Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring og Arbeidspraksis i Skole over Tid

Vi nærmer oss slutten av den 5-årige satsningsperioden for 'Program for digital kompetanse'. I den utdanningspolitiske diskursen hersker det nærmest konsensus om at et spissere fokus på og vektlegging av IKT er en viktig utfordring for lærerutdanningene. Det ligger ikke bare forventninger om at lærerutdanningen må bli bedre i å integrere IKT i utdanningsforløpet, men også om at nyutdannede lærere må bli bedre rustet til å møte skolens forventninger og de forpliktelser som ligger i nye læreplaner.

På den bakgrunn ønsker vi å etablere forskningsprosjektet BALLAST hvor vi konkret retter fokus på og belyser forholdet mellom bruk og forståelse av IKT i lærerutdanningen og nyutdannede læreres møte med praksisfeltet. Mer presist: I hvilken grad er IKT-undervisningen ved Høgskolen i Oslo relevant for nyutdannede lærere i møte med profesjonen og praksisfeltet?

Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo (HiO), har i 10 år drevet en systematisk satsning og integrering av IKT-støttede undervisnings- og læringsformer i både allmenn- og førskolelærerutdanningen. Dette har vært en møysommelig og tidkrevende prosess fordi det også har representert en endring av handlingspraksis (Schön 2001; Lauvås og Handal 2000) innen de enkelte fagseksjonene. Satsningen har vært gjenstand for utprøving og justeringer gjennom kontinuerlige diskusjoner og forhandlinger mellom lærere ved de ulike fagseksjonene og mellom lærere og studenter (Høivik & Bjarnø 2006; Bjarnø 2005a; Bjarnø 2005b; Johannesen 2003; Michelet, Waldermo & Skjong 2004). IKT er nå langt på vei en integrert del av undervisningsaktiviteten gjennom hele studieforløpet, ved at bruk av digitale verktøy er knyttet opp til bestemte oppgaver og eksamen i hvert enkelt fagområde. Generelt gis all informasjon til studenter elektronisk og alle oppgaver leveres digitalt der det er praktisk gjennomførbart. I tillegg har vi gjennom flere år tilbudt fordypningskurs i IKT og læring.

Undervisning i IKT ved lærerutdanningen er preget av flere utfordringer. På den ene siden har studentene behov for ferdigheter til å mestre bruk av IKT i studiesituasjonen. På den annen side må vi utruste dem med slitesterk og prinsipiell kunnskap som setter dem i stand til å bruke IKT i en pedagogisk sammenheng i sitt virke som lærer. Dette fordrer både ren verktøylæring og forbilledelig bruk av IKT til støtte for læring, integrert i fagene. I fordypningskursene har vi videre lagt vekt på å utruste studentene med kunnskaper om å utvikle og tilpasse IKT-systemer i pedagogisk og administrativ bruk (Øgrim 2001).

Et avgjørende kriterium for at denne pågående prosessen skal bære frukter, er en god forankring i praksisfeltet (Amundsen, Habib & Harnæs 2007; Schön 2001). Det har i flere år vært gjennomført prosjekter ved avdelingen for å styrke studentenes bruk av IKT i praksisopplæringen. I dette arbeidet er det avgjørende med et godt samarbeid mellom praksisenheten, fagseksjonene, den enkelte faglærer og studentene. For at bruken av IKT skal fremstå som meningsfull og relevant er det viktig at vi trekker inn studentenes vurderinger av hvordan deres egen og lærernes bruk av IKT bidrar i studiene, både i egen studiesituasjon generelt og med fokus på kvalifisering for pedagogisk bruk av IKT i grunnskolen spesielt (Øgrim, Johannesen og Urdal 2000; Øgrim og Beck 2004). På linje med erfaringer internasjonalt (Cuban 2001), kan det være grunn til å tro at det siste er den største utfordringen vi står overfor i lærerutdanningen på IKT-området. Det understreker betydningen av å tilrettelegge for studentenes kritiske ettertanke over hvordan IKT-bruken i lærerutdanningen bidrar eller burde ha bidratt til egen læring innen det enkelte fag og i profesjonskvalifiseringen som allmennlærer, og hvilken overføringsverdi dette kan ha for arbeid i grunnskolen.

