IDE2014 - Offentlighet, ytringsfrihet og politiske idéer rundt 1814
Kort om emnet
I den norske Grunnloven som ble laget på Eidsvoll våren 1814 ble det blant annet slått fast at ”trykkefrihed bør finde Sted” og at ”Frimodige Ytringer, om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand, ere Enhver tilladte” (§100). Siden har ytringsfrihet og en diskuterende offentlighet blitt selvfølgelige bærebjelker i moderne demokratier. Men hva er offentlighet? Og hvordan utviklet tankene om ytringsfrihet seg? Hvorfor skulle ikke jøder ha adgang til riket? Og hva innebærer folkesuverenitet?
Emnet utforsker intellektuelle og institusjonelle forutsetninger for noen av de politiske ideene som ble nedfelt i den norske grunnloven. Det tar for seg utviklingen av en diskuterende offentlighet og av sentrale politiske ideer både i Europa og i Danmark-Norge forut for 1814. Pensum gir historisk oversikt og presenterer ulike teoriretninger i forskningen på utviklingen av offentlighet og politisk tenkning. En del av pensum vies primærtekster som gir ulike eksempler fra offentlighetens og den politiske tenkningens historie, også i Danmark-Norge.
Hva lærer du?
Med fullført emne har du tilegnet deg:
- kunnskap om idéhistoriske forutsetninger for viktige politiske prinsipper i 1814-grunnloven
- evne til å redegjøre for ulike teoretiske tilnærminger til offentlighet og ytringsfrihet i historisk perspektiv
- evne til å lese og analysere primærkilder fra 1700- og 1800-tallet og vise deres historisitet og idéhistoriske betydning
I tillegg får du:
- utviklet evnen til å skrive idéhistoriske tekster,
- erfaring med å diskutere fagstoff muntlig i grupper
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i StudentWeb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Vi vil våren 2014 ha en seminargruppe som skal gå på engelsk og en som skal gå på norsk (forelesningene skal uansett gå på engelsk). Utvekslingsstudenter vil bli prioritert til seminargruppen som går på engelsk. Studenter som kan godt norsk kan risikere å bli flyttet til seminargruppen med norsk som fellesspråk ved stor pågang til den engelskspråklige seminargruppen.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at du tar emnet i siste del av bachelorgraden og at du har tatt IDE1101 - Antikkens og middelalderens tenkning, IDE1102 - Tidlig moderne europeisk tenkning og IDE1103 - Europeisk tenkning fra romantikken til i dag. For deg som ikke har fagfordypning i idéhistorie forventer vi at du har kunnskaper tilsvarende disse emnene.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot IDE4014 - Offentlighet, ytringsfrihet og politiske idéer rundt 1814
Undervisning
Undervisningen består av 10 dobbelttimer forelesninger, opptil 4 dobbelttimer gjesteforelesninger og 5 dobbelttimer seminarundervisning (En gruppe har seminarene på norsk, en gruppe har seminarene på engelsk.)
Vi forventer at du møter til undervisningen og at du deltar aktivt i seminargruppene.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen som du henter ut og leverer i Fronter.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Oppgaveteksten vil foreligge på norsk og engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Syk hele eksamensperioden? – Hvordan søke utsatt eksamen
Syk deler av eksamensperioden? – Hvordan søke utsatt innlevering
Tilrettelagt eksamen
En student som har en funksjonshemning og/eller kroniske eller akutte helseproblemer som fører til vesentlige ulemper i eksamenssituasjonen i forhold til andre studenter, kan søke om tilrettelegging ved eksamen. Mødre som ammer kan søke om tilleggstid på eksamen.
Evaluering av emnet
Alle rapporter fra periodisk evaluering av emner ved IFIKK er samlet på instituttes studiekvalitetssider