_____________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Med kystsonen forstås - området fra yttergrensen for plan- og bygningslovens virkeområde i sjø, den nære overgangssonen mellom sjø og land (strandsonen) og de landområder som økologisk, bruksmessig eller identitetsmessig kan knyttes til kysten. Av dette følger at det vanskelig kan settes noen entydig avgrensing av kystsonen på land.
Norges sjøareal innenfor grunnlinja - er på 90.000 km2, som er like stort som jordbruksarealene i Norge, Sverige, Finland og Danmark til sammen. Dette området er av meget stor betydning for akvakultur og fiske. Kystsonen er også viktig som rekreasjonsområde og har et rikt plante- og dyreliv både i sjø og på land. Omtrent 80% av befolkningen i Norge bor mindre enn 10 km fra sjøen.
Kommunens rolle
Kommunens viktigste rolle i kystsoneforvaltningen - er rollen som plan- og bygningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. Gjennom helhetlig og samordnende planlegging kan kommunen balansere ulike interesser gjennom plan og gi bestemmelser og retningslinjer om detaljer i arealbruken. Som bygningsmyndighet kan kommunen regulere plassering og utforming av tiltak i detalj.
Kommunen har også myndighetsoppgaver etter særlover - for eksempel friluftsloven.
Kommunen har en viktig rolle som høringsinstans - noe som sikrer kommunen en posisjon i arbeidet etter lovverk som forvaltes av andre instanser. Kommunen er videre en naturlig partner i ulike typer utviklingsarbeid - noe som sikrer kommunen en posisjon innen strategiutvikling etc.
Mange brukerinteresser skal finne plass på ofte små arealer, Foto: MapAid AS
Samlet sett er det ingen andre offentlige organer som har en finger med i spillet på så mange områder innen kystsoneforvaltningen som kommunen. Kommunen er derfor en nøkkelaktør i denne forvaltningen.
Utfordringer
Ressursene i kystsonen er av stor økonomisk betydning, jf for eksempel fiskerier, oppdrett og offshorevirksomhet. Samtidig finnes det store biologiske og landskapsmessige kvaliteter i kystsonen som det er viktig å ta vare på, også av næringsmessige hensyn (jf særlig reiseliv).
En god kystsoneforvaltning - stiller derfor store krav til faglig kompetanse, samarbeidsevne, planlegging, evne til å gjennomføre vedtatte planer og kontroll/tilsyn. Ulike interesser skal balanseres mot hverandre, og det skal legges premisser for store investeringer. Forvaltningen må derfor innrettes mot langsiktighet og forutsigbarhet.
Kunnskapsbasert forvaltning
En overordnet utfordring - er å få etablert kunnskapsbaserte forvaltningsregimer der interessene knyttet til land- og sjøarealer er dokumentert og i størst mulig grad verdisatt. Dette betyr at sektorene bør ha systemer for dokumentasjon av sektorinteressene, og disse systemene bør bygges opp slik at informasjon kan være tilgjengelig for alle parter i kystsoneforvaltningen. Kommunen bør ta aktivt i bruk den dokumentasjonen som er tilgjengelig, og bør etterspørre dokumentasjon der den ennå ikke er tilgjengelig.
Sektorinteresser - innen naturforvaltning dokumenteres gjennom nasjonale kartleggingsprogrammer, gjennom regionale og lokale kartleggingsprosjekter, gjennom utredningsarbeid knyttet til arealplaner og planer om naturinngrep, gjennom informasjon fra kompetente enkeltpersoner m.m. Mye av denne informasjonen er kommunen delaktig i å framskaffe. Slik stedfestet informasjon legges inn i databaser og gjøres tilgjengelig for kommunen via internettbaserte innsynsløsninger og/eller gjennom baseprogrammene.
Konfliktanalyse – reell konflikt eller muligheter for flerbruk?
Konflikter i kystområdene - knytter seg først og fremst til at flere interesser ønsker å bruke de samme områdene og til knapphet på areal. Knapphet på areal kan skyldes at arealer allerede er disponert og/eller at terrengforholdene tilsier at bare relativt små arealer reelt sett er brukbare. I mange fjordstrøk kan topografien være slik at store arealer ikke er særlig egnet for landbasert bruk, og interessekonfliktene topper seg følgelig på de brukbare arealene. Konfliktene kan skjerpes fordi man ikke erkjenner at arealsituasjonen reelt sett er meget presset. Særlig i områder med en slik ”skjult knapphet” på areal vil dokumentasjon i form av for eksempel video, skråbilder fra fly, rapportert befaring, digitale terrengmodeller og landskapsanalyser kunne ha en viktig effekt som beslutningsgrunnlag. En terrenganalyse illustrert med dagens byggemønster kan være et meget effektivt beslutningsgrunnlag.