Et pågående prosjekt - NYMY (Nyutdannede læreres mestring av yrket)¹⁾ ved Senter for profesjonsstudier ved HiO trekker fram en rekke forskningsresultater som tyder på at nyutdannede ofte ikke er tilstrekkelig forberedt for læreryrket. Både lærerutdannere og studenter understreker manglende profesjonsorientering i allmennlærerutdanningen. Grunnleggende kunnskap om hva som bør læres for å kvalifisere til yrkets mangfoldige hverdag er en mangelvare (Eritsland 2004). I en rekke undersøkelser hevdes det at nyutdannede lærere opplever et “praksissjokk” i møtet med skolehverdagen (Achinstein & Barrett 2004). Det er ingen grunn til å anta at undervisning i læring og IKT i den sammenheng er et unntak.

Ut fra et kontekstuelt perspektiv vil overgangen mellom utdanning og yrke alltid være en utfordring (Eraut 2004; Guile & Young 2003). Flere studier beskriver at nyutdannede blir stående i en kryssild mellom utdanningen og yrkesfeltet (Nygren 2004). Samtidig understreker en rekke studier at lærere ved starten av sin yrkeskarriere ofte er opptatt av å bruke teorier og modeller fra lærerutdanningen som grunnlag for å analysere forhold i skolehverdagen (Flores 2002; Jordell 1982, 1986, 1989; Kuzmic 1993; Ritchie & Wilson 1993).

Siden studieåret 2002/2003 har det blitt gjennomført semestervise spørreundersøkelser om undervisningen i IKT blant allmennlærerstudentene. Resultater fra undersøkelsene forteller oss at vi i en rimelig utstrekning har lykkes med å integrere IKT i de ulike fagene. I de fagene hvor IKT er tett integrert opplever studentene undervisningsaktiviteten som mest relevant i forhold til skolepraksis. Likevel kan vi ut fra undersøkelsene anta at studentene ikke ser tydelig hvordan læring med IKT i studiekonteksten er overførbar til arbeidskonteksten i skolen. I undervisningen har vi forsøkt å ha et stadig tydeligere fokus på hvordan IKT kan brukes i skolepraksis, men har fortsatt forbedringspotensiale på dette området.

Ved å ta utgangspunkt i nyutdannede læreres møte med praksisfeltet, vil det bli mulig å undersøke hvorvidt deres IKT-kompetanse faktisk er robust og god nok til å møte de politiske og samfunnsmessige føringer og forventninger som ligger i Kunnskapsløftet i forhold til bruk av IKT. Vi vil også kunne si noe om hvorvidt eller i hvilken grad lokale kulturelle- og/eller ledelsesforhold ved den enkelte skole har betydning for hvordan nyutdannede lærere praktiserer pedagogisk bruk av IKT. Mer presist vil et slikt fokus både kunne si noe substansielt om i hvilken grad våre studenters IKT-kunnskaper faktisk oppleves som relevante og anvendbare både av den nyutdannede læreren selv og av den pedagogiske ledelsen ved hver enkelt skole. I tillegg vil det synliggjøre hvorvidt lokale kulturelle eller ledelsesmessige aspekter ved enkeltskolene fremmer eller hemmer pedagogisk utvikling med IKT.

Formålet med forskningsprosjektet BALLAST er å fremskaffe kunnskap om hvorvidt allmennlærerstudentenes pedagogiske IKT-kompetanse i studiekonteksten er overførbar, relevant og anvendbar i skolekonteksten. Et sentralt formål med prosjektet er å undersøke hvordan de nyutdannede lærerenes kunnskaper og ferdigheter i pedagogisk bruk av IKT brukes i undervisningspraksisen.

Forskningsspørsmålene er knyttet til et ønske om å videreutvikle og forbedre vår IKT-undervisning ved HiO, og i neste omgang kunne forbedre lærernes egen praksis i skolen. Gjennom studien vil vi kunne gi forholdsvis detaljerte beskrivelser av sammenhenger mellom vår undervisning i IKT ved lærerutdanningen og nyutdannede læreres møte med og praksis i skolen. Studien vil bidra med forbedrede modeller for undervisning i og med IKT i lærerutdanning. Systematisert og generalisert vil erfaringene også komme andre lærerutdanninger til gode. Vårt overordnede forskningsspørsmål er:

I hvilken grad er IKT-undervisningen ved Høgskolen i Oslo relevant for nyutdannede lærere i møte med profesjonen og praksisfeltet?

For å belyse dette retter vi fokus mot nyutdannede lærere og stiller følgende delspørsmål:

1. I hvilken grad opplever nyutdannede lærere at de har tilstrekkelige kompetanse til å gjennomføre undervisning med pedagogisk bruk av IKT?
2. I hvilken grad og på hvilken måte gjennomfører de nyutdannede lærerne undervisning med pedagogisk bruk av IKT?
3. På hvilken måte virker teknologiske, kulturelle og organisatoriske forhold ved den enkelte skole inn på de nyutdannede lærerenes pedagogiske bruk av IKT?

