Rekordhøyt trykk i Europa

VINTERLIG: I Alvdal ved Glomma krøp gradestokken under 20 minusgrader i dag. Bildet er tatt fredag 3. januar på formiddagen.

Foto: Ingeborg Strålberg

I Europa har over 100 mennesker mistet livet i kulden, og Norge har opplevd vinterens kaldeste natt.

Det er det såkalte Sibir-høytrykket som har skylden, og denne uken har høytrykket nådd sin topp.

– Høytrykket er på sitt kraftigste nå. Det høyeste trykket i Oslo denne uken ble målt til 1049,3 hectopascal mens rekorden er 1051 fra 1991. Vi er altså kun to hectopascal unna en 60års rekord, sier Tor Ivar Mathisen, klimavakt med Meteorologisk institutt.

Nordøst-Sverige derimot har målt det høyeste trykket på 40 år på 1058 hectopascal.

• Les også: Helgen blir kald i hele landet

Ny kuldetopp i neste uke

Pakk deg godt inn i varme klær! Kulden fortsetter en stund til. Det er fortsatt muligheter for å slå Norgesrekorder...

– Vi kan få en ny kuldetopp i midten av neste uke, både på onsdag og torsdag. Da er det ikke umulig om det går over 1050 hectopscal på Østlandet, sier Mathisen.

Det høyeste lufttrykket for Norge som helhet er målt i Mandal 23. januar 1907 til 1061 hectopascal. Denne datoen ble også rekorden i Oslo satt på 1055,8 hectopascal.

Denne uken målte Rena det høyeste trykket i landet på 1053 hectopascal 1. februar. Fredag ligger trykket på 1051 hectopascal.

Forekommer en gang i tiåret

Høytrykk forbindes gjerne med sol og varme på sommertid, men på vintertid gir det mye kaldt vær og ofte skyer.

– Det er vanlig med kraftige høytrykk i januar og februar, men så kraftig som det er nå er spesielt. Det høytrykket vi har over oss nå kommer kanskje en gang i tiåret, sier Mathisen.

Jo lenger øst du kommer, desto sterkere er høytrykket. I Skandinavia har Finnland fått det høyeste trykket på 1056 hectopascal denne uken. Rekorden i Finland er fra 1. februar 1907 på 1056 hectopascal.

Tirsdagens ekstremt høye lufttrykk i hovedstaden er det høyeste på 105 år og sju dager i januar, ifølge verogvind.no.

25 MINUSGRADER: En russisk kvinne har varmet seg i badstu og er her på vei til sjøen for et isbad. Fredag var det minus 25 grader i St.Petersburg ifølge yr.no, hvor bildet er tatt.

Foto: Dmitry Lovetsky/Ap

Slik merkes trykket

Det høye lufttrykket gir kaldt og stabilt vintervær og ofte inversjoner. Men utenom det merker vi lite til trykket forklarer meteorologen.

– På bakken kan det være kaldt, mens det er varmere i luften. Da kan det hende at tetthetsforskjellene på de laveste nivåene og de høyeste er så store at flyene må være klar over det, men det er sjelden at vi mennesker merker lave og høye trykk, sier Mathisen.

Men luft veier, og det høye lufttrykket betyr at du i Oslo akkurat nå bærer på 3,5 prosent mer luft enn vanlig. Det utgjør litt over 60 kilo. Ikke rart om du føler deg litt nedtrykt altså, skriver storm.no.

Derfor er det iskaldt

Senteret på høytrykket ligger nå nordvest i Russland og ligger nå har ligget her i ukevis. Ikke rart det er iskaldt...

– Når det blåser med klokka rundt et høytrykk får vi vind som er på Østsiden av dette trykket og får luft som er enda kaldere fra Sibir. Europa ligger sør og vest for dette trykket og får luft som kommer fra høyresiden av høytrykket, forklarer vakthavende statsmeteorolog i Oslo, Bente Wahl.

– Det gjør at det blir ekstremt kaldt i Europa. Warszawa for eksempel hadde temperaturer på 17 minusgrader og ligger normalt på rundt null. Det er altså ikke vanlig at det er beinkaldt i Europa, men i indre strøk på Østlandet er det ikke så uvanlig, forklarer meteorologen.

Høytrykket presser også lavtrykkene nordover, og er en av grunnene til at Svalbard har vært ekstremt mild og våt den siste tiden.