Bratt terreng har begrenset brukspotensial. For å få fram de reelle arealressursene, bør slike arealer markeres på kart. Foto: MapAid AS
Konsentrert utbygging med felles bryggeanlegg sparer areal, men utformingen er en utfordring. Foto:MapAid AS
Interessekonflikter - kan være til stede her og nå, eller de kan komme i framtida. For eksempel vil etablering av oppdrettsvirksomhet som regel møte større protester i områder som allerede er bebygd med fritidsbebyggelse enn i områder uten bebyggelse.
Noen interessekonflikter er reelle - ved at ulike interesser konkurrerer om den samme arealressursen eller det samme segmentet i sjøen (topp/mellom/bunn). Andre konflikter er bare delvis reelle, siden en flerbruk kan være mulig ved bevisst tilpassing. Eksempelvis kan en bunnkultur innen oppdrett kombineres med en rekke former for bruk av sjøoverflaten. Utbygging av fritidsbebyggelse kan kombineres med ivaretakelse av allmennhetens ferdselsmuligheter, ved at bebyggelsen trekkes tilstrekkelig langt unna sjøkanten, ved etablering av felles bryggeanlegg, ved at arealene nærmest sjøen holdes fri for inngrep osv. Dette krever fokus i plansammenheng, i forbindelse med godkjenning av byggesøknader og i forbindelse med oppfølging og kontroll av byggesakene.
Ytterligere en dimensjon ved konfliktanalysen - og det offentliges ansvar i planleggingen oppstår ved refleksjon over interessenes grunnleggende karakter: Den som har en intens interesse i en sak arbeider hardere for saken og er mer synlig og hørbar enn den som har en diffus interesse (Brox, Kunnskap og makt, 2000). Utbyggere, grunneiere som vil selge tomter, hytteeiere og eiere/arbeidstakere i næringsvirksomhet er eksempler på posisjoner som generelt vil framstå som representanter for intense interesser. Den kanskje mest typiske diffuse interessen i kystsonen representeres av det vi kan kalle ”den uorganiserte allmennhet”. Denne vet man ikke nødvendigvis mye om, den behøver ikke bo i kommunen, den lar knapt høre fra seg og den tilpasser seg dårligere vilkår i det stille.
Åpne avklaringsprosesser
I områder med arealpress er det tvingende nødvendig å regulere forholdet mellom interessene i tid og rom gjennom åpne prosesser med gode muligheter for deltakelse, enten det skjer gjennom plan- og bygningsloven eller gjennom andre forhandlingsliknende prosesser. I tillegg må samtlige interessenter forholde seg til de regimene/løsningene som prosessene munner ut i. Dette har både et moralsk aspekt ved at intensjoner bør følges og et formelt aspekt ved at regler skal følges.
Oppfølging av planbestemmelser og vedtak
Erfaringer fra kommunene viser at mange byggetiltak i strandsonen gjennomføres uten at det er søkt om tillatelse. Erfaringer fra bl.a. et omfattende strandsoneprosjekt i Sandnes kommune er at dette skjer i til dels stort omfang. Mange kommuner har problemer med å frigjøre ressurser til oppfølging av dette, både mht. oppdagelse og mht. anmeldelse, pålegg om riving eller lignende. Det er grunn til advare mot de mekanismene som kan tre i virksomhet dersom myndighetene ikke makter å sanksjonere opplagte ulovligheter; i verste fall kan enkelte strandstrekninger utvikle seg til nærmest lovløst område.
Miljøverdier og miljøinteresser i kystsonen:
• Biologisk mangfold
Kystsonen er mangfoldig og består av ulike naturtyper med tilhørende biologisk mangfold. Fjorder, poller, estuarier, tareskog og bløtbunnsområder er eksempler på naturtyper i sjø. Dette er stort sett produktive områder som er viktige oppvekst- og næringsområder for mange arter. I strandsonen møtes to natursystemer; land og vann, og mange arter er avhengige av de spesielle forholdene som oppstår her. Strandsonen er den mest produktive på jorden og huser enkelte svært sårbare naturtyper. Et kartleggingsprogram for biologisk mangfold (link under) er etablert, og kommunene spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. Også i kystsonen gjelder at hensynet til det biologiske mangfoldet i "hverdagsnaturen" må ivaretas gjennom plan- og byggesaksforvaltningen og gjennom særlovforvaltningen.
Verneområdene langs kysten - er etablert først og fremst på grunn av områdenes betydning for det biologiske mangfoldet (se tema om verneområder på dette nettstedet – link under).
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (vedtatt av Stortinget i 2003) - skal gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning, lakselus, vassdragsutbygging, landbruksvirksomhet mm. Ordningen skal i hovedsak omfatte tallrike bestander med høy produktivitet, bestander med stort potensial for høy produktivitet, storlaksbestander og bestander med særskilt genetisk karakter. Et grunnleggende prinsipp er at alle nasjonale laksevassdrag skal være beskyttet av en nasjonal laksefjord med et særskilt beskyttelsesregime for laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget. For vassdragene er vilkårene for en aktivitet (beskyttelsesregimet) angitt ved aktivitetens virkninger på habitatet, mens vilkårene for de nasjonale laksefjordene i hovedsak er gitt som krav til etablering og drift av oppdrettsanlegg. Pr september 2006 har Stortinget vedtatt 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. De nasjonale laksefjordene (se link under) er en videreføring av ordningen med midlertidige sikringssoner som ble etablert i 1989. Ordningen med sikringssoner avvikles ved innføringen av nasjonale laksefjorder.
Eksempler på konfliktområder mellom oppdrett og miljøverninteresser er: etablering av oppdrettsanlegg kan beslaglegge gode fiskeplasser, gjøre fisket i sjøen rundt anlegget mindre attraktivt pga. medisinering, støy og lys, hindre ferdsel i båt og bruk av nærliggende friluftslivsområder og være estetisk uønsket i vakre naturområder eller viktige hytteområder. Rømt oppdrettsfisk vil også kunne påvirke villfisken (for eksempel den lokale laksebestanden) genetisk på en negativ måte, og vil kunne spre sykdom og parasitter til villfiskbestander. Kjente problemstillinger er her spredningen av furunkulose, Gyrodactylus salaris og lakselus. Havbeite er en relativt ny næring. I lokaliteter hvor det er etablert havbeite kan det legges begrensinger på annen aktivitet, for eksempel fiske etter andre arter.
• Landskapsverdi
Kystområdene har også stor landskapsverdi. Se også tema landskap på dette nettstedet. Kystsonen består av flere ulike landskapstyper, f.eks. fjordlandskapet på Vestlandet, Jærstrendene , kystlynghei og Lofoten. Å finne sammenhengende naturområder langs kysten er ingen selvfølge, og for eksempel elvedelta er blitt en sjelden landskapstype. Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen.
• Friluftsliv, rekreasjon og turisme
Kystsonen er en viktig arena - for utøvelse av mange typer friluftsliv, som må sikres arealer og tilgjengelighet. Kystsonen er også attraktiv i turistsammenheng, noe som må tas i betraktning ved arealdisponeringen, spesielt med tanke på landskapet. Friluftslivet bygger på allemannsretten, og i tillegg er spesielle arealer sikra gjennom offentlige midler.
Omtrent 80% av befolkningen i Norge - bor mindre enn 10 km fra sjøen. Dette fører naturlig nok til at tettstedsutvikling og boligbygging, både til helårs- og fritidsformål, vil finne sted i kystsonen. Etterspørselen etter tomter i strandsonen, gjerne så nær sjøen som mulig, er stor. Dette skaper press mot ubebygde arealer og spredt bebygde arealer (fortetting). I noen fylker er en betydelig del av 100m-beltet bebygd (se link under). Jussen knyttet til utbygging i strandsonen er på enkelte områder meget komplisert, og representerer en betydelig utfordring for kommunen. Mange små kystkommuner opplever problemer både med kapasitet og kompetanse. I DNs strandsoneprosjekt 2000-2002 ble det etablert en ordning med juridisk bistand (se link under) til et utvalg kommuner, og en del eksempelsaker er gjort tilgjengelige på DNs strandsonesider. Ordningen med juridisk bistand er tatt opp igjen i 2005 og 2006, og det vil bli lagt ut flere saker der kommunene har mottatt denne typen bistand innen strandsoneforvaltningen.
