 |
 |
 |
 |
| |  |
|
|
v\:* {behavior:url(#default#VML);} o\:* {behavior:url(#default#VML);} w\:* {behavior:url(#default#VML);} .shape {behavior:url(#default#VML);} Institutt for planlegging og administrasjon (IPA) HVO Normal HVO 2 45 2002-06-27T10:43:00Z 2002-06-27T11:28:00Z 39 8536 48659 hvo 405 97 59756 9.4402 21 Studieplanar ved Institutt for Planlegging og Administrasjon for studieåret 2002-2003
Studieprogram – doktornivå I samarbeid med Møreforsking Volda har instituttet eit eige strategisk forskingsprogram innan kommunikativ planlegging og utvikling. Programmet inneber at stipendiatar og andre deltakarar får høve til å delta på doktorgradskurs ved høgskular og universitet i inn- og utland. På sikt arbeider instituttet med planar om å utvide dette samarbeidet til eit eige doktorgradsprogram innan kommunikativ planlegging og utvikling. Instituttet sitt interessefelt er lokalsamfunnsutvikling og tilhøvet lokalsamfunn – region – storsamfunn, og korleis samfunnsutviklinga i ei verd i snøgg endring verkar og kan påverkast. Samfunnsstyring handlar om å velje og setje i verk avgjerder på vegner av innbyggjarane. God samfunnsstyring vil seie at styresmaktene syter for trivsel og fredelege samfunnstilhøve, sikrar lov og orden, legg til rette for økonomisk vekst og sikrar eit minimum av sosial velferd. Viktige hjelperåder til dette er at institusjonane i styringssystemet er kjenneteikna av ansvar, innsyn og deltaking. Der må vere integritet i forvaltninga, styrke i lovgjevinga og effektiv gjennomføring av offentleg politikk. Eit fjerde kjenneteikn vil vere demokratisk desentralisering – at styresmaktene legg til rette for at borgarane kan delta og ha innverknad på samfunnsstyringa på fleire nivå, frå det lokale til det nasjonale. Tilhøvet mellom borgarar og styresmakter, særleg samspelet mellom lokalsamfunn, regionar og storsamfunn er grunnlaget for verksemda ved Institutt for planlegging og administrasjon. Instituttet sine undervisnings- og forskingsemne er styresmaktene og deira arbeids- og styringsinstrument, samfunnsstyringa som utviklar seg i samspelet mellom offentlege institusjonar på alle nivå og samspelet mellom desse og individ og korporasjonar i samfunnet (t.d. verksemder, næringsorganisasjonar, ideelle og friviljuge organisasjonar og anna interesseorganisering). Studieprogramma ved instituttet er modulbaserte og fleksible. Studentane kan velje eittårig, toårig eller treårig grunnutdanning på bachelornivå. Ei toårig grunnutdanning gir rett til tittelen Høgskulekandidat i offentleg administrasjon. Treårig grunnutdanning gir tittelen Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging eller Bachelor i administrajon og offentleg rett. Bachelorutdanningane har ein tverrfagleg profil med vekt både på fag- og prosesskunnskap. Høgskulen i Volda har som den einaste høgskulen i landet fått godkjenning frå departementet på eit mastergradsstudium i samfunnsplanlegging.Dette er ei toårig vidareutdanning for søkjarar med minimum treårig utdanning. Mastergraden er både ei toårig yrkesretta vidareutdanning og ei førebuing til doktorgradsstudium. Bruk av IKT inngår som ein integrert del av undervisninga i stadig fleire av modulane våre. Dette er eit område som vi ønskjer å utvikle vidare, ikkje minst for å kunne kome i møte studentar med spesielle behov som gjer ei tilpassing til dei tradisjonelle undervisningsformene vanskeleg, t.d. sjukdom, funksjonshemmingar, arbeidssituasjon e.l. Vi ønskjer å bruke Internett både som eit kommunikasjonsverkty og som eit problemløysingsverkty der dette høver. Difor vil vår bruk av IKT vere allsidig gjennom bruk av fleire ulike system, t.d. Classfronter. IKT bruken vil mellom anna ta sikte på å gi studentane innføring og arbeidstrening i system dei vil finne att i ein framtidig jobbsituasjon eller eventuelt som reiskap i framtidig forsking, t.d. SPSS. Sjå elles meir omtale av opplegg for Internett under kvar modul nedanfor. I figurane 1-5 finn du eit oversyn over grunn-, vidareutdanningane. Dette er samstundes studieløyper som gir graden Master i samfunnsplanlegging. Den enkelte modulen kan også takast som integrert del av andre individuelle utdanningsplanar der dette høver. Meir informasjon: Sjå heimesida vår http://www.hivolda.no/asf/avdelingsside. Studiemodell som gjeld frå hausten 2002 NB! Overgangsordning for År 3 – Faget Samfunnsplanlegging vert flytt frå år 2 til år 3 og vert ikkje undervist hausten 2003. Det tidlegare faget Forvaltningsrett er flytt frå år 3 til år 2 og heiter no: Offentleg rett 1. Søkjarar til år 3 må difor ta kontakt dersom dei manglar faget Samfunnsplanlegging el. tilsvarande. Semester 1 Haust Semester 2 Vår Samfunnsgeografi. 