I denne sammenheng ser vi nyutdannede lærere som to grupper. Den ene har gjenomført ordinær lærerutdanning hvor IKT har vært integrert gjennom hele studieforløpet. Den andre gruppen studenter har gjennomført fordypning i IKT og læring i tillegg til ordinær lærerutdanning. Vi vil se på begge 'studentgrupper' i forhold til den undervisningen de har fulgt. For begge gruppene har både tekniske, praktiske og didaktiske ferdigheter og refleksjoner vært i fokus. For gruppen fordypningsstudenter har også utvikling av digitale læringsressurser vært sentralt.

Vi vil i prosjektet konsentrere oss om å undersøke hvordan de nyutdannede lærerne bruker web i pedagogisk sammenheng. Web omfatter her både bruk av de applikasjoner og tjenester som er tilgjengelig, utvikling av nettsider i undervisningsrelatert sammenheng og mer etiske problemstillinger knyttet til bruk av web i skolen. Vi ønsker med dette å belyse flere sider ved bruk av web i undervisningen. Bruk av web står sentralt for begge grupper studenter nevnt over. Videre vil et fokus på web gi oss muligheten til å differensiere mellom de to studentgruppene, fordi det i tilknytning til webrelaterte emner har vært en tydelig progresjon i studietilbudet, fra et bruks- til et utviklingsperspektiv. Den teknologiske utviklingen har vært spesiell innenfor web-teknologi de senere årene, representert ved et skille der brukeren i større grad produserer innhold på web. Med dette utgangspunktet vil vi også ha mulighet til å undersøke hvorvidt vår undervisning har bidratt til en mer generell og robust kompetanse som setter nyutdannede lærere i stand til kreativ og innovativ bruk av web i klasserommet.

• I hvilken grad opplever nyutdannede lærere at de har tilstrekkelige kompetanse til å gjennomføre undervisning med pedagogisk bruk av IKT?

I utdanningsforløpet gjennomgår lærerstudentene ved HiO en bredt orientert undervisning i tilknytning til bruk av IKT. Undervisningen omfatter pedagogiske og didaktiske anvendelser av IKT i ulike undervisningssituasjoner, i tillegg til det rent ferdighetsorienterte.

Vi definerer tilstrekkelig kompetanse for en nyutdannet lærer til å omfatte ferdigheter i praktisk bruk av IKT, evne til å integrere IKT i egen undervisning (didaktikk), refleksjon over bruk av IKT i læring og innovativ bruk av ny teknologi. Vi ønsker å undersøke de nyutdannete lærerenes kompetanse i relasjon til disse dimensjonene.

I forhold til avgrensningen, har vi i denne studien valgt å ta utgangspunkt i den delen av undervisningen ved HiO som omfatter bruk av web. Punktlisten under viser hvilke undervisningstilbud det gjelder.

I grunnutdanning:

• Nettsider som sjanger - (norsk)

• Nettsøk - (knyttet til flerkulturelle temaer ped og praksis)

• Utvikling av nettsider med wysiwyg-editor - (KRL)

• IKT og yrkesetikk knyttet til opphavsrett, personvern, netikette, kildekritikk - (flerfaglig)

• LMS - (flerfaglig)

I fordypningskurset:

• Utvikling av digitale læringsressurser og dynamiske nettsider med bl.a. html, php, mysql

• Bruk, utvikling og vurdering av web 2.0-applikasjoner for bruk i skolen

Disse temaene danner et grunnlag for hva det vil være aktuelt å undersøke når det gjelder de nyutdannede lærerenes opplevelse av egen kompetanse. I tillegg vil det stilles spørsmål om de nyutdannede lærerne opplever sin IKT-kompetanse til å være tilstrekkelig relevant til at de kan integrere bruk av web i egen undervisning. Har de forutsetninger for å gjennomføre undervisning med IKT som støtte for elevenes læring, gjennom den tilnærmingen som er valgt ved lærerutdanningen?

Vår erfaring er at det er krevende å formidle og bringe frem studentenes refleksjoner over bruk av IKT som støtte i læringsprosessen. Opplever de nyutdannede lærerne at de er i stand til å reflektere over egen praksis med bruk av web i klasserommet?

Vi ønsker også å undersøke om de nyutdannede lærerne opplever at de er i stand til å bruke IKT på en innovativ og kreativ måte for å støtte opp under elevers læring, utover ren instrumentell bruk.

