Funksjonshemmedes rettigheter

Utvalget leverte NOU 2001:22 Fra bruker til borger til Sosialdepartementet 29. juni 2001. Utredningens styrke ligger i den sterke vekten på de samfunnsskapte funksjonshemmende barrierene. Tidligere utredninger har i stor grad tatt utgangspunkt i funksjonshemming som egenskap ved individet og funksjonshemmede ensidig som brukere av tjenester. Fra bruker til borger fokuserer på at funksjonshemmede er borgere med like rettigheter som alle andre. Dermed plasseres ansvaret for manglende tilgjengelighet på strukturene, i stedet for å se det som en egenskap ved individet. Dersom dette perspektivet får gjennomslag i utformingen av praktisk politikk, vil det bli enklere både å planlegge og gjennomføre store satsinger.

Rådet støtter konklusjonene i NOU 2001:22. Hovedpunktene i rådets høringsuttalelse:

• Det er behov for både en antidiskrimineringslov og styrking av eksisterende lovgivning
• Det bør opprettes et tilsynsorgan for funksjonshemmedes rettigheter. Tilsynet må ha sanksjonsmulighet.
• Det er behov for økt satsing på forskning og dokumentasjon

Arbeidet med en antidiskrimineringslov for personer med nedsatt funksjonsevne

NOU 2005: 8 Likeverd og tilgjengelighet ble overlevert til justisministeren 18. mai 2005. I utredningen foreslår ”Syseutvalget” en lov om forbud mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), samt enkelte endringer i andre lover. Utvalget anbefaler også at regjeringen nedsetter et nytt utvalg til å vurdere én felles lov mot diskriminering, foreliggende forskjeller i diskrimineringsvernet på tvers av ulike grunnlag samt om diskrimineringsvernet bør gis konstitusjonell beskyttelse ved en egen bestemmelse i Grunnloven.

Rådet har avgitt høringsuttalelse til utredningen. Hovedpunktene i rådets uttalelse:

• Lovforslaget er todelt, for det første foreslås et diskrimineringsvern på grunnlag av nedsatt funksjonsevne og for det andre foreslås plikt til universell utforming. For at loven skal ha kraft og styrke, er det viktig at disse to delene beholdes og behandles samlet.
• Statens råd for funksjonshemmede understreker at det er behov for en egen diskrimineringslov som setter krav om tilgjenglighet. For å sikre likebehandling er det nødvendig med et særskilt vern for funksjonshemmede.
• Diskrimineringslovgivningen trenger supplerende tiltak for å oppnå intensjonen med loven. For diskriminerings- og likestillingsombudet vil aktivitetsplikten kunne være viktig virkemiddel i på driverarbeidet i forhold til offentlige myndigheter og arbeidslivet. For offentlige myndigheter og arbeidslivets organisasjoner vil rådet understreke at aktivitetsplikten må omfatte personalpolitiske virkemidler i enhver virksomhet.
• Rådet støtter utvalgets forslag om at Likestillings- og diskrimineringsombudet skal håndheve loven, og dette krever at ombudet må ha kunnskap og kompetanse om både generell og individuell tilrettelegging som kan sikre personer med nedsatt funksjonsevne likestilling og mulighet til samfunnsdeltakelse.

Dokumenter:

• NOU 2001:22 Fra bruker til borger
• Rådets høringsuttalelse til NOU 2001:22 Fra bruker til borger
• NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
• Rådets høringsuttalelse til NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet
• Intervju med Aslak Syse 13.11.2006 om ny antidiskrimineringslov
• Ikke alle brukerbehov lar seg dekke gjennom en egen antidiskrimineringslov. Det sier Jan Tøssebro, leder av Statens råd for funksjonshemmede og medlem av Syseutvalget som i 2006 leverte forslag til lov om likeverd og tilgjengelighet. Les artikkel på Nasjonalt senter for personer med nedsatt funksjonsevne.
• Fra velferd til antidiskriminering. Det er ikke velferdsstaten som løser våre problemer, men lovgivning som sørger for universelle løsninger, sier jurist Rune Stureson, nestleder i Statens råd for funksjonshemmede. Les intervjuet med Rune Stureson.

Lenker:

Europarådets handlingsplan for å fremme rettigheter og deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne

FNs standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming

Den 13. desember 2006 ble FN-konvensjonen om menneskerettigheter for funksjonshemmede vedtatt av FNs generalforsamling.