15 poengStatsvitskap og organisasjonsteori. 15 poeng Figur 1: År 1: Årsstudium i samfunnsvitskap Semester 3 Haust Semester 4 Vår Også nettbasert Også nettbasert Alt. studium i utlandet eller andre modular Også nettbasert Prosjektarbeid som praksis/oppgåve. 15 poeng Alt. studium i utlandet eller andre modular Figur 2: År 2: Høgskulekandidat i offentleg administrasjon Semester 5 Haust Semester 6 Vår Ikkje undervisning studieåret 2002/2003, sjå ovanfor om overgangsordning. Regionalt utviklingsarbeid og endringsleiing. 15 poeng
Ex. phil eller tilsvarande eller stor bacheloroppgåve. 15(+15) poeng Bacheloroppgåve. 15 poeng Figur 3: År 3: Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging Semester 7 og 9 Haust Semester 8 og 10 Vår Offentleg organisering og leiing. 30 poeng * Valfri modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Valfri modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Lokal planlegging og Agenda 21. 30 poeng Valfri modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegginga. 30 poeng Valfri modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Kriminalitetsførebygging. 30 poeng Valfri modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Blitt gitt av Institutt for sosialfag, HVO Regional planlegging og utvikling. 30 poeng Obligatorisk modul i mastergraden og sjølvstendig vidareutdanning Integrasjonsmodul med masteroppgåve. 30 poeng Avsluttande og obligatorisk modul i mastergraden Figur 5: År 4 og 5 Frittståande vidareutdanningsmodular. Master i samfunnsplanlegging. * Modulane Offentleg organisering og leiing og Kommunal leiing i figur 5 utgjer Eittårig vidareutdanning i Kommunal organisering og leiing. Ved studiestart skal kvar student få oppnemnt ein utdanningsrettleiar som saman med studenten får ansvaret for ein god kommunikasjon gjennom studiet hans/hennar. Målet er god oppfølging undervegs i studiet. Ein individuell utdanningsplan skal leggjast til grunn for kvar enkelt student sitt studieløp. Utdanningsplanen skal underteiknast både av studenten og instituttet. Studenten skal ta del i utforminga. Dei individuelle utdanningsplanane forpliktar instituttet andsynes studenten, og studenten andsynes instituttet og medstudentane. Planen skal vise korleis instituttet legg til rette for at studenten skal nå eit definert læringsmål på normert tid. Dei individuelle utdanningsplanane bør føreligge så tidleg som råd er i kvart semester, seinast høvesvis 1. oktober og/eller 1. mars. Utdanningsplanen kan justerast kvart semester i samtale med rettleiar. Utdanningsplanen er ikkje ein juridisk bindande kontrakt. Studentane blir vurderte kontinuerleg gjennom ein portefølje under gjennomføringa av kvar modul. Vurderingsporteføljen vil variere noko frå modul til modul alt etter modulen sin eigenart og kvar i studiet ein er, men vil stort sett vere samansett av individuelle skriftlege arbeid og gruppevise oppgåver. Det er naturleg at porteføljen vert eit sentralt tema under samtalar med faglærar. I einkvar modul som har eksamen utan tilsyn (t.d. heimearbeid) kan studentar eller studentgrupper bli valde ut til ein munnleg eller skriftleg eksamen sjølv om dette ikkje er spesifisert under kvar modul. Ein viser elles til eksamensføresegna. I fleire modular kan eksamen også bli gitt som netteksamen. Porteføljen og/eller eksamen skal liggje til grunn for endeleg karaktersetting. Dei fleste formelle vurderingane og karaktersettingane vil bli gjort av faglærarane i kvar enkelt modul. Unntaket vil vere i vurderinga av eventuell gradsoppgåve: bacheloroppgåve og/eller masteroppgåve. Her vil ein ekstern sensor ha siste ordet i den formelle vurderinga. Ekstern sensur kan også bli brukt ved andre vurderingar som ein lekk i kvalitetssikringa av dei enkelte modulane (jf. avsnittet om STUDIEKVALITET nedanfor). Sjå elles meir detaljert informasjon om vurdering og eksamen under omtalen for kvar modul nedanfor. Ein nyttar bokstavkarakterar på ein skala frå A til F, med A som beste karakter og E som siste karakter for godkjend portefølje/eksamen. Karakteren F tyder såleis ikkje godkjend portefølje/eksamen. Ved einskilde