• I hvilken grad og på hvilken måte gjennomfører de nyutdannede lærerne undervisning med pedagogisk bruk av IKT?

Etter vår antagelse bør nyutdannede lærere ha relevant digital kompetanse til å integrere IKT i egen undervisningspraksis, men vi vet lite om hvordan de konkret omsetter denne kompetansen i arbeidskonteksten som lærer. Derfor vil vi undersøke og kartlegge hvordan de nyutdannede lærerne tilnærmer seg og tar i bruk web i sin undervisning.

Bruker lærerne web og web-relaterte tjenester for å stimulere elevenes aktivitet, slik at de kan gjøre egne erfaringer, løse problemer og aktivt konstruere og bearbeide informasjon/kunnskap?

Bruker lærerne web for å finne fram til eller utvikle oppgaver elevene opplever som motiverende, relevante og meningsfulle? Finner lærerne og elevene relevant materiale på Internett? Underviser de i kildekritikk ut fra elevenes nivå og kompetanse? Tar lærerne utgangspunkt i teknologi som elevene bruker utenfor skolen?

Bruker lærerne teknologi som stimulerer produksjon, deling og utveksling av kunnskap? Hjelper lærerne elevene til å publisere arbeidene sine ved hjelp av hensiktsmessig teknologi, som for eksempel nettsideproduksjon på åpne nettsider, i et LMS eller nettsamfunn, web 2.0-applikasjoner til støtte for publisering av lyd, bilde og tekst, diskusjonsfora eller liknende?

IKT-baserte kommunikasjons- og interaksjonsformene blir brukt utenfor skolekonteksten, men det er gjort få forsøk på å implementere og tilpasse dette for bruk i en pedagogisk praksis. Dette kan forsåvidt være et godt eksempel på at teknologiske endringer sjelden er resultat av naturlige ringvirkninger, og at endring alltid vil være gjenstand for forhandling i enhver lokal praksis (Ludvigsen og Rasmussen 2005: 39).

For eksempel har Wiki-teknologi som kollektivt forfatterverktøy, etter vårt syn, et stort og uutforsket potensiale for å støtte og bygge opp under samarbeidslæring. Ved siden av å øke elevers kommunikative digitale ferdigheter, inviterer bruk av wiki-teknologi i stor grad til læring gjennom egne og andres tekster. Generelt kan vi si at wiki-teknologien forsterker forståelse av skriving som prosess og som dialog. Dessuten gir de teknologiske rammebetingelsene for interaksjon føringer for og invitasjoner til kunnskapsdeling (Lund 2006; Lund & Smørdal 2006; Engen & Haldar 2007).

Bruker lærerne teknologi som stimulerer interaksjon og samarbeid? Bruker lærerne for eksempel verktøy for samarbeidsskriving og elevkommentarer i skolens LMS, eller nettbaserte kommunikasjonsprogrammer som diskusjonsfora, blogg, wiki, chat eller nettsamfunn?

Bruker de nyutdannede lærerne IKT som støtte i evalueringsarbeidet, ved bruk av digitale mapper, elektroniske prøveverktøy, og digitale eksamensformer?

• På hvilken måte virker teknologiske, sosiale, kulturelle og organisatoriske forhold ved den enkelte skole inn på de nyutdannede lærerenes pedagogiske bruk av IKT?

For nyutdannede lærere kan møtet med praksisfeltet representere en overgang med hensyn til bruk av IKT i arbeids- og læringskonteksten. Gjennom studiesituasjonen har de tilgang til et relativt godt IKT-basert læringsmiljø og studentene utdannes og trenes i didaktisk bruk av og pedagogisk refleksjon om IKT. Vi ønsker å undersøke hvordan rammebetingelser ved den enkelte skole fremmer eller hemmer deres pedagogiske bruk av IKT.

Gjennom lærerutdanningen møter studentene varierte pedagogiske og didaktiske teorier og prinsipper. De kommer, forhåpentlig, ut av utdanningen med entusiasme og teknologisk fantasi. I hvilken grad har de, i møte med etablert kunnskap, kompetanse og autoritet, fått tilstrekkelig selvtillit og pågangsmot til å møte utfordringene i skolehverdagen?

Lærere har en relativt autonom stilling, men er likevel underlagt den kultur, infrastruktur, rutiner og ledelse ved den enkelte skole (Handal 1996; Schön 2001; Clark 1988; Brusling 1998, Dahl et al., 2004; Johannesen 2004; Nordahl, 2005). I prosjektet vil vi undersøke både praksisen til den enkelte lærer og organisatoriske og teknologiske faktorer. Det er aktuelt å følge opp og undersøke hvorvidt organisatoriske og teknologiske aspekter ved den enkelte skole hemmer eller fremmer pedagogisk utvikling i forhold til IKT. Det vil være av interesse å forfølge hvilke muligheter og rammebetingelser som er til stede ved den enkelte skole for at lærere kan vedlikeholde og videreutvikle sin IKT-didaktiske kompetanse.

