Mine steder
Velg språk / Choose language:

Slik varsles ekstremvær

Storm på Blindheim på Vigra (Foto: Arnt H. Blindheim)

EKSTREMVÆR: Varslingen deles i fire faser. I første fase overvåker meteorologene situasjonen med tanke på at det skal sendes ut et ekstremværvarsel. Andre fase er varsel om ekstremvær. Tredje fase er at uværet pågår mens siste fase er at uværet er over.

Foto: Arnt H. Blindheim

Det er sjelden meteorlogene varsler «ekstremvær». Når de først gjør det, da er det alvor!

Storm (Foto: LUIS ACOSTA/AFP)

UVÆR: Når det er fare for at liv og verdier kan gå taps lager Meteorologisk institutt spesialvarsel.

Foto: LUIS ACOSTA/AFP
Kråkenes fyr (Foto: Bickhardt, Thomas/SCANPIX)

STORM VED STADT: Kråkenes fyr som ligger ved det åpne Stadthavet har mye vær.

Foto: Bickhardt, Thomas/SCANPIX

«Ekstremvær» er et meteorologisk begrep forbundet med omfanget av en værtype.

For å få bedre forståelse for ekstremværvarslingen deles den inn fire faser, fra A til D.

Varsler ekstremvær i fire faser

1. Fase A: Melding om økt overvåking før mulig ekstremvær.

Betyr at meteorologene gir situasjonen spesiell oppmerksomhet, og kontinuerlig vurderer utviklingen. Det er ennå ikke sikkert at det faktisk blir ekstremvær. Meldingen kan fortsatt trekkes tilbake.

2. Fase B: Korttidsvarsel før ekstremt vær ventes å inntreffe.

Meteorologen har avgjort at det blir ekstremvær. Varselet er mer detaljert enn forutgående meldinger og oppdatering skjer minst hver 6. time. Uværet får navn.

3. Fase C: Uværet pågår.

Meteorologen sender varsel så ofte som situasjonen tilsier, men uansett minst hver 6. time.

4. Fase D: Uværet over. Opprydding og reparasjoner pågår.

Det sendes varsel når fare for ekstremt vær er over. Varselet skal informere om værutsiktene i de nærmeste døgn med tanke på oppryddinger og reparasjoner.

Når liv og verdier står i fare

En sjelden gang kan været bli en fare for liv og verdier. Da skal Meteorologisk institutt lage et helt spesielt varsel, slik at samfunnet kan forberede seg.

Disse varslene kalles «ekstremvarsler» og utarbeides etter en egen beredskapsplan. Værfenomenene som kan forårsake et slikt varsel er:

  • Sterk vind (storm)
  • Store nedbørmengder/endrede temperaturforhold, slik at det er fare for skadeflom.
  • Ekstremt stor snøskredfare over store områder
  • Stormflo (ekstremt høy vannstand langs deler av kysten)

Det er ikke bare værtypen, men også området som rammes, som avgjør hvorvidt det skal sendes ekstremværvarsel. Vinden må feks. være sterkere i Troms for at det skal sendes ut ekstremvarsel, enn i fylker på Østlandet.

Fra Skadbergsanden på Eigerøy. (Foto: Ingvar Tengesdal)

NAVN PÅ STORMER: Det er Meteorologisk institutt som bestemmer hva de ulike ekstremværsituasjonene i Norge skal hete.

Foto: Ingvar Tengesdal

Ekstremvær får navn

I varslingsplanen inngår en liste over navn som brukes fortløpende for å identifisere de forskjellige ekstremværhendelsene. Lista består av gutte- og jentenavn, annet hvert, i alfabetisk rekkefølge.

Hensikten med navnsettingen er å lette kommunikasjonen mellom myndigheter og meteorolog, slik at ikke misforståelser oppstår. Det skal alltid være klart og tydelig hvilken hendelse vi snakker om.

(met.no)

Siste saker frå yr.no