English »Norge er i verdensklasse innenfor fiskeoppdrett og produserer rundt 40 prosent av all oppdrettslaks. Forskermiljøet ved UiS som jobber med sjømat, følger nøye med på utviklingen i sjømatnæringen.
– Det viktige med forskning på global basis er at vi får tilgang på kunnskap som vi ellers ikke ville fått, sier de to professorene Frank Asche og Ragnar Tveterås ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging.
De er faglige drivkrefter i forskningsmiljøet rundt sjømat ved UiS. Ambisjonene de har, er høye.
– Vi ønsker at Universitetet i Stavanger skal være det ledende fagmiljøet i verden på økonomisk analyse av sjømatmarkeder og markedsføring av sjømat, sier Asche.
Som eneste institusjon i landet tilbyr UiS også et masterstudium i ledelse og markedsføring av sjømat. Studiet er en spesialisering innenfor en mastergrad i økonomisk-administrative fag.
Internasjonal næring
Havbruksnæringen er en internasjonal næring der Norge er en viktig aktør. Nesten 600 000 tonn laks, eller 40 prosent av verdens oppdrettslaks, produseres her til lands. Mer enn 95 prosent av fisken eksporteres, enten som hel fisk eller fillet.
– På bakgrunn av disse tallene er det åpenbart at forskningen vår må skje i samarbeid med andre internasjonale forsknings-institusjoner, sier Tveterås.
Viktigheten av samarbeid på tvers av landegrenser innebærer at sjømatforskerne ved UiS bruker en god del tid på opphold i utlandet, deltakelse på internasjonale konferanser og bygging av nettverk med forskere fra andre land.
Forskerne bidrar også internasjonalt gjennom å vurdere artikler og være redaktører i internasjonale tidsskrift. I tillegg holder forskerne et høyt aktivitetsnivå både innenfor forskning og publisering.
– Vi er nok det miljøet i Norge som publiserer mest per hode på sjømat, slår Frank Asche fast.
Nettverk viktig
Sjømatforskerne ved UiS mener de er avhengig av internasjonale nettverk for å kunne styrke sin egen kompetanse. Per i dag består nettverket deres av forskere ved universiteter i USA, Storbritannia, Australia, Chile, Canada, Frankrike, Portugal, Sverige, Danmark, Island og Finland.
– Vi treffer stadig forskerkolleger fra andre land på konferanser og seminarer. Det er en viktig møteplass. Samtidig som vi drar til utlandet, inviterer vi også til konferanser og seminarer her på UiS. Da bruker vi gjerne våre internasjonale kolleger som gjesteforelesere, forteller Tveterås.
Han trekker fram kunnskap om markedsføring som et område der forskningsmiljøet ved UiS har hatt stor nytte av sine inter-nasjonale kontakter.
– I matvareindustrien er mye av markedsføringen generisk. Det vil si at industrien går sammen om å markedsføre de gode egen-skapene til laks generelt, framfor at hver aktør markedsfører seg selv og sitt varemerke, forklarer Tveterås, og trekker fram Lerøy laks som et eksempel.
– I USA brukes det én milliard dollar på generisk markedsføring hvert år. Oppdrettsnæringen har likevel behov for mer kunnskap om denne typen markedsføring. Derfor fikk sjømatmiljøet ved UiS i oppgave å gjøre en utredning på dette, sier Tveterås.
Forskerne i Stavanger løste oppgaven ved å knytte til seg andre forskere fra University of Rhode Island og University of Alabama i USA, og fra University of Stirling i Storbritannia. Dette ble gjort for å dra nytte av den kunnskapen de amerikanske og britiske forskerne har om markedsføring og om sine lands markeder.
Prosjekter på tvers
UiS-forskerne har også andre eksempler på prosjekter der de har trukket veksler på internasjonale forskerkolleger. Blant dem er
et EU-finansiert prosjekt om europeeres holdninger til økologisk mat og økologisk oppdrettsfisk.
– I dette prosjektet jobbet vi sammen med forskere fra Danmark, Storbritannia, Frankrike og Spania om å sette ned diskusjons-grupper i hvert land. Prosjektet krevde såpass mye språk- og kulturkunnskap at det vanskelig kunne vært gjennomført uten et allerede eksisterende nettverkssamarbeid, sier Tveterås.
Et annet tema som står i fokus for forskningen ved UiS, er inntektsfordeling i verdikjedene for sjømat. Det vil si hvor stor andel av inntektene som går til fiskere, mellommenn og supermarkeder.
I følge UiS-forskerne er dette en viktig problemstilling ettersom fisken ofte kommer fra næringsfattige regioner.
– Vi skrev nettopp en rapport på dette temaet sammen med kolleger fra Universitetet i Akureyri og den Kongelige Danske Veterinær- og Landbrukshøjskole. Rapporten ble nylig publisert av FNs matvareprogram, forteller Frank Asche.
Gjensidig utveksling
Ved å løfte blikket mot verden får UiS-forskerne stadig tilgang til ny kunnskap.
– Ved å høre til i et internasjonalt nettverk kan vi dra nytte av ny kunnskap på et veldig tidlig tidspunkt, poengterer Asche.
Han mener det da er viktig med gjensidig utveksling av kunnskap.
– Dette forutsetter at vi publiserer aktivt og skaper oss et renommé som gjør at vi er interessante for andre forskere, sier han, og legger til:
– For å vekke andre forskeres nysgjerrighet, er det en fordel å kunne delta på så mange konferanser som mulig. Jeg har gjerne ti utenlandsopphold hvert år hvor jeg deltar på konferanser og opprettholder nettverk, sier Asche, som til neste år drar til University of Rhode Island med vikarstipend.
Det samme gjelder for Tveterås. Nylig var han på et to måneders opphold på Davis-campusen ved University of California, hvor han tok deler av doktorgraden sin. Siden den gang har han besøkt universitetet i California hvert år.
Like viktig som å besøke forskere i utlandet, er det at forskere fra andre land kommer til Stavanger, mener de to sjømatforskerne ved UiS. Til nå i år har Universitetet i Stavanger hatt besøk av sjømatforskere fra University of Rhode Island, Universitetet på Akueyri, New York State University, University of California og University of Portsmouth.
Tekst: Egil Rugland
Foto: Elisabeth Tønnessen