Studentene som velger fordypning i IKT og læring får en bredere og dypere kompetanse i teknologien og dens ulike pedagogiske anvendelser. De skal i tillegg opparbeide kompetanse i å initiere, gjennomføre og lede prosjekter med IKT i læringsarbeid og skoleutvikling.

Fordypningskursene ved HiO er, ved siden av forelesninger og selvstudium, i stor utstrekning organisert rundt prosjektarbeid. Studentene deles inn i grupper hvor de gjennomfører et større prosjekt der fokuset rettes mot å utvikle og evaluere ulike IKT-løsninger for bruk i en pedagogisk sammenheng. Gjennom studiet får studentene stimulert og utviklet sin pedagogiske og teknologiske fantasi, samtidig som de får økt sin konkrete og praktiske IKT-kompetanse. I hvilken grad er de i stand til å omsette dette i praksis? Er det rimelig å anta at disse studentene i mindre grad påvirkes av utenforliggende faktorer som hemmer pedagogsk bruk av IKT?

Om pedagogisk praksis med IKT varierer i bruk og utbredelse innen universitets- og høyskolesektoren, kan det likevel sies at infrastrukturen på IKT-siden (nett-tilgang, tilgang til maskiner, programvare, m.m.) er forholdsvis godt utbygget i hele sektoren. Situasjonen er imidlertid mer varierende innen grunnskole og videregående opplæring (ITU Monitor 2005). Dette kan oppleves som en stor utfordring for nye lærere.

Vi vil imidlertid understreke at vi i prosjektet verken har ønske om eller ser muligheter for å gjøre analyser som ensidig fokuserer på IKT som drivkraft for endring av undervisingspraksis, fordi bruken av IKT i konkrete undervisingspraksiser alltid henger sammen med pedagogiske og organisatoriske forhold (Se f.eks. Cuban 1986; Schofiled 1995; Erstad 2004; Engen 2005). Vi skal heller ikke studere de nyutdannede lærerenes mulighet for påvirkning av egen arbeidsplass, men tvert om, hvordan rammebetingelsene på arbeidsplassen påvirker de nyutdannede lærernes handlingspraksis.

Prosjektet tar utgangspunkt i avgangsstudenter våren 2007²⁾ som begynner å arbeide som lærere høsten 2007. I datainnsamlingen vil vi benytte oss av spørreskjemaer, intervjuer og observasjoner av klasseromspraksis. Et tett og oppfølgende samarbeid mellom forskergruppen, våre tidligere studenter og den enkelte skole vil kunne åpne for endring av praksis slik at IKT ikke bare tilpasses den eksisterende. Vi må også legge til at lærerutdanningen allerede har et omfattende forpliktende samarbeid med en rekke praksisskoler i osloområdet og at vi av den grunn har en pågående dialog mellom lærerutdanning og praksisfeltet.

For å belyse hovedproblemstillingen samt delspørsmål 1 og 2, vil vi utarbeide et spørreskjema som sendes ut til hele avgangskullet. Dataene fra spørreskjemaene vil gi kunnskap om i hvilken grad de nyutdannede lærerne opplever at de har tilstrekkelig kompetanse til å gjennomføre pedagogisk bruk av IKT. Dataene vil videre gi kunnskap om omfanget av de nyutdannede lærernes bruk av web, hvilke applikasjoner de bruker og i hvilke fag. I noen grad vil spørreskjemaene gi oss kunnskap om rammebetingelsene nevnt i delproblemstilling 3.

Den samlede populasjonen er på ca 270. Spørsmålene i spørreskjemaene vil i den grad det er hensiktsmessig tilpasses de tidligere undersøkelsene blant studenter for å kunne sammenlikne data. I tillegg vil vi ha faglig samarbeid og mulighet for tilgang til forskningsdata innsamlet i NYMY-prosjektet.

Vi vil også på grunnlag av data fra spørreskjemaene gjennomføre intervjuundersøkelse som vil belyse aspekter ved samtlige problemstillinger. Intervjudataene vil være viktige for å få frem de nyutdannede lærernes refleksjoner, synspunkter og erfaringer rundt egen undervisningspraksis med IKT (se f.eks. Kvale 1996). De vil fremskaffe mer detaljerte forskningsdata i forhold til kompetanse, anvendelse av denne, og av rammebetingelsene for bruk av IKT ved skolene.