innleveringsoppgåver i porteføljen kan det bli nytta karakteren stått / ikkje stått. Ved stryk eller sjukmelding vil studentane ha høve til kontinuering i samsvar med høgskulen sine føresegner for eksamen og vurdering. Like eins vil det gå fram av dei same føresegnene kva rettar studentane har ved eventuelle klager på vurderinga og kva fristar og prosedyrar som då vil gjelde. Instituttet ønskjer å sikre studiekvaliteten gjennom eit mangfald av kartleggingsmetodar, god kommunikasjon og oppfølging av avdekte behov for endring undervegs i studiet. Dette vil ein sikre gjennom at kvart studentkull ved instituttet skal ha eit fagutval saman med fagansvarlege i samarbeid med instituttleiar. Fagutvalet skal vere samansett av tillitsvald, varatillitsvald, fagansvarleg og kullkontakten / instituttkonsulenten. Det skal haldast to møte kvart semester i fagutvala. Det kan vurderast om eine møtet skal vere ope for alle studentane. Fagutvala skal vere ein arena der utveksling av faglege røynsler og synspunkt skal medverke til ei konstruktiv utvikling av læringsmiljøet og betring av studietilbodet gjennom å sikre kvaliteten på undervisninga og praksistilboda. Fagutvala skal m.a. drøfte gjennomføringa av studieprogrammet og fagmiljøet sine prioriteringar i forhold til studieprogrammet, t.d. mål, innhald, arbeidsmåtar, organisering, praksis, vurdering, lister over aktuell litteratur, trivnadsfaktorar o.l. Like eins kan ein i fagutvala ta opp og diskutere synspunkt på variasjonen i undervisningsformer og studentane sitt tilhøve til studieprogrammet, t.d. personleg haldning og engasjement, kollokviegrupper, sjølvstudium, Internettbruk o.l. Form, mengde og tidspunkt i progresjonen kan vere andre aktuelle tema for fagutvala. For å nå målsettingane i arbeidet for betre studiekvalitet, vil instituttet m.a. kunne bruke følgjande tiltak som grunnlag for arbeidet i fagutvala: -skriftlege, anonyme studentevalueringar -ulike innføringskurs ved studiestart -studentaktive undervisningsformer -personlege utdanningsrettleiarar -fagleg rettleidde prosessar under oppgåveskriving -oppsummeringssamlingar, t.d. som eksamensførebuing -mangfaldige undervisningsformer/nettbasert undervisning -varierte vurderingsformer/porteføljevurdering i ein prosess -ekskursjonar og studieturar -faste møte i studiekvalitetsutvalet Instituttet vil sjå til at fagutvala vert valde og konstituerte innan 2 veker etter studiestart. Arbeidet i fagutvala skal innrapporterast til avdelingsutvalet for studiekvalitet ved slutten av kvart semester. Som ein lekk i sikringa av studiekvaliteten, kan ein frå tid til anna sende vurderingsporteføljen i dei ulike modulane som har intern sensor, til ekstern vurdering. I tillegg kan enkelte undervisningsopplegg og vurderingsopplegg for einskilde modular bli utsende til andre tilsvarande læringsmiljø til ekstern vurdering og tilbakemelding. Begge desse tiltaka vil eventuelt sikre nyttige korreksjonar og gi verdfulle innspel til vidare utvikling av programma ved instituttet. Vi viser til omtalen av dei ulike modulane, der aktuell litteratur er ført opp. Endeleg oversyn over aktuell litteratur vil bli utlevert ved semesterstart. Endeleg pensum blir sett i god tid før eksamen. Kompendium og artikkelsamlingar kan kjøpast på høgskulen sin kopisentral. Generelt vil ein nytte siste utgåve av lærebøker. Endringar i studieplanen vert kunngjort. GRUNNUTDANNING Opptaket til grunnutdanning blir gjort i samsvar med opptaksreglementet for høgskulen. Det blir kravd generell studiekompetanse for opptak til dei to første åra. For opptak til det tredje året og bachelorgrad, må søkjarar ha relevant vidare utdanning i tillegg til generell studiekompetanse. Studentar kan enten søkje opptak til tre års bachelorstudium eller til kortare studium. Studentar som frå starten av ønskjer å fullføre ein grad, skal sette saman eit bachelorprogram for heile studiet sitt. Studieretten vil vere knytt til dei studieeiningane som ein har fått opptak til. Vidare vil studieretten også vere knytt til den avtala progresjonen i studiane. Ein kan justere den individuelle utdanningsplanen undervegs, i samtale med utdanningsrettleiar. Studentar kan takast opp til det andre året i studiet Høgskulekandidat i offentleg administrasjon dersom dei kan dokumentere kunnskap tilsvarande pensumet for Årsstudium i samfunnsvitskap, og det er ledige plassar. Studentar kan takast opp