Studier som meditasjon
Siden han var 12 år har Maung vært avhengig
av at folk gir han det han trenger av mat. Da han kom fra Bangladesh
til Norge for nesten to år siden måtte han skaffe seg et par
sko og en jakke, og lære seg å lage mat.
 TIGGERMUNK.
Maung Marma er munk innenfor hinayana-tradisjonen, den vanligste
buddhistiske retningen i Sørøst-Asia. Han bor på Fantoft og
studerer sosialantropologi på Universitetet i Bergen.
Foto: TROND A. SØRÅS
Tekst: FRODE
ANDERSEN
– Mahayana-buddhister spiser ikke kjøtt eller fisk. Men vi
hinayana-buddhister kan spise begge deler. Som tiggermunk
er jeg uansett vant med å leve av det andre mennesker vil
gi meg, og da har jeg ikke noe valg. Men vi kan ikke ta liv
selv. Vi kan ikke påføre en annen skapning lidelse. Da får
vi dårlig karma.
IKKE AKKURAT GLASURGENERASJONEN
Som buddhistisk tiggermunk bodde U Thowai Maung Marma i forskjellige
klostre i mange år. Han er fra en liten landsby i Bangladesh,
der han begynte opplæringen som munk allerede i en alder av
ni. Da han var 12 flyttet han inn i et kloster, og brukte
fra da av tiden til å studere, meditere og hjelpe syke og
gamle i lokalmiljøet. Sport og lignende fritidsaktiviteter
var ikke tillatt. Klosteret ble forsynt med mat fra lokalbefolkningen,
som ser på munkene som hellige. Nå som han studerer i Norge,
og får stipend til dette, bruker han av disse pengene til
sitt daglige brød, men han har fortsatt få eiendeler.
– På hybelen min har jeg bare bøker, bøker, bøker. De fleste
har jeg fått av venner eller av fakultetet, eller lånt dem
på biblioteket. Jeg har også en CD-spiller og noen få CD-er
som jeg fikk av en venn, og et kamera jeg har kjøpt på salg.
BAD KARMA
– Karma er handlingene dine. Om du utfører en handling som
er bra for verden, får du god karma. Om du utfører en handling
som er ødeleggende for verden, får du dårlig karma. Og karmaen
slår alltid tilbake på deg.
Maung forteller en historie om en gang Buddha var syk. En
av Buddhas disipler ønsket å hente rent drikkevann til han,
men vannet ble hele tiden skittent akkurat idet han skulle
ta det med seg. Da han kom tilbake til Buddha uten drikkevann,
ble han spurt «Hvorfor har du ikke med drikkevann til meg?».
Da Buddha fikk høre hva som hadde hendt svarte han: «Ta med
det vannet til meg. Jeg må drikke det. I et av mine forrige
liv var jeg en kalv, og en gang sto jeg i en bekk. Min mor
sto lenger nede i elva og drakk. Vannet hun drakk hadde vasket
meg, og var derfor ikke rent.»
STILLE STUNDER
Maung kom til Norge fordi det var lettere å få stipend til
videre studier her. Han er nå i sitt fjerde og siste semester
av et masterstudie i sosialantropologi. De siste årene har
livet vært noe annerledes enn i klosteret i Bangladesh.
-Nå som jeg er i Norge og studerer, blir det ikke så mye
tid til meditasjon. Det trengs uansett ikke. Hjemmefra er
jeg vant til å ha folk rundt meg hele tiden, og meditasjonen
blir en fredelig stund. Da er jeg alene, og konsentrerer meg.
Nå bor jeg alene på en hybel på Fantoft, og sitter mye for
meg selv og leser. Det blir et substitutt. Jeg får den rolige
stunden jeg trenger.
Når semesteret er ferdig i juni, reiser Maung tilbake til
klosteret i Bangladesh. Familien hans vil at han skal gifte
seg, men selv vil han gjøre ferdig studiene. Nå er det er
11 år siden han ble ordinert som munk.
– Jeg vet ikke om jeg kommer til å gå i munkekledning hele
mitt liv, men så lenge jeg gjør det, har jeg ikke en gang
lov til å si at jeg ønsker å gifte meg en gang i framtiden.
Tekst: EIRIN EIKEFJORD / eirin@studvest.no
|