I strandsonen - er det spesielt viktig å være oppmerksom på faren for at arealer utilsiktet omdefineres fra utmark til innmark gjennom arealdisponeringen, jf at allemannsretten ikke kan hevdes på innmark (friluftslivloven §§ 1-3 – se link under). Spredt fritidsbebyggelse representerer en spesiell utfordring, både i plansammenheng og ikke minst gjennom behandlingen av byggesaker etter byggesaksdelen av plan- og bygningsloven. Gjennom spredt utbygging vil en del areal i umiddelbar nærhet av beboelseshus måtte omdefineres fra utmark til innmark. Det er imidlertid også mange eksempler på at arealer som fortsatt kan defineres som utmark med tida får et såpass ”privat” preg at folk nøler med å bruke dem, se eksempel.Tendensen til at folk bruker fritidsboligene mer fleksibelt enn tidligere skaper også utfordringer. I kystsonen kan denne utviklingen øke utbyggingspresset. Det vil oppstå behov for oppgradering av standarden på fritidsboligen tilpasset en mer fleksibel bruk (utvidelse, strømtilførsel, vann/avløp etc.), og det vil oppstå behov for bedre atkomstforhold (veg til døra, brøyting, varmekabler etc.)
Campingplasser med faste vogner gir mulighet for rimelig "strandsonehytte" men bør reguleres gjennom plan. Foto:Steinar Fugelsøy, Adresseavisen.
Nasjonale mål
Gjennom behandlingen av St.meld.nr 12 (2001-2002) , Rent og rikt hav, (se link under) - har Stortinget lagt opp til en ny og helhetlig politikk for forvaltningen av hav- og kystområdene, ved å bl.a.
- utarbeide helhetlige forvaltningsplaner for de kystnære sjø- og fjordområdene i henhold til EUs rammedirektiv for vann
- legge til rette for en langsiktig politikk med sikte på økosystembasert forvaltning av kyst- og havområdene, blant annet basert på etablering av miljøkvalitetsmål for økosystemene.
Gjennom behandlingen av St.meld. nr. 29 (1996-97) Regional planlegging og arealpolitikk (se link under) - har Stortinget lagt rammene for den nasjonale arealpolitikken. Økt vekt på ivaretakelse av bl.a. det biologiske mangfoldet, estetiske hensyn og landskap er fokusert som viktige premisser for arealforvaltningen. Kystsoneplanlegging er framhevet som et viktig grep for interesseavklaringer i kystsonen, og det er lagt vekt på å unngå fragmentering av arealer gjennom bit for bit utbygging.
Et hovedmål for havbruksnæringen er: "Utviklingen innen havbruksnæringen må ikke komme i konflikt med vesentlige natur- og miljøhensyn" jf behandlingen av St.meld. nr.48 (1994-95), "Havbruk - en drivkraft i norsk kystnæring" (se link under). Det er også utarbeidet egne miljømål for oppdrettsnæringen, herunder for rømming av oppdrettsfisk, lusebelastning i oppdrett og medisin- og kjemikaliebruk.
Internasjonale forpliktelser
• EUs vannrammedirektiv (Europaparlamentets og -rådets direktiv 2000/60/EF av 23.10.2000 om fastsettelse av rammer for fellesskapstiltak for vannpolitikk) (se link under) skal sikre en helhetlig vannforvaltning i det enkelte land. Hovedprinsippet i rammedirektivet for vann er at ferskvann, kystvann og grunnvann skal ha god tilstand. Etter vannrammedirektivet skal det etableres økologisk baserte miljømål for alle vannforekomster, og det skal innføres regelmessig overvåkning av deres økologiske status. Innen 2015 skal mengde vann og vannforekomstens fysiske utforming, kjemiske og biologiske forhold ikke avvike for mye fra de forhold som ville ha eksistert dersom vannforekomsten ikke hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter.
Direktivet krever en nedbørfeltorientert forvaltning. Dette innebærer at alt vann innen et nedbørfelt, og alle aktiviteter som kan påvirke kvaliteten på eller mengden av vann, skal ses under ett uavhengig av kommune-, fylkes- eller landegrenser. Direktivet er iverksatt i Norge gjennom forskriften om rammer for vannforvaltningen av 2006 (se link under Juridiske virkemidler).
