English »Vi finner ham i lokalene til Logometrica AS, der han er travelt opptatt med å ta noen telefoner. Datteren, som også jobber hos Logometrica, finner fram kaffe til oss.
I familiefirmaet jobbes det med å utvikle diagnostiske lesetester og kartleggingsmateriell til bruk i arbeidet med barn, unge og voksne med dysleksi og andre lesevansker. Høien tilbyr blant annet dysleksikurs til ansatte i bedrifter. Nå sist hos Aarbakke på Bryne.
Det er tydelig at Høiens entusiasme for dysleksivansker har smittet over på familien. Kona Ingrid har skrevet bok om emnet, mens datter og svigersønn står på for firmaet.
– Jeg har en tålmodig kone. Hun håper nok snart jeg skal få en vanlig arbeidsdag fra ni til fire. Jeg pleier å være på Logometrica to til tre dager i uka, og ellers deltar jeg på en del kurs og konferanser. Det er ikke alltid like greit å ha en mann som bruker all sin tid til leseforskning, smiler Høien.
Ble oppfattet som dumme
Torleiv Høien snakker om lese- og skrivevansker med en sånn entusiasme at du blir
berørt. Han har flere svar på hvorfor han ble interessert i nettopp dysleksiforskning.
– Som lærer i grunnskolen opplevde jeg at det var elever som hadde gode evner, men som ikke fikk til å lese. Problemet ble gjerne bare avvist med en forklaring om at elevens far hadde vært akkurat lik, sier Høien.
– Kommer du til kort i lesing, virker det inn på all læring. Da er det lett at andre oppfatter deg som dum. Det var ofte det som skjedde før. Når jeg jobbet som skolepsykolog, viste det seg at de fleste som ble henvist til oss på grunn av lærevansker, hadde lesevansker, forteller han.
Ifølge Høien var forståelsen for dysleksi ikke særlig utbredt på slutten av 70-tallet. Det er først i løpet av de siste 15 årene at framgangen har vært stor når det gjelder forskning på området.
– Nå har dysleksi kommet mer inn i lærerutdanningen. Lærerne vet mer om dette. Jeg skulle likevel ønske at fokuset var enda større på temaet i utdanningen.
Fra brakke til senter
Høien forteller at det hele begynte i en brakke ved siden av den tidligere Lærerhøgskolen.
– Finn Egil Tønnesen og jeg var i en avdeling som skulle drive med forskning, informasjon og etterutdanning. Ut fra arbeidet som ble gjort der, vokste ideen om å starte et eget senter for leseforskning, forteller den pensjonerte professoren og fortsetter:
– Da vi senere flyttet over i driftsbygget, ble båndene til lærerhøgskolen svakere. Den daværende Høgskolen i Stavanger ønsket å knytte oss nærmere høgskolesystemet. Uten støtte fra administrasjonen på høgskolen hadde vi aldri kommet dit vi er i dag.
– Kjell Arholm og Arne Rettedal var kloke menn. Deres mål var å få et universitet i Stavanger. Dermed var det behov for høyere kompetanse knyttet til miljøet. De så at Senter for leseforsking kunne bidra til dette og var begge med og støttet arbeidet vårt, forteller Høien, som legger til at Stiftelsen Dysleksiforskning ble startet for å støtte opp om leseforskningen på Ullandhaug.
Glad for anerkjennelse
Fredag 24. august ble Torleiv Høien slått til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sitt arbeid som leseforsker, for etableringen av Lesesenteret og for arbeidet i stiftelsen Dysleksiforskning.
I mai fikk han beskjed om at styret i Stiftelsen Dysleksiforskning og flere i forskermiljøet hadde stått bak en søknad, og at han var utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavsorden.
– Det skulle jo holdes hemmelig, men jeg fikk si det til kona. Til andre kunne jeg bare si at de måtte holde av dagen fordi det var noe kjekt som skulle skje, sier den nyutnevnte ridderen.
– Hva tenkte du da beskjeden kom?
– Ja, si det. Jeg ble jo veldig overrasket og måtte slå opp for å finne en forklaring på hva ordenen var. Vi hører jo av og til om Kongens fortjenestemedalje i gull, men da jeg slo opp, fant jeg ut at det jo er to ordener som er høyere, sier Høien.
– Først og fremst ser jeg på utnevnelsen som en anerkjennelse for det arbeidet jeg har gjort. Det har vært både motvind og medvind på veien fra vi etablerte Senter for leseforsking i 1989 og fram til i dag. At arbeidet blir anerkjent på en slik måte, setter jeg stor pris på.
Videre forskning
Når Torleiv Høien ser framover, ser han for seg mer jobbing med lese- og skriveforskning. Den travle pensjonisten vil alltid bruke den tiden han har på sin livsoppgave.
På spørsmål om hva Lesesenteret og leseforskningen bør fokusere på i framtiden, svarer han:
– Jeg tror det er viktig at Lesesenteret fortsetter å være et senter med høy kompetanse- innenfor spesialpedagogikk. For å klare det, må senteret holde kontakten med skolene og elevene som har problemene, sier Høien og fortsetter:
– Jeg er også glad for at lingvistikken har fått en større plass, og at andre og nye komponenter er kommet inn. Men det å yte tjenester for og holde kontakten med folk i «det virkelige liv», er og blir uhyre viktig, konstaterer han.
– Det er også mulig at det spesialpedagogiske miljøet på Universitetet i Stavanger skulle vært enda mer integrert i universitetsorganisasjonen. Kanskje ville det vært naturlig med et spesialpedagogisk institutt, mener Høien.
