Om UMB
Utdanning
Forskning
English
Universitetet for
miljø- og biovitenskap
Institutt for matematiske realfag og teknologi

Hovedsiden

Om IMT
Finn Fram i TF

Studier ved IMT
Lærerutdanning(PPU)

Forskning ved IMT
Om forskningen

Kretsløpsteknologi
Beregningsorientert biologi
Bioproduksjonsteknikk
Geomatikk
Læring i naturbruk og naturfag
Design, produktutvikling og nyskapning

Ting i tiden
Fornybar energi
Fiskelaboratoriet
Bygninger ved UMB 1859-2009

Været på Ås (FAGKLIM)
Verkstedstjenester/ utstyrsproduksjon

Nyhetsarkiv

Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT)

Værmålinger i halvannet århundre

Trond Solem

UMBs klimastasjon FAGKLIM har flere av Norges lengste måleserier for klima. I dag måles over 50 forskjellige klimaparametre, og resultatene benyttes i inn- og utland. Med til historien hører forøvrig måling av nordlys og ”forskningsjuks” av en hund…


Ledende forskningstekniker Signe Kroken med et av apparatene på UMBs målestasjon, FAGKLIM.
Ledende forskningstekniker Signe Kroken med et av apparatene på UMBs målestasjon, FAGKLIM.
Foto: Håkon Sparre
Å oppnå lange, homogeniserte måleserier er av stor betydning for klimaforskningen, og observasjonsseriene ved UMB av lufttemperatur og nedbør er blant de lengste i Norge. Skandinavias tidligste registrering av solskinnstimer ble startet på Ås i 1896, og UMB har i tillegg landets lengste måleserier av solinnstråling (globalstrålingen) og jordtemperatur.

- Resultatene fra vår klimaforskning blir i stor grad benyttet av andre forskningsmiljøer, både ved UMB, i Norge ellers og i utlandet, sier professor Vidar Thue-Hansen.

Nordlyset på Ås
I 1885 etablerte Det Norske meteorologiske institutt seg med en egen stasjon på UMB. Daværende Norges landbrukshøgskole overtok i 1942, og i dag heter stasjonen FAGKLIM og måler over 50 forskjellige klima-parametere.

En fremtredende person i historien om klimaforskningen på Ås er professor Gotfred Kvifte - en gammeldags ”proff” med stor råderett og suverenitet. Kvifte tok da også med seg hele nordlys-forskningen fra Bergen da han tiltrådte på Ås i 1954. Han installerte seg med utmerket utsikt i Tårnbygningens imponerende tårn - mon tro hvordan nordlyset var på Ås?
Professor Vidar Thue-Hansen - en gang assistent i nordlysforskning.
Professor Vidar Thue-Hansen - en gang assistent i nordlysforskning.
Foto: Håkon Sparre

Professor Vidar Thue-Hansen er i dag instituttleder for IMT, instituttet som steller med klimaforskningen. Den gang var han læregutt og assistent for Kvifte.

- Det er jo nesten aldri nordlys på Ås, så det ble mange resultatløse våkenetter. Etterhvert gikk vi over til å måle nattehimmel-lys, som har sin bakgrunn i fotokjemiske prosesser i den øvre atmosfære.

- Jeg fikk 20 kroner ekstra i timen for å observere om natta og fremkalle de fotografiske platene på morgenen. Da skulle alt være klart til Kvifte kom på jobb, forteller Thue- Hansen med et smil.

Klima påvirker alt
Om nordlys-forskningen kan sees som en utskeielse, så er meteorologien svært viktig for landbruksvitenskapene. Det er grunnen til at de meteorologiske målingene på Ås startet få år etter opprettelsen av Den høiere landbruksskole i 1859.

- Ved siden av mat og vann er de fysiske betingelsene – mikroklimaet – noe som påvirker mennesker, planter og dyr i ekstrem grad, sier førsteamanuensis Arne Auen Grimenes.

- På UMB har utgangspunktet i stor grad vært plantefagene, der de fysiske betingelsene for planteproduksjon må forstås, sier Thue-Hansen.

Hund "jukset" med målinger
Juks med forskning er et hett tema om dagen, men vi skal være klar over at god forskning krever mer enn gode intensjoner. For å være på den sikre siden holder UMB på sin praksis med en daglig manuell kontroll av sin målestasjon, i en tid da det meste er automatisert. Erfaringene viser at det kan være lurt.
Arne Auen Grimenes med det historiske apparatet som målte solskinnstimer.
Arne Auen Grimenes med det historiske apparatet som målte solskinnstimer.
Foto: Håkon Sparre


- Det finnes eksempler på at automatisk kontroll har sviktet, for eksempel i tre fyr på Vestlandet med avanserte instrumenter. De forsynte Meteorologisk Institutt med gale målinger i flere måneder før feilen ble oppdaget, sier Arne Auen Grimenes.

- Her hos oss opplevde vi en gang å måtte stenge av ett område på målestasjonen. Målinger som ikke kunne stemme viste seg å skyldes en hund som tok seg inn på området under lufteturen. Den fikk en vane med å urinere på et termometer på et av måleapparatene, sier Thue-Hansen.

- For øvrig kan fordampningskarene, som måler fordampning fra fri vannflate, være ettertraktede vannkilder for fugler og smådyr en varm sommerdag, hvis de ikke skjermes på riktig måte, legger professoren til.






Oppdatert: 26.07.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn
 
Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Postboks 5003
1432 Ås.
Besøksadresse: Drøbakveien 31
Tlf.: 64 96 54 00, sentralbord UMB er 64 96 50 00
Faks: 64 96 54 01
Epost: imt@umb.no
Webansvarlig:kjersti.soerlie.rimer@umb.no
Opptak til masterprogrammer - søknadsfrist 1. desember
Søknadsfrist 1. desember

Det levende universitetet i Ås - 2007
Det levende universitetet

Slideshow from UMB
Virtuell tur på UMB

Nettbutikk
Profileringsartikler