• Konvensjon om biologisk mangfold (se link under) - fastslår bl.a. at bevaringen av det biologiske mangfold er et fellesansvar for menneskeheten, at føre-var-prinsippet må legges til grunn for forvaltningen av disse ressursene og at hvert enkelt land har ansvar for å sikre sitt eget biologiske mangfold. Et hovedmål er også en likeverdig fordeling av fordelene som følger med utnyttelsen av genetiske ressurser. I St.prp.nr 56 (1992-1993)"Om samtykke til ratifisering av en konvensjon om biologisk mangfold" av 22.mai 1992 er gitt en omfattende beskrivelse av innholdet i konvensjonen.
• Handlingsprogrammet Agenda 21 (se link under) - ble utarbeidd parallelt med konvensjonen, og understrekes også lokalsamfunnets ansvar for at politikk og tiltak som iverksettes lokalt bygger opp under intensjonene bak konvensjonen.
• RAMSAR-konvensjonen (se link under)- har som formål å beskytte våtmarksområder generelt, særlig som levested for vannfugler).
• Konvensjonen for beskyttelse av marint miljø i nordøstatlanteren (se link under) - kalles også Oslo Paris konvensjonen (OSPAR) . Den har som formål å beskytte det marine området mot skadelige effekter av menneskelige aktiviteter, for å verne menneskelig helse og bevare marine økosystemer, og hvor det er praktisk mulig, gjenopprette marine områder som har blitt skadet. Konvensjonen er bygd opp med en hoveddel med generelle bestemmelser og fem vedlegg, som regulerer henholdsvis landbaserte utslipp, dumping og forbrenning, offshore aktiviteter, overvåking og vern og bevaring av økosystemene og det biologiske mangfold i sjøområdet. OSPAR er i dag det viktigste regionale forum for utvikling av den marine naturforvaltningen. Det er opprettet en egen biodiversitetskomité (BDC) hvor viktige tema er å definere samt følge opp truede og nedadgående arter og habitater, utvikle OSPAR nettverk av marine verneområder. Menneskelige aktiviteter vurderes i forhold til påvirkning på marint biologisk mangfold, og følges opp med eventuell utvikling av regelverk der det er behov for det.
• Konvensjonen om vern av laks i det nordlige Atlanterhav (NASCO) (se link under)- er etablert for å ta vare på, restaurere og fremme rasjonell forvaltning av laksebestandene i nordatlanteren gjennom internasjonalt samarbeid.
• Nordsjøkonferansen (Conference on the Protection of the North Sea) (se link under)- skal gi politisk pådytt for å intensivere arbeidet i relevante internasjonale organisasjoner og sikre implementering av eksisterende internasjonalt regelverk relatert til marint miljø i alle nordsjøstatene. En politisk deklarasjon vil stimulere og bringe videre pågående arbeid innen eksisterende internasjonale konvensjoner (for eksempel OSPAR og IMO). Det pågår en kontinuerlig prosess med jevnlige ministerkonferanser hvor fokus er beskyttelse av Nordsjøen. I forbindelse med ministerkonferansene utarbeides deklarasjoner hvor ministrene har blitt enige om ulike tiltak for å beskytte eller forbedre miljøet.
Juridiske virkemidler
Her presenteres de viktigste lovene som regulerer arealbruk og forvaltning av resursene i kystsonen. Hvilke lover som skal anvendes til enhver tid er avhengig av den konkrete problemstillingen i den enkelte sak. I denne sammenheng vises det også til Miljøverndepartementets og Fiskeridepartementets rundskriv "Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen", (T-4/96) for en videre utdyping.
- Plan- og bygningsloven (Pbl). Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av resurser og om utbygging. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En viktig paragraf er § 20-4 nr.5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag (oppregningen i paragrafen er ikke uttømmende). Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet forvalter loven (Se også temaet Plan- og bygningsloven på dette nettstedet.).
- Lov om naturvern av 1970. Med hjemmel i naturloven kan spesielle natur- eller landskapskvaliteter vernes. Lovens verneformer er nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat og naturminne. Verneplanprosessene legges opp tilsvarende prosessreglene i plan- og bygningsloven, og kommunen er en viktig aktør. Kommunen trekkes tidlig inn i arbeidet, og i noen tilfeller forestår kommunen også deler av utredningsarbeidet. Den vanligste verneformen i kystområdene er naturreservat, oftest med tanke på sjøfugl. Miljøverndepartementet forvalter loven. Se også temaet Vern av natur på dette nettstedet.
- Lov om saltvannsfiske av 1983. Loven regulerer fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. Bestemmelser i loven som har betydning for kommunal planlegging er særlig §§ 25 - 27 om stengsetting, forbud mot å etterlate gjenstander i sjø og annen virksomhet. Fiskeridirektoratet forvalter loven.
- Lov om akvakultur av 2005. Lovens formål er å fremme akvakulturnæringens lønnsomhet og konkurransekraft innenfor rammene av en bærekraftig utvikling, og bidra til verdiskaping på kysten. Loven regulerer produksjon av vannlevende dyr og planter (akvatiske organismer). Ethvert tiltak for å påvirke levende akvatiske organismers vekt, størrelse, antall, egenskaper eller kvalitet regnes i denne sammenhengen som produksjon. Generelle vilkår for å få tillatelse til akvakultur er gitt i § 6.
- Lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 1992. Lovens formål er å sikre bestandene og leveområdene for anadrome lakse-fisk, innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer. Den gjelder både i ferskvann og i sjøen og regulerer stedbundet fiske. § 7 pålegger kommunen å innarbeide fiskeinteresser i planleggingen. Miljøverndepartementet forvalter loven. Se eget tema om fiskeforvaltning på dette nettstedet.
- Lov om havner og farvann av 1984. Formålet med loven er å legge til rette for en best mulig planlegging, utbygging og drift av havner og å trygge ferdselen. § 6 om regulering av farvann, blant annet hastighet, § 16 om kommunens ansvar og §17 om havnestyrets oppgaver, er viktige for kommunen. Fiskeridepartementet forvalter loven.
- Lov om friluftslivet av 1957 regulerer først og fremst forholdet mellom allmennheten og grunneiere, men kommunen har flere forvaltningsoppgaver etter loven. Av særlig betydning i kystsonen er § 13 om sjikanøse stengsler (jf § 40, som hjemler kommunens rolle), §§ 14-16 om avgift for adgang til friluftsområde, regulering av ferdsel og sperring av særlig utsatt område og § 20 om uttalelse i tvilstilfeller. Kommunen har også en generell rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta allmennhetens interesser (§§21-22). Miljøverndepartementet forvalter loven. Se også tema om friluftsliv på dette nettstedet.
- Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) av 2000. Formålet med loven er å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Forskrift om rammer for vannforvaltningen er vedtatt med hjemmel i vannressursloven.
- Lov om kulturminner av 1978. Formålet med loven er å sikre at kulturminner og kulturmiljøer vernes som en del av norsk kulturarv og identitet og som et ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. § 9 om undersøkelsesplikt er viktig for kommunen. Miljøverndepartementet forvalter loven.
- Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 1981 har som formål å verne det ytre miljø mot forurensing og redusere mengde avfall. Loven pålegger alle oppdrettsanlegg for fisk å ha utslippstillatelse. Miljøverndepartementet forvalter loven.
- Lov om viltet av 1981 har som formål å forvalte viltet og viltets leveområder slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. § 7 om viltets interesser i oversiktsplanlegging etter plan og bygningsloven er viktig for kommunen. Miljøverndepartementet forvalter loven. Se eget tema om viltforvaltning på dette nettstedet.
- Lov om sjøfarten av 1994. Loven gir hjemmel for sjøveisregler, blant annet fartsbegrensninger. Sjøfartsdirektoratet forvalter loven.
- Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. av 2004. Formålet med loven er å sikre helsemessig trygge næringsmidler og fremme helse, kvalitet og forbrukerhensyn langs hele produksjonskjeden, samt ivareta miljøvennlig produksjon. Loven skal videre fremme god plante- og dyrehelse. Loven skal også ivareta hensynet til aktørene langs hele produksjonskjeden, herunder markedsadgang i utlandet. Landbruksdepartementet forvalter loven.
Økonomiske virkemidler
Det er ikke knyttet spesielle økonomiske virkemidler til kystsonen / kystsoneforvaltning som sådan. Av miljøvernmyndighetenes virkemidler er statsbudsjettets bevilgninger (se link under) til sikring av friluftslivsområder ved erverv eller avtale i stor grad disponert i kystsonen. Det samme gjelder midler til tilrettelegging og drift av slike områder .
