Samspill og innovasjon i olje- og gassektoren

Beregningene er gjort av Oljeindustriens Landsforening (OLF) i 2006. En omfattende undersøkelse utført av Petoro bekrefter milliardgevinstene, og anslår at bruken av integrerte operasjoner har gitt en gevinst på om lag 15 milliarder kroner i perioden 2004-2006.

– Med dagens tempo når vi ikke målet om gevinstpotensialet på 250 milliarder kroner innen 2015 uten at det gjøres noen grep. Det krever mye langsiktig forskning å hente ut dette potensialet, sier viseadministrerende direktør Martin Gjelsvik ved International Research Institute of Stavanger (IRIS).

Samspill om innovasjon
Sammen med forskerkollega Petter Westnes ved IRIS har Gjelsvik skrevet rapporten «Samspill om innovasjon i petroleums-næringen», som er en studie av integrerte operasjoner på norsk sokkel.
Den ferske rapporten ble presentert på Stavangerkonferansen ved Universitetet i Stavanger 4. september i år. Hensikten med studien er å belyse hvor viktig et velfungerende samspill mellom bedriftene og utdannings- og forskningsinstituttene er for innovasjon og verdiskaping i norsk petroleumsindustri.

– Den norske petroleumssektoren kjennetegnes av tillit og samarbeid. Det viser igjen i forskningen her, som i langt større grad enn for eksempel på britisk sektor gjøres i sam-arbeid med næringen, sier Gjelsvik.
I følge den nye rapporten har to av tre selskaper innen olje- og gassnæringen i Norge samarbeid med universiteter og forsknings-institusjoner.

Nasjonale tall innhentet fra stiftelsen NIFU STEP viser at i gjennomsnitt 23 prosent av de næringsrettede forskningsprosjektene i perioden 2000-2002 ble utført i samarbeid med næringslivet, mens sammenlignbare tall fra petroleumsforskning viser at nesten 80 prosent av forskningen skjer i samarbeid mellom industrielle aktører og utdannings- og forskningsaktører.

Integrerte operasjoner
Omfanget av samspillet mellom næringslivet og FOU-aktørene i den norske petroleums-næringen er omfattende og har gitt gode resultater. Rapporten peker likevel på et betydelig forbedringspotensial når det gjelder utvikling og implementering av integrerte operasjoner på norsk sokkel.

– Integrerte operasjoner er som skapt for norske forhold, men det krever mer tverrfaglig kompetanse, noe som er mangelvare i -petroleumsnæringen i dag, sier Gjelsvik.

En måte å løse dette problemet på er, i følge forskeren, at universitetene tar på seg en mer sentral og aktiv rolle gjennom langsiktig forskning og ved å tilby tilrettelagte studieløp.

– Universitetene kan bidra til å fjerne en av flaskehalsene ved å bidra til å øke ut-dannings-kapasiteten.

I følge Gjelsvik trenger næringen flere personer med endringskompetanse og tverr-faglig kompetanse.

Han mener universitetene må tenke strategisk og velge områder hvor de skal være spesielt flinke. Dette forutsetter imidlertid langsiktig og forutsigbar finansiering.

Barrierer
Men det finnes også barrierer, ifølge Gjelsvik.

Forretningsverdenen og den akademiske forskningsverdenen opererer med svært forskjellige tidsperspektiver. Selskapene har dårlig tid i sitt utviklingsarbeid med å skape seg et forsprang i markedet, i ny teknologi og i praktiske løsninger, mens forskerne arbeider etter et lengre tidsperspektiv og i større grad er opptatt av publiserte artikler.

Mangel på interne ressurser og insentiver er en annen barriere.

– Noen selskaper synes rett og slett ikke det er verdt å samarbeide med utdannings- og forskningsinstitusjoner fordi det er for usikkert hva de får igjen for det. I tillegg kan det være at de mangler ressurser internt til å følge opp dette arbeider, sier Gjelsvik.
Den kommersielle vridningen av -forskningen ved universitetene og -forskningsinstitusjonene de senere årene er også blitt et spørsmål om forretnings-hemmeligheter og penger. Det handler i stor grad om 
å beskytte rettigheter og patenter.

– Universitetene skal også kommersialisere sin -forskning, men de må avklare med sine oppdragsgivere hvilken rolle de skal påta seg. Enkelte selskaper kan være i tvil om de møter en samarbeidspartner eller en framtidig konkurrent.

 Kommersialiseringen må derfor organiseres på armlengdes avstand fra den regulære forskningsaktiviteten. For universitetene er dette en læringsprosess. Det finnes mange grelle eksempler på at dette kan gå galt, for eksempel innenfor forskning i medisin og farmasi.

Tekst: Cecilie Wathne
Foto: Elisabeth Tønnessen