til det tredje året i studiet dersom dei kan dokumentere kunnskap tilsvarande Høgskulekandidat i offentleg administrasjon, og det er ledige plassar. DELTIDSSTUDENTAR OG PRIVATISTAR Studiet ved instituttet er bygt opp av modular på 15 poeng og er opne for studentar frå andre avdelingar/institutt ved høgskulen og for deltidsstudentar. For å få godkjend ein bachelorgrad, må 135 poeng i den individuelle utdanningsplanen omfatte dei sentrale modulane i dei to studieløypene. I bachelorstudiet er såleis 45 poeng i prinsippet valfritt innanfor andre modular ved høgskulen eller ved andre tilsvarande institusjonar i inn- og utland. Studentar som er opptekne til grunnutdanning ved instituttet, kan søkje om å få gjennomføre studiet som deltidsstudentar og som fjernstudentar. Deltidsstudentar skal også, lik heiltidsstudentar, utarbeide og underskrive ein individuell utdanningsplan ved studiestart. Studentar som er inne i ei treårig utdanning som er ferdig våren 2003 ved instituttet, kan få bachelorgrad når han/ho fullfører utdanninga og har 135 poeng i dei sentrale modulane. Årsstudium i samfunnsvitskap. 60 poeng Dette årsstudiet er sett saman av modulane: Samfunnsgeografi. 15 poeng Sosiologi. 15 poeng Statsvitskap og organisasjonsteori. 15 poeng Økonomi. 15 poeng Lokalsamfunnsanalyse Det første året er ei innføring i samfunnsvitskapleg metode og nokre samfunnsvitskaplege emne. Studiet er lagt opp for alle med generell studiekompetanse frå den vidaregåande skulen og som ønskjer ei brei innføring i samfunnsvitskap. Undervisninga i dei fire modulane går parallelt over dei to semestra. Modulane blir integrerte i den tverrfaglege og obligatoriske lokalsamfunnsanalysen i vårsemesteret. (Jf. figur 1 ovanfor.) Ved studiestart vert det gitt eit innføringskurs i arbeids- og vurderingsmetodar. Kvar heiltids- og deltidsstudent får oppnemnt ein personleg utdanningsrettleiar som skal vere sentral i oppfølginga av studenten gjennom heile studiet. Den individuelle utdanningsplanen står sentralt her. Jamt fordelt gjennom studieåret vert det gitt obligatoriske skriftlege oppgåver som skal innleverast. Oppgåvene inngår i ein vurderingsportefølje som saman med eventuell eksamen skal utgjere det totale vurderingsgrunnlaget i den enkelte modulen. I første året skal også lokalsamfunnsanalysen godkjennast og inngå i vurderingsporteføljen. KARAKTERUTSKRIFT Årsstudium i samfunnsvitskap blir dokumentert med ei karakterutskrift med oppnådde karakterar i dei fire faga og stadfesting på godkjend obligatorisk lokalsamfunnsanalyse. KOMPETANSE Studentar som har fullført Årsstudium i samfunnsvitskap kan mellom anna søkje om opptak til vidare studiar ved den 2-årige Høgskulekandidat i offentleg administrasjon eller 3-årige Bachelor i administrasjon og samfunnsplanlegging dersom det er ledige plassar - eller søkje om opptak til andre studium ved vår eller andre høgskular og universitet. Sjå nærare omtale av kvart fag/kvar modul under. Høgskulekandidat i offentleg administrasjon. 120 poeng Dette studiet er sett saman av Årstudium i samfunnsvitskap (60 poeng) og følgjande fire modular (tils. 60 poeng) som utgjer det andre studieåret: Offentleg rett 1. 15 poeng Kommunal økonomi. 15 poeng Forvaltningsarbeid. 15 poeng Prosjektarbeid som praksis/oppgåve inkl. metodekurset Prosjektdesign og metodeval. 15 poeng Dei to sistenemnde modulane som utgjer vårsemesteret andre året, kan bytast ut med studiar i utlandet, eventuelt andre modular, 30 poeng (15 x 2). I det andre året set vi kommunar som samfunn og organisasjonar i fokus med særleg vekt på offentleg rett. Som alternativ til vårt opplegg i fjerde semesteret, kan studentane ta andre relevante modular ved høgskulen, ved andre høgskular og universitet eller studere ved tilsvarande institusjonar i utlandet. Dersom studentane er i eit studieløp som t.d. skal ende i ein bachelorgrad, må slike alternative studieval samsvare med den individuelle utdanningsplanen slik at ein sikrar minst 135 poeng fordjuping i faget som skal gi graden. Like eins kan det verte aktuelt å tilpasse dette fjerde semesteret andre året for studentar frå utlandet. I så fall vil førelesingar her bli engelskspråklege. Nye studentar i desse modulane skal ved studiestart få oppnemnd ein personleg utdanningsrettleiar som skal vere sentral i oppfølginga av studenten gjennom heile det personlege studieløpet. Studentar som går vidare etter første året, held fram med same rettleiaren dei hadde då. Sentralt for utdanningsrettleiaren og studenten står den individuelle utdanningsplanen for studenten (jf. omtale av utdanningsplanen i innleiinga). Vurderingsgrunnlaget for dette påbyggingsåret til Høgskulekandidat i offentleg administrasjon, vert ein portefølje frå kvart semester og kvar modul i tillegg til eventuell eksamen. Denne porteføljen skal baserast på obligatoriske, godkjende og vurderte oppgåvesvar. Meir detaljar om vurdering og eksamen finn du i omtalen av kvar modul. VITNEMÅL For dei som fullfører det toårige studiet i offentleg administrasjon med tilfredsstillande resultat, blir det utskrive eigne vitnemål; Høgskulekandidat i offentleg administrasjon. KOMPETANSE Høgskulekandidat i offentleg administrasjon utgjer til saman eit toårig studium i administrasjon med vekt på samfunnskunnskap, offentleg rett, forvaltningsarbeid og kommunal økonomi. Studiet skal først og fremst gi studentane ei brei innføring i administrasjonsoppgåver, offentleg rett og forståing av kommunal verksemd med tanke på vidare studium og spesialisering. Studiet gjer også studentane kvalifiserte til å søkje stillingar mellom anna som sakshandsamar i offentleg verksemd. For dei som ønskjer å studere vidare, gir utdanninga mellom anna høve til å: - søkje om opptak til siste året av bachelorstudium ved instituttet dersom det er ledige plassar. - søkje om opptak/innpassing til andre studium ved høgskulen. - søkje om innpassing til studieretningar og andre bachelorgradar ved høgskular og universitet i Noreg der fagområdet kan gå inn som ein naturleg del av desse. - søkje om innpassing til studieretningar ved andre utdanningsinstitusjonar internasjonalt tilsvarande våre eigne høgskular og universitet. Sjå elles omtale av kvar enkelt modul under. Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging. 180 poengDette studiet er sett saman av det toårige studiet Høgskulekandidat i offentleg administrasjon (120 poeng) og følgjande 4 modular (til saman 60 poeng) som utgjer det tredje studieåret: Samfunnsplanlegging. 15 poeng Regionalt utviklingsarbeid og endringsleiing. 15 poeng Ex. phil., eller tilsvarande. 15 poeng. Alternativt stor bacheloroppgåve. 15+15poeng Bacheloroppgåve. 15 poeng (alt.+15 poeng) I dette året set vi fokus på temaet plan- og utviklingsarbeid med vekt på dei utfordringane som den store og raske omstillinga som i dag går føre seg i samfunnet, inneber. Samfunnsplanlegging, utviklingsarbeid og endringsleiing vert sentrale tema. Ex. phil eller tilsvarande og arbeid med ei sjølvvald bacheloroppgåve inngår i dette året. Denne måten å organisere studiet på, gir kandidatane fagleg breidde og fagleg fordjuping, ein føresetnad for å arbeide med samfunnsplanlegging. Studentane skal altså gjennomføre eit større, sjølvstendig skriftleg arbeid i form av ei bacheloroppgåve. Her kan studentane velje mellom ei 15-poengsoppgåve gjennom vårsemesteret, eller ei større 30-poengsoppgåve som vil gå gjennom heile året (sjå figur 3). For dei som ønskjer vidare studium mot ein mastergrad, og som ikkje har ex. phil eller tilsvarande frå før, vert det tilrådd å velje ex. phil. som ei førebuing til den store mastegradsoppgåva. Det blir lagt vekt på å knyte samanhengar mellom den formidla kunnskapen og dei konkrete utfordringane ein står andsynes i dag, og deltakarane blir stimulerte til å reflektere over kva dette betyr for dei. Nye studentar i desse modulane skal ved studiestart få oppnemnd ein personleg utdanningsrettleiar som skal vere sentral i oppfølginga av studenten gjennom heile det personlege studieløpet. Studentar som går vidare etter andre året, held fram med same rettleiaren dei hadde då. Sentralt for rettleiaren og studenten står den individuelle utdanningsplanen for studenten (jf.. omtale av utdanningsplanen i innleiinga). Vurderingsgrunnlaget for dette påbyggingsåret til Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging vert ein portefølje frå kvart semester og/eller kvar modul i tillegg til eksamen. Vurderingsporteføljen skal baserast på godkjende oppgåvesvar. Bacheloroppgåva vert sjølvsagt svært sentral her. Sjå elles meir detaljert informasjon om dette i omtalen av kvar modul. VITNEMÅL For dei som fullfører treårig studium på 180 poeng med minimum 135 poeng fordjuping i hovuddelane i studieløypa, vert det utskrive vitnemål for Bachelor i offentleg administrasjon