Fakta-ark
Les mer om temaet havbruk i Havforsknings-nytt og Havforsknings-tema fra 2001, 2002 og 2003. |  |
|
|
Havbruk i Norge
Utvikling av havbruk i Norge - fra G.O. Sars berfruktet og klekket torskeegg i 1866 til lysing for første gang ble klekket og startfôret ved Havforskningsinstituttet, Austevoll, i 1995.
|  |
|
|
HI og havbruksforskningen
Havforskningsinstituttet har i en årrekke forsket på mange forskjellige sider ved havbruk og arbeidet med en rekke forskjellige arter. Her er noen av milepælene i havbruksforskningen ved instituttet. |  |
|
|
Hummar snart på alle fat?
Interessa for hummar har vore og er stor, og den er òg tilstades innan havbruk. I samband med 25-års jubileet ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon ser Gro I. van der Meeren og Tore S. Kristiansen på kva for ein plass stasjonen har hatt i norsk hummarforsking. |  |
|
|
Kamskjellarver spiser ikke hva som helst
Stort kamskjell er en av de nye artene innen akvakultur i Norge, men kamskjell er en gammel kjenning mange andre steder i verden. For norsk akvakultur er dette kamskjellet en interessant art fordi det internasjonale markedet er stort, og vår bestand har ikke sykdom eller skadelige parasitter. |  |
|
|
30 år lang jakt på kveita sine løyndommar
På byrjinga av 1970-talet hadde ein lukkas med å oppdrette laks og regnbogeaure i sjøen, og konturane av ei ny stor kystnæring byrja å ta form. Etter å ha tamd ”elvas konge” var turen komme til dronninga. Kunne ein greie å oppdrette kveite ville dette kanskje bli ei ny stor næring. |  |
|
|
Oppdrett av torsk
På begynnelsen av 1980-tallet var det en voldsom interesse for torskeoppdrett, men dårlige priser og uforutsigbar produksjon reduserte etter hvert interessen. De siste årene har det imidlertid på nytt vært en formidabel økning i interessen for torskeoppdrett. |  |
|
|
Yngellproduksjon i poll
Ved Havforskningsinstituttets feltstasjon Parisvatnet blir det produsert torskeyngel i poll. Feltstasjonen er lokalisert på Sæløy i Øygarden kommune, nærmere bestemt på Nautnes. Parisvatnet er egentlig et ferskvann (brakkvann), og ligger omtrent 70 cm over havnivå ved spring lavvann, vårjevndøgn. Arealet er ca 50 000 m2 og volumet er ca 270 000 m3, største dyp er ca 10 meter. En 70 meter lang kanal forbinder Parisvatnet med sjøen utenfor, og det er også laget en demning med luke i. |  |
|
|
