Derfor blir vi solbrente i påskefjellet

Spør meteorologen!

Foto: Meteorologisk institutt

• I dag er det Kristin Seter som svarer.
• Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Ukens «spør meteorologen» handler om ozonlagets virkning på påskesola.

Det er yr-meteorolog Kristin Seter som forklarer hvordan ozonlaget påvirker solstrålingen i påsken:

Hei, og takk for spørsmål!

I påska er mange på fjellet, og opplever å bli lettere solbrent enn ellers.Beskyttelse mot UV-stråling blir et hett tema i mange medier, og da kommer vi ikke utenom ozonlaget, og menneskenes innvirkning på dette.

• Les også: Så sterk er sola i påsken!

Påskesolen er sterk i fjellet!

Foto: Lien, Kyrre/SCANPIX

Ved skyfri himmel og nysnø kan UV-indeksen i fjellheimen komme opp i over 5 og det betyr at solen er sterk.

Foto: Bildehagen

Slik beskytter ozonlaget mot UV-stråling

Det er kun en liten del av sollyset vi kan se som synlig lys.

Like utenfor «synsvidden» vår, med høyere energi, finner vi ultrafiolett (UV) lys.

UV-strålene er som kjent skadelige for både hud og øyne, og kan føre til blant annet solbrenthet, tidlig aldring av huden, hudkreft og øyeskader.

Forskjellige typer UV-stråling

• De minst energirike UV-strålene, som kalles UVA, ligger nærmest den delen av spekteret som er synlig for oss.
• UVB er mer energirike stråler, og derfor også mer skadelige.
• Mest energi finner vi i UVC-strålene, og disse er veldig farlige for livet på jorda.

Se illustasjon som forklarer det elektromagnetiske feltet her.

Disse strålene må vi beskytte oss mot

OZONHULLET OVER ARKTIS: Fargene indikerer konsentrasjon av ozon i stratosfæren, der rødt er de høyeste konsentrasjonene, mens blått og fiolett er de laveste.

Foto: nasa.gov.

Heldigvis finnes det beskyttelse mot disse skadelige strålene, og de fleste solkremer på markedet i dag stanser både UVA- og UVB-stråler i større eller mindre grad (avhengig av solfaktoren).

UVC-strålene, deriomot, trenger vi ikke å beskytte oss mot, selv om de er de mest skadelige. Det kan vi takke ozonlaget for.

Ozonlaget gjør at UVC-strålingen, og cirka halvparten av UVB-strålingen, ikke slipper ned til jordoverflata.

Ozonlaget er sårbart

I nedre del av stratosfæren, ca 15-35 km over jordoverflata, blir ozon (O3) dannet ved at UVC-stråling fra sola spalter oksygenmolekyler (O2).

Samtidig brytes ozon ned av UVB-stråling, og dermed er ozonlaget fra naturens side i balanse. Denne balansen er imidlertid skjør, og ozonmengden i atmosfæren er liten.

Dette gjør at det livsviktige ozonlaget er sårbart.

Vi finner naturlige variasjoner i ozonlagets tykkelse, men også menneskelig aktivitet kan påvirke.

Dette er «Ozonhullet»

Når det snakkes om «hullet» i ozonlaget, er det gjerne det tynnere laget over Antarktis som menes.

Om vinteren dannes en kald virvel over kontinentet, som fanger opp KFK-gasser. (Se faktaboks nederst i artikkel).

Når så solen kommer tilbake om våren, begynner disse gassene å spaltes, og ozonmolekyler brytes ned.

Dersom forholdene ligger til rette for det, blant annet hvis det dannes perlemorskyer, kan så mye som 70 % av ozonmengden bli brutt ned.

• Les også: Ozonhullet over Arktis er det verste i historien

Ozonlaget tynnere enn vanlig

Det samme fenomenet kan også opptre i Arktis, men da i mindre grad enn i sør.

Dersom dette skjer, vil det være når sola har kommet tilbake til polområdene i mars/april; altså i påsketider.

Når vi av og til hører at ozonlaget er tynnere enn vanlig over Norge, er gjerne dette grunnen, og da er det ekstra viktig å beskytte seg.

Snøen har skylda

Dersom du befinner deg på fjellet i påska, er det fare for å bli solbrent, uavhengig av ozonlagets tilstand.

I påska ligger (ideelt sett) fortsatt snøen i fjellet, og faren er faktisk at snøen er hvit.

Snø og andre hvite flater har høy albedo, det vil si at nesten all strålingen fra sola blir reflektert.

Foto: Martin Kierstein

At snøen er hvit er det farligste

Snø og andre hvite flater har høy albedo, det vil si at nesten all strålingen fra sola blir reflektert.

Dette gjør at flatene ser hvite ut, men også UV-strålene blir reflektert. Når vi befinner oss på snø i solskinn, blir vi derfor utsatt for mer UV-stråling enn om vi befant oss på en flate med lavere albedo, som f.eks. gress.

Da treffes vi av strålene direkte, så kastes de tilbake på oss fra snøen. Solkrem og solbriller er derfor ekstra viktig i påskefjellet, og ikke glem å smøre på undersiden av nesa!

• Les flere artikler fra spør meteorologen