og samfunnsplanlegging. KOMPETANSE Dette studieprogrammet gir høg fagleg kompetanse til å arbeide med plan- og utviklingsarbeid i kommunar, regionar og lokalsamfunn. For dei som ønskjer å studere vidare, gir denne utdanninga mellom anna høve til å: - søkje om opptak til mastergradsstudiet i samfunnsplanlegging ved høgskulen. - søkje om opptak/innpassing til andre mastergradstudiar ved høgskular og universitet i inn- og utland. På Planleggingsstadiet – ein bachelorgrad som vi arbeider for å etablere: Bachelor i administrasjon og offentleg rett. 180 poengDette studiet er under utvikling og vil bli iverksett gradvis. Studiet er sett saman av det toårige studiet Høgskulekandidat i offentleg administrasjon (120 poeng) og følgjande modular (60 poeng) som utgjer eit tredje studieår (sjå også figur 4 ovanfor): Offentleg rett 2. 15 poeng. Offentleg rett 3. 15 poeng. Offentleg rett 4. 15 poeng. Ex. phil. eller tilsv. 15 poeng Offentleg rett 2 vil bli tilbode på nettet frå og med dette studieåret, Offentleg rett 3 og 4 vil kome seinare avhengig ressurssituasjonen. Begge vil bli tilbodne på nettet først. Vi planlegg også å la Offentleg rett 1-4 utgjere eit årsstudium på bachelornivå. Omtalar av bachelormodulane i alfabetisk rekkefølgje* Bacheloroppgåve. 15 poeng / eventuelt 30 poeng Kurstype: Prosjektarbeid/påbygging Opptakskrav: Høgskulekandidat i offentleg administrasjon eller tilsvarande Tidsrom: Femte og/eller sjette semester. Dei som ønskjer å skrive ei stor bacheloroppgåve tilsvarande 30 poeng, kan gjere dette over femte og sjette semester. For desse vil då fellesdelen av vitskapsfilosofi eller ex. phil. falle bort i femte semesteret. Fagansvarleg: Fagansvarleg i samarbeid med utdanningsrettleiar. MÅL Studentane skal gjennom arbeidet med bacheloroppgåva gjennomføre eit større, sjølvstendig skriftleg arbeid som drøftar ei avgrensa problemstilling innanfor eit sjølvvalt tema/fagområde. Kurset i prosjektdesign og metodeval i 4. semester vil bli vidareført og dannar utgangspunkt for arbeidet med bacheloroppgåva. RETNINGSLINER Tema og problemstilling skal vere godkjent av instituttet. Bacheloroppgåva kan gjerne bygge vidare på arbeid og erfaringar knytt til praksisopphaldet eller prosjektoppgåveskrivinga i 4. semester. Det blir stilt nærare krav til form, omfang og innhald knytt til arbeidet med bacheloroppgåva. Kvar kandidat vil få oppnemnd ein fagrettleiar. Det kan veljast anten ei teoretisk/litterær oppgåve eller ei empirisk oppgåve - eller ein kombinasjon mellom desse to oppgåvetypane. Ei teoretisk oppgåve tek utgangspunkt i analysar og drøftingar som andre har gjort. Ei empirisk oppgåve byggjer på data som studenten sjølv samlar inn, eller byggjer vidare på analyse av datamateriale som andre har samla inn. Oppgåva skal skrivast individuelt. Framstillinga skal vere i samsvar med reglar og retningsliner for vitskapleg forfattarskap/rapportering. Arbeidet med oppgåva strekkjer seg i tid over heile studieåret for dei som ønskjer at den skal gi 30 studiepoeng, og over 6. semesteret for studentar som ønskjer ho skal gi 15 studiepoeng. Det vert lagt opp til ei form for undervegsrapportering til fagrettleiar med eksakte fristar for konkrete delmål. Vilkår: Oppgåva skal vere levert innan fristen og vere utforma i samsvar med standarden for studentarbeid. Det blir gitt ein bokstavkarakter på oppgåva. Oppgåva vil få ein ekstern sensor i tillegg til fagansvarleg. Aktuell litteratur: Kvar student søkjer fram til og brukar den litteraturen som er relevant for arbeidet med bacheloroppgåva. Metodekurset tar utgangspunkt i aktuell litteratur knytt til samfunnsvitskapleg metode og prosjektarbeid. *Examen philosophicum eller tilsvarande / alternativt stor bacheloroppgåve. 15 poeng Det vert vist til studieplan for Examen philosophicum. * Forvaltningsarbeid. 15 poeng Kurstype: Grunnkurs Tidsrom: Vårsemesteret Fagansvarleg: Inge Dyrhol, Klaus Egge (koord.), Bernt Olav Øvregaard MÅL Modulen skal gi studentane kjennskap til formale og praktiske element i sakshandsamingsarbeid i offentleg forvaltning, og grunnlaget for dei, slik at dei kan bruke lovverk og reglar, tenkjemåtar og arbeidsmåtar i praktisk arbeid som sakshandsamarar. Samstundes bør studentane tileigne seg ei forståing av brukarorientering og omstillingsarbeid i forvaltninga, og kjenne hovudtrekka i arbeidsretten. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR Førelesingar, seminar, gruppearbeid og individuelle arbeidsoppgåver. Studentane skal skrive tre oppgåver. Oppgåvene er obligatoriske og skal leverast inn. Oppgåvene skal utgjere ein vurderingsportefølje som saman med eksamen skal liggje til grunn for den totale vurderinga i modulen. INNHALD Modulen gir ei stutt innføring i : · Offentleg forvaltning - brukarorientering, omstilling, kommunikasjon, informasjon, forvaltningsstruktur og styring, avgjerdsprosessar, sakshandsamingsprosessen, praktisk sakshandsaming. · Offentleg rett - sakshandsamingsreglar etter forvaltningslova, innsynsrett etter offentleglova. Offentleg informasjon. Off. forvaltning og avtale- og møteverksemd. Off. forvaltning og internasjonal verksemd. · Prosjektarbeid · Yrkesetikk - etikkmodellar, korleis yrkesetiske problemstillingar er forankra i grunnlagsetikk, særleg i menneskesyn og samfunnssyn. Statsforvaltninga som offentleg verdiforvaltar. Etikk i kommunen. Ytringsfridom og lojalitetsplikt. · Arbeidsrett, kompetanseutvikling og internkontroll (HMS - helse, miljø og tryggleik). VURDERING OG EKSAMEN Individuell 2 timar skriftleg eksamen ved avslutninga av modulen i tillegg til porteføljen. Kvar av oppgåvene i porteføljen vil få ei vurdering i form av ein bokstavkarakter. Porteføljen vil telje 60% (20% x 3) og eksamen 40% ved fastsettinga av den endelege karakteren i modulen. Hjelpemiddel: Til eksamen skal studenten ha med Lovsamlinga (Norges lover) Offentleg forvaltning – prosessar og strukturar 1. Arb.- og adm.dep.1999. Offentlig sektor – et spørsmål om tillit. Forvaltningspol. redegjørelse. 18 s. 2. Bleiklie, Ivar, Jacobsen, Knut Dahl og Thorsvik, Jan. 1997 (1979). «Forvaltningen og den enkelte», kap. 9 (s. 301-334) i Christensen, Tom og Egeberg, M. 1997. Forvaltningskunnskap. Oslo. Tano Aschehoug. 34 s. 3. Bomann-Larsen, Petter og Jensen, Thor Øivind. «Brukerproblemer med forvaltningskultur», s. 189-215 i Bleiklie, Ivar o.fl. (red.) 1985. Politikkens forvaltning. Bergen. Universitetsforlaget. 27 s. 4. Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan. 2002. Hvordan organisasjoner fungerer. Innføring i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget. 2. utg., kap. 7-9 (Individ og organisasjon; Kommunikasjon i organisasjoner; Beslutningsprosesser i organisasjoner). Side 229-324. 96 s. Jacobsen, Dag Ingvar og Thorsvik, Jan. 2002. Hvordan organisasjoner fungerer. Arbeidsbok og case-samling. Bergen: Fagbokforlaget. 2. utg., s. 9- 115. 107 s. 5. Grønlie, Tore og Selle, Per. «Fortsatt én stat?», kap. 1 (s. 9-20) i Grønlie, Tore og Selle, Per. 1998. Ein stat? Fristillingas fire ansikt. Oslo. Samlaget. 11 s. 6. Hannerød, Arvid M., og Kalvø, Rolf. 2000. Tilsyn og kontroll i kommuner og fylkeskommuner. Oslo. Komm.forl. Kap. 1-4. 16 s. 7. Jacobsen, Knut Dahl. 1965. ”Informasjonstilgang og likebehandling i den offentlige virksomhet”. Tidsskrift for samfunnsforskning 1965. 14 s. 8. Lagerløv, Sverre (red.). 1999. Forvaltnings-håndboka. Oslo: Ad Notam Gyldendal (95 s.): Egil Rokhaug: «Praktisk saksbehandling i forvaltningen», kap. 5 (s. 91-122). Finn Erik Vinje: «Språket, samfunnet og forvaltningen», kap. 6 (s. 123-146). Pål Sørgård: «Informasjonsteknologi i offentlig sektor», kap. 8 (s. 166-182). Vivi Lassen: «Overordnet styring av offentlig virksomhet», kap. 11 (s. 213- 233). 9. Simonsen, Arne. 1998. Deltaker i samfunnet. Håndbok i kommunal informasjon. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 1. «Hvorfor skal vi informere?»; del av kap. 2. «Hvordan finner vi informasjonsbehovet i kommunen?», s. 9-46. 38 s.
Offentleg rett – sakshandsaming 10. Lagerløv, Sverre (red.). 1999. Forvaltningshåndboka. Oslo: Ad Notam Gyldendal: Bull, Henrik. 1999. «Offentlig forvaltning og internasjonal virksomhet». Kap. 12 (s. 234-258), 25 s. Fliflet, Arne. «Forvaltningsloven», kap. 3 (s. 44-73), 30 s. Fremo, Skjalg. «Offentlighetsloven», kap. 4 (s. 74-90 ), 17 s. Woxholth, Geir. 1999. «Avtale- og møtevirksomhet i det offentlige». Kap. 7(s.147-165), 19 s. 11. Overå, Oddvar og Bernt, Fridthjof. 1997. Kommuneloven med kommentarer. Oslo: Kommuneforlaget (2. utg.): ”§ 22 Administrasjonssjef” og ”§ 23 Administrasjonssjefens oppgaver og myndighet”, s. 159-170. 22s. 12. Schartum, Dag Wiese.1999. «Informasjonsteknologi og åpen informasjonstilgang», s. 112-128 i Braa, Kristin, Tetland, Per og Liestøl, Gunnar (red.) 1999. Netts@mfunn. Oslo. Tano Aschehoug.