Eksempler
- Direktoratet for naturforvaltning (DN) gjennomførte i perioden 2000-2002 et strandsoneprosjekt med hovedvekt på å støtte opp under kommunenes ivaretakelse av allemannsretten i strandsonen. DN har utarbeidd en oversikt over prosjektets aktiviteter (877 kb, pdf-fil).
- DN har etablert egne strandsonesider på DNs hjemmeside.
- DN har etablert flere internettbaserte karttjenester som gir mulighet til å se data fra DNs fagsystemer. Gjennom en av disse tjenestene (WMS-klient) kan DNs data ses sammen med data fra Statens Kartverk, Norges Geologiske Undersøkelse m.fl. Se Kart og miljødata på DNs hjemmeside.
- Fiskeridepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har lagd en internettbasert veileder i kystsoneforvaltning med lenker til en rekke organisasjoner m.v.
- Miljøverndepartementet har etablert en internettbasert statusrapportering innen miljø, Miljøstatus. Denne portalen har også en karttjeneste, Miljødata på kart.
- En rekke statsetater har i samarbeid etablert en egen internettportal for helhetlig vannforvaltning, Vannportalen. Portalen gir informasjon om arbeidet med å gjennomføre forskriften om vannforvaltning og annet arbeid knyttet til EUs vannrammedirektiv.
- En rekke statsetater står bak en portal til kunnskap om det marine miljø, kalt MAREANO - marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.
- Sør-Trøndelag fylkeskommune har i samarbeid med Malvik, Trondheim, Melhus og Skaun kommuner lagd en regional strandsoneplan. Hensikten har vært å kartlegge bruk og interesser i strandsonen, samt å legge forholdene bedre til rette for at befolkningens sjørelaterte friluftsliv.
- Tilgjengelighet i strandsonen – Østfold. Fylkesmannen i Østfold har i samarbeid med fylkeskommunen og kystkommunene foretatt en kartlegging av ferdselshindringer langs Østfoldkysten. Rapporten omhandler metode og resultater etter de 2 første registreringssesongene 2000 og 2001. Registreringene er dokumentert i en egen karttjeneste (ekstern lenke).
- FEE Norway har i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning lagd et opplegg for hvordan skoleelever kan kartlegge ferdselshindringer i strandsonen. Opplegget finner du her (Word-dokument, 77 kB)
- Tvedestrand og Risør kommune har etablert en felles kommunal karttjeneste med bl.a. kystsonedata. NB! Bruk av denne tjenesten forutsetter en spesiell programvare som kan lastes fra åpningssiden hvis du ikke har den installert allerede.
Litteratur
Stortingsmeldinger med Stortingets behandling
Offentlige veiledere, rapporter m.v.
- Nordisk Ministerråd, 2001. Friluftsliv ved Nordens kyster (ekstern lenke)
- Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet. 1996. Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystsonen T-4/96 (ekstern lenke)
- Fiskeridepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Internettbasert veileder i kystsoneforvaltning med lenker til en rekke organisasjoner m.v.
- Fiskeridepartementet, 2002. Kartlegging av arealbrukskonflikter i kystsonen (ekstern lenke)
- Norges forskningsråd, 2003. Kystsoneforskning - for verdiskaping og mangfold (Word-dokument, 0,33 MB). Dokumentet skal ligge til grunn for Forskningsrådets videre arbeid innen kystsoneforskning
- Allmennhetens tilgjengelighet i strandsonen NIBR-notat 2000:131. Notatet kan bestilles via telefon 22 95 88 00, telefaks 22 60 77 74 eller med epost til berit.willumsen@nibr.no
- Miljøverndepartementet, 2003. Rapportering av dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet langs sjøen andre halvår 2002 (ekstern lenke)
- Miljøverndepartementet, 2002. Brev om skjerping av planpraksis og dispensasjonspraksis i strandområdene (ekstern lenke)
- Miljøverndepartementet, 2001. NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven (ekstern lenke). Se omtale av status og utfordringer i kystsonen i kap. 16.3.2. Se også omtalen i kap. 4 av Utviklingstrender og utfordringer (ekstern lenke).
- Miljøverndepartementet, 2000. Brev om regler for bruk av vannscootere (ekstern lenke).
