En helsekonsekvensutredning (HKU) er et sektorovergripende verktøy og en systematisk vurdering av hvordan en beslutning kan virke inn på helse og fordeling av helse i en befolkning.
Det vesentlige i en konsekvensutredning vil være å se på de ytre faktorene som
gir rammer for sosialt miljø og aktiviteter, det vil si lokal- eller
storsamfunnets tilrettelegging for gode mellommenneskelige relasjoner i
trygge omgivelser, for kulturopplevelser og fysisk aktivitet.
En konsekvensutreding kan bidra til å fremstille kunnskap og
årsakssammenhenger på en oversiktelig måte som bidrar til et bedre opplyst
beslutningsgrunnlag, og er således et nyttig verktøy i beslutningsprosesser
på lokale, regionale og nasjonale plan.
Hjemling av helsekonsekvensutredninger
HKU kan benyttes lokalt gjennom forskrift om miljørettet helsevern i
kommunehelsetjenesteloven der man kan pålegge den ansvarlige for et forhold
ved en eiendom eller virksomhet for egen regning å utrede mulige
helsemessige konsekvenser av forholdet.
I tillegg kan utredning av helsemessige konsekvenser kreves gjennom plan- og
bygningsloven på regionalt og kommunalt plan. I følge Forskrift om
konsekvensutredninger skal konsekvenser for befolkningens helse og
tilgjengelighet vurderes blant annet i fylkesplaner, kommune-planens
arealdel, reguleringsplaner og ved opprettelse av nasjonalparker.
Strategiske helsekonsekvensutredninger
På nasjonalt plan kan man jobbe med HKU gjennom utredningsinstruksen, som skal
bidra til å sikre samarbeid og koordinering i nasjonal saksbehandling.
Instruksen omfatter arbeidet med utredninger, forskrifter, reformer og
tiltak, samt meldinger og proposisjoner til Stortinget.
Helsedirektoratet har kompetanse på helsekonsekvensutredinger på alle tre
forvaltningsnivåer.
For å lette arbeidet med konsekvensutredninger i forvaltningen jobber
direktoratet med å utarbeide veiledere og bakgrunnsdokumenter på fagfeltet.