Studieplan for digital kompetanse

Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

IKT er ikke et selvstendig fag i grunnskolen, men skal brukes som et pedagogisk hjelpemiddel i alle fag. IKT er også et hjelpemiddel for lærerne i deres daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering. Studieenheten Digital kompetanse har en allmenndannende funksjon. Det blir lagt vekt på grunnleggende ferdigheter i bruk av teknologien og problemstillinger som kan gi perspektiv på muligheter og begrensinger ved bruken. Studentene skal oppnå fortrolighet med datamaskinen og de vanligste brukerprogrammene. Bruk av Internett står sentralt. Videre skal kurset gi en innføring i pedagogisk bruk av IKT. Det blir lagt vekt på teoretisk og praktisk innføring i å mestre nye didaktiske arbeidsformer og aktuelt teknisk utstyr. Teknologiens plass i skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv blir belyst. Studiet er beregnet for videreutdanningsstudenter.

Gjennom arbeidet skal studenten:

• tilegne seg ferdigheter i å bruke IKT som verktøy i eget administrativt og didaktisk arbeid

• ha øvd opp evnen til egenlæring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt

• være forberedt på de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole, barnehage og opplæring

• tilegne seg kunnskap om IKT-løsninger og kunne gjennomføre enkelt vedlikehold og oppsetting av enkle maskin- og nettverkskonfigurasjoner

• utvikle reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT

• utvikle reflekterte holdninger til teknologiens betydning for sosiale skiller i skole, barnehage og samfunn

Digital kompetanse omfatter emner innen følgende tre hovedområder:

Ferdighetsorienterte emner omfatter videregående bruk av standardprogram (digitale tekster, regneark, presentasjonsverktøy, bildebehandling, Internett og kommunikasjon), og installasjon av utstyr og programvare. Det blir lagt vekt på utforsking av teknologien og effektiv bruk, slik at studenten skal kunne bruke standard programvare i eget arbeid og veilede elever i slik bruk.

Pedagogisk bruk av informasjonsteknologi omfatter emner som læringsteori og læreplaner, arbeids- og læringsformer, vurdering og utprøving av digitale læringsressurser og IKT-baserte undervisnings- og læringsopplegg.

Samfunnsfaglige emner tar opp sider ved IKT-bruk i samfunn og arbeidsliv som er relevante for lærernes arbeidsoppgaver i skole, barnehage og opplæring. Det omfatter: teknologihistorie, personvern, opphavsrett, arbeidsmiljø, sikkerhet og sårbarhet, etiske og kulturelle problemstillinger. Problemstillinger i forbindelse med den flerkulturelle skole og barnehage og kjønnsproblematikk blir også behandlet.

Undervisningen strekker seg over to semestre. Studiet er basert på stor grad av egenaktivitet fra studentene. Studentenes kompetanse, ønsker og behov vil kunne påvirke vektlegging av de enkelte emnene og undervisningens form. Det vil bli gitt praktiske og teoretiske oppgaver og ferdighetstester, som skal løses dels individuelt og dels i grupper. Oppgavene skal knyttes til studentenes individuelle nettsider og studenten velger et antall oppgaver som vurderes til eksamen. Det vil bli gitt veiledning knyttet til arbeidet med oppgavene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før første deleksamen kan avlegges:

• ferdighetstest i digitale tekster

• utvikling av individuell nettside

• gruppearbeid om vurdering av digitale læringsressurser

• et faglig notat om utvalgt emne

• en skisse til undervisningsopplegg om utvalgt emne

Følgende arbeidskrav må være godkjent før siste deleksamen kan avlegges:

• ferdighetstest i regneark

• ferdighetstest i bildebehandling

• muntlig presentasjon av utvalgte emner fra fordypningsoppgaven

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin grunnutdanning. For nærmere informasjon om skikkethet, se www.hio.no/skikkethet

Avsluttende vurdering består av følgende to deleksamener: 1. Individuell hjemmeeksamen. Eksamen gjennomføres som en mappeeksamen, der utvalgte arbeider vurderes i tillegg til en individuell skriftlig oppgave. Individuell hjemmeeksamen arrangeres ved slutten av første semester. Eksamen vurderes av intern sensor. Gradert karakter benyttes. Eksamen teller 49 prosent av sluttkarakteren. 15 studiepoeng. 2. Fordypningsoppgave. Fordypningsoppgaven vurderes av ekstern sensor. Det benyttes gradert karakter. Fordypningsoppgaven teller 51 prosent av sluttkarakteren. 15 studiepoeng. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. De to eksamensdelene resulterer i én sluttkarakter. Begge deleksamener må være bestått for at sluttkarakter skal kunne skrives ut. Dersom kandidaten stryker i en deleksamen, kan denne delen tas opp igjen ved ny/utsatt eksamen.

Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Til ny/utsatt individuell hjemmeeksamen kan de arbeidene som velges ut til vurdering, forbedres helt fram til innlevering av ny/utsatt eksamen. I tillegg gis en skriftlig oppgave som en del av hjemmeeksamen. Det vil formuleres en ny eksamensoppgave til ny/utsatt eksamen. I forbindelse med ny/utsatt fordypningsoppgave er det anledning til å forbedre oppgaven som ble levert til ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på www.hio.no > For studenter.

Bjarnø, Vibeke; Tonje Hilde Giæver, Monica Johannesen og Leikny Øgrim: DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Fagbokforlaget 2008. ISBN: 978-82-450-0511-0 (utgis august 2008)

Tore Brøyn og Jon-Håkon Schultz (red.): IKT og tilpasset opplæring, Tano Aschehoug 1999, utvalgte kapitler

Ola Erstad: Digital kompetanse i skolen – en innføring, Universitetsforlaget 2005, utvalgte kapitler

Trond R. Braadland: Innføring i informasjonsbehandling, 2.utgave Fagbokforlaget 2002 (utvalgte kapitler)

Artikkelsamling for IKT og læring 1, 2007-2008

Læreplanverket for kunnskapsløftet (Lk06)Program for digital kompetanse 2004-2008

Kompendium for IT1/1+2 2007-2008 (NB! Utvikles gjennom hele studieåret)Hovedinnholdet i forelesningene

Program for digital kompetanse 2004-2008

Hilde Rudlang: Edb på skolen og hjemme - mest for gutter?

Erik Prinds: Rum til læring - En idé - og debatbog om nye læringsformer med IKT, kapittel 2.1 (s. 18-32) (NB! For å få den opp må Acrobat Reader være installert) LÆRERUTDANNING 2005 – DEN NYE STUDENT- OG LÆRERROLLEN (Øgrim, 01)Personopplysningsloven

Georg Apenes: “Den vanskelige, men nødvendige balansegangen” (NB! Velg riktig artikkel i artikkellista).

Datatilsynet: Informasjon om mindreårige på Internett

Lov om opphavsrett til åndsverk m.m (åndsverksloven) - lagt opp og kodet av Olav Torvund Opphavsrett - en introduksjon av professor dr. juris Olav Torvund Kopinor-avtaler for skoleverket

Hovedavtalen i staten (du må leite deg fram til § 14)

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, §12