English »- Barnets opplevelser på de første trinn kan være bestemmende for hele skolegangen, for selvbilde og for trivselen. For noen barn betyr det å begynne på skolen vekst og glede, mens for andre betyr det stagnasjon og fortvilelse, sier Thorsen.
Spesielle behov
Sammen med forskerkollegene Inger Kristine Løge, Inge Bø og Heidi Omdal ved Universitetet i Stavanger har hun sett på hva skole, barnehage og foreldre ønsker å utveksle av informasjon om barnet ved overgangen fra barnehage til skole.
I 2002 og 2003 gjennomførte de fire forskerne en undersøkelse ved tre skoler i Oslo, på tilhørende barnehager og blant foreldre til elever på første trinn.
- Alle var enige om at det viktigste var å utveksle informasjon om barnas spesielle behov, om de hadde sosiale eller emosjonelle vansker, forteller Inge Bø.
- Også sosial kompetanse, som sosial fungering, språk og samspill med andre barn og voksne, var noe både barnehage, skole og foreldre var opptatt av å vite noe om, sier Løge.
Samme ønske
- Skolen mente videre at det var viktig å få informasjon om barnas utvikling og anlegg, deres kunnskaper og evner. Foreld-rene på sin side ønsket snarere å gi skolen informasjon om barnas familiebakgrunn og forventninger til skolen, forteller Thorsen.
Ifølge undersøkelsen svarte skole og barnehage ofte det samme på spørsmål om hvilken informasjon det var viktig å få og gi.
- Funnene våre tyder på at alle tre grupper synes det er viktig med en god overgang for barnet. Vi finner at skolen veldig sterkt
ønsker å få informasjon, og at barnehage og foreldre ønsker å gi skolen informasjon, sier Bø, som mener dette er til det beste for barnet.
Skolemodenhet
Forskerne er opptatt av at alderen for når barnet begynner på skolen, har endret seg. Mens det tidligere var slik at barnet beg-ynte på skolen det året det fylte sju, begynner barnet i dag på skolen når det blir seks.
- Før i tida ble skolemodenhet forstått slik at det var barnet som skulle være motivert for skolen og ha evner og ferdigheter til å mestre skolens krav, sier Bø, og fortsetter:
- Vi har imidlertid tatt utgangspunkt i at barnet blir skolemodent i et samspill mellom barnets iboende evner og det som omgir barnet, som familie, barnehage og nærmiljø.
- Tidligere var det også mer fokus på barnets akademiske fer-digheter. Den sosiale fungeringen ble det snakket mindre om. I vår undersøkelse finner vi at dette har snudd, sier Løge, som legger til at deres undersøkelse ble gjennomført før Kunnskaps-løftet og dagens nye satsing på barns ferdigheter og evner.
Begge deler
De tre forskerne har liten tro på at det kun er det ene eller det andre som er til det beste for barnet. De mener det er viktig at barn i dag får utviklet både sosiale og kognitive evner.
- Barn må få lov å være barn. Skolens oppgave med å tilføre mer kunnskap til samfunnet må ikke overstyre barnets behov for å være barn, sier Thorsen.
Løge og Bø er enig.
- Barn lærer jo også når de er barn. De utforsker ting, og de er nysgjerrige. Det viktigste vi voksne kan gjøre for barn, er gi dem positive erfaringer og varierte opplevelser, avslutter de.
