarbeid med NASA. INSTRUMENTMAKER. Torgeir Bjørndal skal lage en såkalt aspektsensor til raketten Spirit III. Andre UiBstudenter skal lage diverse detektorer.
Foto: TROND A. SØRÅS |
Tekst: VEMUND JENSEN
– Jeg håper jo jeg får dingsen til å virke da. Men det er ingen som
har gjort dette før, sier Torgeir Bjørndal. Han er masterstudent ved
seksjon for romfysikk ved Universitetet i Bergen. Og dingsen han
snakker om er en solhorisontmåler...
Eller aspektsensor, slik førsteamanuensis ved seksjonen Kjell
Brønstad påpeker. Han er koordinator for prosjekt-ESPRIT her i Bergen.
Han peker og forklarer hvordan denne sensoren vil være orientert slik
at man hele tiden skal vite hvilken vei raketten peker.
DETEKTOR
Vi er inne på en lab i Fysikkbygget. Brønstad og overingeniør Svein
Njaastad viser oss noen av de måleinstrumentene som Bjørndal sammen med
tre til fem andre studenter skal bygge til raketten Spirit III.
Raketten skal sendes opp sommeren 2006. Inni kommer det til å være
både partikkeldetektorer, røntgenstråledetektorer og den allerede
nevnte aspektsensoren - alt laget av studenter fra Bergen. I tillegg
lager studenter fra Universitet i Oslo og Høgskolen i Narvik ved siden
av studenter fra Penn State University i USA andre instrumenter, før
NASA setter det hele sammen inni Spirit III og til værs det bærer.
Prosjektet har som mål å undersøke hva som skjer i ionosfæren og
magnetosfæren. I ti-femten minutter kommer forskerne til å motta
resultater fra raketten før den fra 200 kilometers høyde igjen styrter
mot jorden og lander et sted ute i havet, 400-500 kilometer utenfor
Andøya.
FIASKO KAN VÆRE SUKSESS
Men de vitenskapelige resultatene er kun en bonus. Hovedmålet er å gi studentene praktisk erfaring.
– Det er veldig praktisk arbeid. Jeg får lage noe som skal brukes i
en rakett. Så får de som skal bruke dataene se om det virker, sier
masterstudent Bjørndal.
Og det er ikke småtteri instrumentene hans skal tåle. Raketten som
med bæreenheten alt i alt blir et sted mellom 15-20 meter kommer til å
være oppe i en hastighet på opp mot 3000 meter i sekundet når andre
motor er utbrent. Det innebærer en belastning på 14-15 g på det verste.
– Du er ikke redd for fiasko da?
– Det er jo mulighet for det...begynner Bjørndal før førsteamanuensis Brønstad igjen avbryter:
– Det er jo der vi kommer inn i bildet. Uansett, de fleste prosjekter går bra. Og feil lærer man jo av.
28.04.04
|