- Miljøverndepartementet, 1999. Brev om skjerping av plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen/100-metersbeltet (ekstern lenke).
- Miljøverndepartementet. 1993. Rikspolitiske retnings- linjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjorden, T-4/93 (ekstern lenke).
- Direktoratet for naturforvaltning, 2002. Juss i strandsonen. DN-håndbok nr 20-2002
- Direktoratet for naturforvaltning, 2000. Fjerning av ulovlige stengsler. DN-håndbok nr 14-2000.
- Direktoratet for naturforvaltning, 2001. Bruk allemannsretten i strandsonen, men husk….(Brosjyre).
- Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Møre og Romsdal fylkeskommune. 1996. 100-metersbeltet langs sjøen. Strandsoneforvaltning (ekstern lenke).
Fylkesdelplaner
- Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2002. Fylkesdelplan for kystsonen (ikke tilgjengelig i nettutgave). Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet
- Sør-Trøndelag fylkeskommune, 2003. Fylkesdelplan for arealbruk og transport, herunder Strandsoneplan for Trondheimsregionen (Word-dokument, 3,4 MB)
- Møre og Romsdal fylkeskommune, 2000. Fylkesdelplan for strand og kystsona.Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet (eksterne lenker).
- Sogn og Fjordane fylkeskommune. Fylkesdelplan for arealbruk. Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet (eksterne lenker).
- Hordaland fylkeskommune, 2001. Fylkesdelplan for kystsona i Hordaland (PDF-dokument, 2,2 MB). Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet (ekstern lenke).
- Rogaland fylkeskommune, 2002. Fylkesdelplan for kystsonen.. Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet (eksterne lenker).
- Vestfold fylkeskommune, 2002. Kystsoneplan for Vestfold. Godkjenningsbrev fra Miljøverndepartementet (eksterne lenker).
Kommunedelplaner kyst / kommunale kystsoneplaner
Internasjonale organisasjoner m.v.
Miljöbalken
Sverige har sin viktigste miljølovgivning samlet i Miljöbalken. I denne loven er også bestemmelsene om strandskydd tatt inn.
Heftet "Våra stränder och bestämmelser om strandskydd"
I heftet blir de viktigste reglene og motivasjonene knyttet til strandskyddet presentert.
- Les heftet her (PDF-dokument, 0,2 MB)
Miljövårdsberedningen i Sverige
Miljövårdsberedningen i Sverige er etablert for å gi regjeringen råd i miljøspørsmål.
Rapporten Strandskydd Öckerö kommun
I den svenske skjærgårdsutredningen (jf lenke ovenfor) ble fokus rettet mot behovet for oppdaterte kommunale oversiktsplaner. Som et ledd i oppfølgingen har Länsstyrelsen i Västra Götaland i samarbeid med Öckerö kommune lagd en rapport (5 mb, pdf-fil) med beskrivelse av metodikk som alle kommuner kan ha nytte av.
Det svenske forskningsprogrammet SUCOZOMA (Sustainable Coastal Zone Management )
SUCOZOMA-programmet ble gjennomført i perioden 1997-2004. Formålet var å bidra til bærekraftig bruk av kystressursene gjennom å belyse problemer fra ulike synsvinkler og foreslå praktisk gjennomførbare løsninger. Programmet ble gjennomført av MISTRA, Stiftelsen för miljöstrategisk forskning.
- Gå til SUCOZOMA (ekstern lenke til forskningsprogram under MISTRA, se under "Avslutade program")
Den danske planloven
Den danske planloven har et eget kapittel om planlegging av kystområdene. I loven er det tablert en såkalt kystnærhetssone, som er vist som kartbilag til loven.
Interregprogram (Interreg IIIb) for Nordsjøen
Det er etablert et eget interregprogram (Interreg IIIb) for Nordsjøen. Dette nettstedet inneholder mange lenker til arbeid med kystsoneforvaltning.
Forum Skagerak II
Regionene rundt Skagerrak, i Norge, Danmark og Sverige, samarbeider i EU-prosjektet Forum Skagerrak II. Hensikten er å øke kunnskapen og gjennomføre konkrete tiltak for et renere og mer attraktivt hav med omkringliggende kyster.
Netcoast
Det nederlandske nettstedet Netcoast inneholder nyttig informasjon om integrert kystsoneforvaltning (ICZM – Integrated Coastal Zone Management).
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