Utvalget vil være på ca. 40, og intervjuobjektene vil forsøksvis bli valgt blant dem som har mest positive erfaringer med IKT-pedagogisk praksis, siden vi ønsker å finne potensialet og gode eksempler. En fjerdedel av informantgruppen vil ha fordypning i IKT og læring, og intervjuene kan dermed gi et grunnlag for å finne ut i hvilken grad et fordypningskurs i læring og IKT fremmer pedagogisk bruk av IKT i undervisingspraksisen.

Intervjuene vil bli kombinert med observasjon av klasserompraksis Observasjonsstudiene vil gi oss mulighet for å belyse delproblemstilling 2 og 3. Dette vil gi et inntak for å analysere og forstå aktiviteter, interaksjoner og samtaler i og rundt bruken av IKT i konkrete lærings- og undervisingssituasjoner. Observasjon i konkrete klasseromspraksiser vil dessuten gi mer generell innsikt i og kunnskaper om sammenhengen mellom undervisning i IKT i lærerutdanningen og nyutdannede læreres forståelse og pedagogiske anvendelse av IKT i yrkesrollen.

Vi vil knytte observasjonsstudiene til et interaksjonistisk perspektiv idet vi vil studere samhandlingen mellom elever, lærere og skoleledelse i forhold til det meningsinnholdet aktørene tillegger hverandres handlinger i og rundt bruken av IKT i undervisingspraksisen. Vi vil ikke intervenere i lærernes praksis. Grunnen til det er at vi er ute etter informasjon, som i neste omgang vil systematiseres til forbedrete modeller for undervisning og praksisopplæring i IKT i pedagogisk virksomhet. Med kombinasjonen av intervjuer og observasjon vil vi også kunne identifisere og beskrive eksempler på god praksis.

På et mer generelt nivå vil dette metodedesignet gjøre oss i stand til å gi tykke beskrivelser og rikholdige forklaringer på sammenhengen mellom lærerutdanningens undervisning i og bruk av IKT i studiekonteksten, og nyutdannede læreres pedagogisk bruk og anvendelse av IKT i praksisfeltet. Dette vil i neste instans sette oss i stand til bedre å konstruere modeller for sammenhenger mellom IKT, pedagogikk og elevers læringsutbytte.

Vi ser dette forskningsprosjektet i et lengre perspektiv, utover inneværende prosjektperiode. Kunnskap vi tilegner oss gjennom denne studien vil gi oss et grunnlag for å evaluere og eventuelt justere vår egen undervisningsaktivitet ved lærerutdanningen. I neste omgang kan det bli aktuelt med et oppfølgingsstudie for å belyse om våre eventuelle justeringer har bidratt til å endre de nyutdannede lærernes pedagogiske praksis med IKT.

Gjennom praksisenheten har Avdeling for lærerutdanning et godt og forpliktende samarbeid med mange praksisskoler i osloområdet. Konkrete avtaler med de skolene der vi vil gjennomføre observasjoner og videoopptak av klasserompraksis vil bli gjort på bakgrunn av intervjuene. Aktuelle skoler vil bli valgt blant dem som har nyutdannete lærere ansatt, og fortrinnsvis skoler med positive erfaringer med pedagogisk bruk av IKT.

Fagseksjonene natur- og samfunnsfag, ved lærerutdanningen, vil være viktige samarbeidspartnere i prosjektet. Vil vil også ha et utstrakt samarbeid med Senter for profesjonsstudier (HiO), gjennom prosjektet NYMY.

Vår ledelse av og tilknytning til Lærende nettverk³⁾ gir oss en bred kontaktflate ved skoler i Oslo og Akershus. I tillegg gir nasjonale samlinger av nettverksledere mulighet til å drøfte problemstillinger og formidle resultater av prosjektet til andre lærerutdanningsinstitusjoner.

Målet med prosjektet er å skaffe ny kunnskap om hvordan vår undervisning i IKT og læring fungerer i lærernes møte med praksis. Hensikten er at denne kunnskapen i sin tur skal bidra til forbedret modell for undervisning i IKT og læring som kan brukes både ved HiO og andre lærerutdanninger. Denne kunnskapen må dermed både formidles til og diskuteres med flest mulig lærerutdannere.

Interne seminarer
Resultatene fra prosjektet vil derfor i første omgang formidles til ansatte ved Avdeling for lærerutdanning ved HiO på interne seminarer eller fagdager (vår eller høst 2008).

Videre vil vi holde et seminar for øvingslærerne i samarbeid med praksisenheten ved avdelingen (vår eller høst 2008). Diskusjonene i disse fora vil danne grunnlaget for bredere formidling i foredrags- og artikkelform.

Vil vil også være med og bidra på NYMY-prosjektetets FoU-verksted 7-8. mars 2008.

Nasjonale seminarer og konferanser
Presentasjoner eller seminarer på NKUL i Trondheim (mai 2008) og ITU-konferansen (oktober 2008). NOKOBIT 2008. Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Agder, november 2008

Nordisk pedagogikk-konferanse
Vi vil forsøke å få presentert prosjektet på NERA-konferansen i København i mars 2008.

Internasjonale konferanser
eLSE 2008 - April 2008 Bucuresti. Educa online, Berlin, desember 2008. BETT, London januar 2009.

Tidsskrifter
Resultatene av analysene vil bli presentert i artikler som sendes til Norsk pedagogisk tidsskrift og tidsskriftet Digital Kompetanse

Erfaringsseminar
Prosjektet vil avsluttes med et erfaringsseminar der vi inviterer deltakere fra lærerutdanningene i Norge.

Sluttrapport
Prosjektet vil bli dokumentert i en sluttrapport

Høgskolelektor Jon Amundsen - jon.amundsen@lu.hio.no ^{Samfunnsfagseksjonen}

Høgskolelektor Vibeke Bjarnø - vibeke.bjarno@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Førsteamanuensis Bård Ketil Engen - bard-ketil.engen@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Høgskolelektor Tonje H. Giæver - tonje.h.giaever@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Høgskolelektor Eli Gjølstad - eli.gjolstad@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Førsteamanuensis Hilde Harnæs - hilde.harnaes@lu.hio.no ^{Naturfagseksjonen}

Førstelektor Monica Johannesen - monica.johannesen@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Professor Leikny Øgrim - Prosjektleder - leikny.ogrim@lu.hio.no ^{IKT-seksjonen}

Det kan bli aktuelt å invitere inn evt. nytilsatte i prosjektet ved årskiftet 07/08

Achinstein, B. & Barrett, A. (2004). (Re)Framing Classroom Contexts: How New Teachers and Mentors View Diverse Learners and Challenges of Practice. Teachers College Record, 106, 716-746.

Amundsen, Jon; Habib, Laurence; Harnæs, Hilde. (2007). “Project thinking, project practice: Experiences using rich pictures in a project of academic development” i NOKOBIT 2006 - Norsk konferanse for organisasjoners bruk av informasjonsteknologi. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Bjarnø, Vibeke. (2005a). “Information- and communication technology in teacher education - Adapted learning carried out by blended learning”. i New Teaching and Learning Practices: Experiences with eLearning Projects at Oslo University College 1998-2005. Oslo, Norway: Oslo University College

Bjarnø, Vibeke. (2005)b. “IKT i den nye allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo”. Skolemagasinet - Fagavis for læremidler og skoleutvikling.

Brusling, C. (1998). “The practicum in the education of professions: Relations between institutution of higher education and the fields of practice”. EERA Bulletin, 4(2), 9-14.

Clark, C. (1988). “Asking the right questions about teacher preparation: Contributions of research on teacher thinking”. Educational Researcher, 17, 5-12.

Cuban, Larry. (2001). Oversold and underused : computers in the classroom. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Cuban, Larry. (1986). Teachers and machines: the classroom use of technology since 1920. New York: Teachers College Press.

Dahl, T., Klewe, L., & Skov, P. (2004). En skole i bevegelse. Evaluering af satsningen på kvalitetsudvikling i den norske grundskole. København: Danmarks Pædagogiske Universitets Forlag.

Engen, Bård Ketil. 2005. Tillit og kommunikasjon i digitale læringsomgivelser : en undersøkelse av IKT-mediert medisinerutdanning ved Universitetet i Oslo. InterMedia. Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Engen, Bård Ketil og Marit Halder. (2007). “Wiki som studieverktøy i kollektiv kunnskapsproduksjon”. Kommer

Eraut, M. (2004). “Transfer of knowledge between education and workplace settings” .I H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Eds.), Workplace learning in context, pp. 201-221. London: Routledge.

Eritsland, Alf Gunnar. (2004). Skrivepedagogikk: teori og metode. Oslo: Samlaget.

Erstad, Ola. (2004). Piloter for skoleutvikling: rapport for forskningen i PILOT 2000-2003. [Oslo]: Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning.

Flores, M.A. (2002). Learning, Development and Change in the Early Years of Teaching: A Two-Years Empirical Study. Nottingham.

Guile, D. & M. Young (2003). “Transfer and Transition in Vocational Education: Some Theoretical Considerations”. I T. Tuomi-Gröhn, & Y. Engeström (Eds.): Between School and Work: New Perspectives on Transfer and Boundary-crossing. Amsterdam: Pergamon.

Handal, G. (1996). “Att stimulera till reflekterad praktik”. I C. S. Brusling, G. (red) (Ed.), Reflektion och praktik i läreryrket. Lund: Studentlitteratur.

Høivik, Helge; Bjarnø, Vibeke (2006). “Copy-of-Script as Component in Blended Learning”. i Proceedings of E-learn 2006. Chesapeake, VA USA: Association for the Advancement of Computing in Education .

ITU (2007), Morgendagens læring og lærende, Rapport fra ITUs workshop 11. september 2007

ITU Monitor (2005): På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen. Universitetsforlaget

Johannesen, Monica (2004). “Do LMS's influence the teacher's decision making? A theoretical discussion”. [Paper uten foredrag]. Term paper for PhDcourse in Decision Making; 15.01.2004 - 15.01.2004

Johannesen, Monica (2003). “Fra obligatoriske IT-kurs til full integrering av IKT i allmennlærerutdanningen”. LUNA - Det nasjonale nettstedet for IKT i lærerutdanning

Jordell, K.Ø. (1982). Rapport nr. 3 fra prosjektet “Det første året som lærer”. Avdeling for praktisk pedagogikk, Universitetet i Tromsø.

Jordell, K. Ø. (1986). Fra pult til kateter. Om sosialisering til læreryrket. Universitetet i Tromsø, rapport nr. 1, 1986.

Jordell, K.Ø. (1989). “Lærernes læring”. I K.Ø. Jordell & P.O. Aamodt (red.), Læreren - fra kall til lønnskamp. Oslo: Tano.

Kuzmic, J. (1993). “A Beginning Teacher's Search for Meaning: Teacher Socialization, Organizational Literacy and Empowerment”. Teaching and Teacher Education, 10.

Kvale, Steinar. (1996). Interviews: an introduction to qualitative research interviewing. Thousand Oaks, Calif.: Sage.

Lauvås, Per og Handal, Gunnar (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Oslo: Cappelen akademisk

Ludvigsen, Sten og Ingvill Rasmussen. (2005). Modeller på reise - en analyse av endringer i lærerutdanningen. ITU. Oslo

Lund, Andreas. (2006). “WIKI i klasserommet: individuelle og kollektive praksiser.” Norsk pedagogisk tidsskrift: 274 - 288.

Lund, Andreas og Ole Smørdal. (2006). “Is There a Space for the Teacher in a WIKI?” i WikiSym’06. Odense, Denmark: AMC.

Michelet, Simon; Waldermo, Gunnar; Skjong, Synnøve. (2004). Rapport Fleirfagleg 2002-2003. Oslo: Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo

NOKUT (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen i Norge 2006

Nordahl, T. (2005). Læringsmiljø og pedagogisk analyse. En beskrivelse og evaluering av LP-modellen. Oslo: NOVA Rapport 19/05.

Nygren, P. (2004). Handlingskompetanse: om profesjonelle personer. Oslo: Gyldendal akademisk.

“Program for digital kompetanse 2004-2008.” (2004). Oslo: Utdannings- og forskningsdepartementet.

Ritchie, J. & D. Wilson (1993). “Dual Apprenticeships: Subverting and Supporting Critical Teaching”. English Education 25, 2.

Schofield, Janet Ward. (1995). Computers and classroom culture. Cambridge: Cambridge University Press.

Schön, Donald A. (2001). Den reflekterende praktiker: hvordan professionelle tænker, når de arbejder. Århus: Klim.

Øgrim, Leikny (2001) ”Lærerutdanning 2005 – den nye student- og lærerrollen”, i Gottschalk og Welle Strand: Læring gjennom økonomi, system og prosjekt, Festskrift til Erling S. Andersens sekstiårsdag, NKI-forlaget 2001

Øgrim, Leikny and Eevi. E. Beck (2004) “Between “Special Interest” and “a Social Duty”: Reflections on Teachers and ICTs”, i Professional learning in a changing society, International Conference 25.-27. November 2004

Øgrim, Leikny, Monica Johannesen og Henni Urdal (2000) “Scenarier: Lærerutdanning 2005” ITU. http://www.lu.hio.no/IT/Scenario-2005/