Prosjektarbeid 13. Westhagen, Harald m.fl. 2002. Prosjektarbeid. Utviklings- og endringskompetanse. 5. utg. Gyldendal. Kap. 1-10, 12, 13: side 215-218 og 221-223 (pilnettverk). 193 sider. 14. Svein Arne Jessen: «Prosjektarbeid i offentlig forvaltning sammenliknet med prosjektarbeid i privat virksomhet», kap. 9, s. 183-198 i Lagerløv, Sverre (red.). 1999. Forvaltningshåndboka. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 16 s.
Yrkesetikk 15. Bergen kommune og Lohne, Eilert Jan. 1996. Etikk i forvaltningen - Arbeidshefte til videogram. Kommuneforlaget (videogrammet blir brukt i undervisninga). 16. Blymke, Øystein. 1999. «Etikk - statsforvaltningen som offentlig verdiforvalter», kap. 2 (s.27-43) i Lagerløv, Sverre (red.). 1999. Forvaltningshåndboka. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 17 s. 17. Christoffersen, Svein Aage. 1997. Handling, Person, Samfunn - En innføringsbok i grunnlagsetikk for helse- og sosialfagene. Oslo: Tano Aschehoug. 173 s. 18. Engelstad, Fredrik o.fl. (red.). 1999. Samfunn og vitenskap - Samfunnsfagenes fremvekst, oppgaver og arbeidsmåter. Kap. 21 «Profesjonsetikk» (s. 452-466). Oslo: Ad Notam Gyldendal. 15 s. 19. Myklebust, Ingunn Elise. 1997. Ytringsfridom og lojalitetsplikt for kommunalt tilsette. Det juridiske fakultets skriftserie nr. 69, Universitetet i Bergen. 22 s.: Kap. 3. «Omsyn for og mot ytringsfridom for kommunalt tilsette», s.15-24. Kap. 4. «Historiske utviklingstrekk», s. 25-32. Kap. 5. «Svensk og dansk rett», s. 33-36.
Arbeidsrett, kompetanseutvikling og internkontroll (HMS) 20. Beck, Tom H. 1996. Arbeidslivets spilleregler. Oslo: Tano-Aschehoug. 189 s. 21. Lagerløv, Sverre (red.). 1999. Forvaltningshåndboka. Oslo: Ad Notam Gyldendal: Lagerløv, Sverre. «Kompetanseutvikling i offentlig virksomhet», kap. 13 (s. 259-286) 28s. Larsen, Per Arne. «Systematisk helse-, miljø-, og sikkerhetsarbeid i offentlig virksomhet (Internkontroll)», kap. 10 (s. 199-211) 13 s 22. Karlsen, Jan Erik. 1997. Ledelse av Helse, Miljø og Sikkerhet. Bergen. Fagbokforlaget: kap. 9: «Metoder og verktøy for HMS-styring» (s. 203-226). 24 s. Kurstype: Grunnkurs Tidsrom: Haustsemesteret Fagansvarleg: Inge Dyrhol MÅL Kunnskap om intern økonomisk styring av kommunar. Modulen vil gi teoretisk kunnskap om styring og styringsreiskapar, men og kunnskapar om regelverk, rammevilkår og rutinar, t.d. i samband med økonomiplan, årsbudsjett, rekneskap og årsmeldingar. INNHALD Modulen tek føre seg intern økonomisk styring av kommunar. Modulen vil gi teoretisk kunnskap både om styring og styringsreiskapar, men og kunnskapar om regelverk, rammevilkår og rutinar, t.d. i samband med økonomiplan, årsbudsjett, rekneskap og årsmeldingar. Tema: - Kostnadsteori og rekneskap. - Leiing og økonomisk styring. - Rutiner i kommunal økonomisk styring. ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTAR Det blir lagt vekt på ein kombinasjon av førelesingar, gruppearbeid, øvingar og oppgåveskriving. VURDERING OG EKSAMEN Det skal skrivast to oppgåver som inngår i porteføljen ved endeleg vurdering. Kvar av oppgåvene vil i sluttvurdering få ein bokstavkarakter. Dessutan vert det ein 4 timars skriftleg eksamen. Kvar oppgåve tel 25% og eksamen tel 50% ved fastsetting av den endelege karakteren i m
|
| Oppdatert av Kjell-Einar Dagfinrud 07.02.2003 |