Studieplan for digitale læremidler og design

Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

Studiet forutsetter at studentene har bestått IKT og læring i første og andre avdeling, eller på annen måte har tilsvarende IKT-kompetanse.

Gjennom studiet skal studentene opparbeide:

• allsidige IKT-faglige kunnskaper, slik at de blir kjent med de fleste IKT-faglige problemstillinger innen undervisning og kan fungere som ressurspersoner i sin virksomhet

• teknisk forståelse for og praktisk erfaring med utvikling av IKT systemer

• evne til å utforme og lage spesialtilpassede systemer for undervisning

• bevisste og reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT i skole og opplæring

Studieenheten er delt i to valgemner, hvert på 15 studiepoeng. De fleste av disse emnene tilbys også på bachelornivå. For at emnene skal kunne godkjennes over bachelornivå kreves i tillegg at studenten skriver et notat med refleksjon over bidraget kursets faglige innhold gir til fagfeltet læring og IKT. Emnene vil bli gjennomført som fjernundervisning over Internett og tilbys av ulike samarbeidende høgskoler. Det kan forekomme noe variasjon i tilbud av emner. Studenter som ikke kan dokumentere programmeringskunnskap må velge et programmeringsemne. Studenter som kan dokumentere programmeringskunnskap må velge enten systemerings- eller databaseemne. For øvrig kan studenten velge fritt blant valgemnene. Fagbeskrivelser for emnene finnes som vedlegg til studieplanen. Studentene kan per i dag velge mellom følgende valgemner (fagbeskrivelser for emnene finnes som vedlegg til studieplanen): • Internettbaserte systemløsninger fra Høgskolen i Hedmark • Tilpasning til bruker fra Høgskolen i Vestfold • Programutvikling med Java fra Høgskolen i Vestfold • Databaser fra NKI/Norges informasjonsteknologiske høgskole • Kjønn og IKT fra Høgskolen i Oslo • Fjernundervisningspedagogikk fra NKI/Norges informasjonsteknologiske høgskole • Digital portefølje og mappemetodikk i læring fra Høgskolen i Vestfold

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav angis i de enkelte emner. For at emnene skal kunne godkjennes over bachelornivå kreves i tillegg at studenten skriver et notat der det reflekteres over bidraget kursets faglige innhold gir til fagfeltet læring og IKT. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin grunnutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet.

Eksamen i valgemner gis i henhold til den eksamensordning som tilbys av den høgskolen som underviser i emnet. Tilleggsnotatet vurderes til ”Bestått”/”Ikke bestått”. Alle delemner må være bestått for at studiet skal kunne godkjennes.

Det kan gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Ved ikke gradert karakter gis vurderingen ”Bestått”/”Ikke bestått”. Det gis en samlet karakter for studieenheten ut fra delkarakterene gitt i de enkelte emner.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å avlegge ny/utsatt eksamen fastsettes av den institusjon som er ansvarlig for emnet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Se de enkelte emner. Litteraturen i emnene vil angis av den institusjon som er ansvarlig for emnet Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen.