30 studiepoeng

Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003.

IKT 2 legger vekt på utvikling av digitale læringsressurser og bruk og tilpassing av slike i skole, barnehage og opplæring.

Studiet forutsetter at studentene har bestått IKT og læring 1 eller på annen måte har tilsvarende kompetanse. Studenter som har gjennomført allmennlærerstudiet etter Rammeplan av 2003, forventes å inneha nødvendig kompetanse. Det er mulig å følge IKT1 og IKT2 parallelt, samt å følge IKT 2 og IKT 3 parallelt.

Gjennom arbeidet med studiet skal studenten

• kunne utforme og legge til rette pedagogisk digitale læringsressurser for ulike brukergrupper

• ha kjennskap til ulike teknologiske plattformer

• kjenne til og kunne modifisere html-koder og koder i valgt programmerings- og databasehåndteringsspråk

• kunne initiere og gjennomføre prosjekter innen bruk av IKT i skole, barnehage og opplæring, både som arbeidsmåte ved skole- og barnehageutvikling og som didaktisk virkemiddel

• ha utviklet reflekterte holdninger til hvordan digitale læringsressurser påvirker og endrer roller, innhold og arbeidsmåter i skole, barnehage og opplæring

Kurset er organisert med en fellesdel og et valgemne, hver på 15 studiepoeng. Valgemnet tilbys som fjernundervisning i regi av “Samarbeidsnettverket”, et samarbeid mellom flere høgskoler som tilbyr valgemner til studiet IKT og læring 2 og 3. .

Fellesdelen har to hovedemner:

Utvikling av digitale læringsressurser programvare for produksjon av sammensatte tekster, verktøy for databashåndtering og programmering, brukergrensesnitt og brukertilpasning samt installasjon og vurdering av ulike teknologiske plattformer, Studentene skal opparbeide kompetanse gjennom å utvikle elektroniske læremidler og skrive en fagartikkel.

Prosjektarbeid omfatter planlegging, utforming og utprøving av digitale læringsressurser, utviklingsmetoder, samt prosjektstyring og samarbeid.

Studiet er basert på stor grad av egenaktivitet fra studentene. Studentenes kompetanse, ønsker og behov vil kunne påvirke vektlegging av de enkelte emnene og undervisningens form.

Første semester vil være organisert som forelesninger, øvingsoppgaver på PC, diskusjonsoppgaver og skriftlige oppgaver. Studentene skal utvikle et mindre elektronisk læremiddel på grunnlag av nærmere oppgitte krav. Læremidlet vil bli gjenstand for vurdering fra medstudentene. Studentene skal skrive en individuell fagartikkel og kommentere utkast til fagartikkel for en medstudent.

Andre semester vil være organisert rundt en prosjektoppgave. Gjennom prosjektet skal studentene utvikle, prøve ut og evaluere en digital læringsressurs. Prosjektarbeidet skal dokumentere praktisk bruk av IKT-verktøy og redegjøre for teoretisk fundament for valgte løsninger. Arbeidet skal dokumenteres skriftlig og presenteres elektronisk og muntlig for medstudenter og lærere.

Det kan bli stilt krav til prosjektet med hensyn til tema eller teknologi ut fra seksjonens eller avdelingens behov. Prosjektgruppene etableres med 3-6 deltakere. Hver prosjektgruppe får tildelt en veileder. Det blir stilt krav til bruk av en formell prosjektstyringsmetode. Det kreves deltakelse i alle deler av prosjektarbeidet.

Studentene kan velge mellom ulike valgemner via “Samarbeidsnettverket”. Alle valgemnene vil bli gjennomført som fjernundervisning over internett og tilbys av ulike samarbeidende høgskoler. Det kan forekomme endring i tilbudet av valgfrie emner.

Valgemnene er:

Emnet omfatter en grunnleggende innføring i systemutvikling med vekt på analyse, utforming og realisering av enkle systemløsninger ved bruk av internett og databaseteknologi.

Emnet omfatter en innføring i grunnleggende prinsipper for programutforming med programmeringsspråket Java.

Emnet tar opp hvordan IKT-systemer best kan tilrettelegges for grupper og enkeltpersoner med ulike behov, og hvordan IKT kan brukes for å tilrettelegge undervisning forøvrig.

Emnet tar opp problemer i skoleverket som henger sammen med kjønn og IKT og skal gi studenten kunnskap om ulike modeller for å forklare og iverksette tiltak i forhold til slike problemer.

Emnet gir en oversikt over sentrale pedagogiske problemstillinger i moderne fjernundervisning med vekt på lærer-, elev- og organiseringsperspektiv på nettbasert undervisning og læring.

Emnet gir en innføring i utvikling av dynamiske applikasjoner, frittstående eller på internett.

Emnet tar opp tekniske og pedagogiske aspekter ved bruk av mappemetodikk i undervisning og læring.

For generelle opplysninger, se egne planer for praksisopplæringen. For studenter i 3. studieår: 7 ukers obligatorisk praksisopplæring, 2 uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og 5 uker i vårsemesteret. For studenter i 4. studieår: 2 ukers obligatorisk praksisopplæring i vårsemesteret (skoleovertakelse).

Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold.

Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten anledning til minst en og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår.

Før studenten kan framstilles for første deleksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Utkast til fagartikkel

• Kommentar på utkast til fagartikkel skrevet av en medstudent

• Utvikling av digitalt læremiddel

Før studenten kan levere framstilles for avsluttende eksamen må følgende arbeidskrav være godkjent:

• Ferdighetstest i databaser, html og valgt programmeringsspråk

• Deltakelse gjennom hele prosjektarbeidsprosessen

Eksamen består av tre deler:

• I slutten av første semester holdes individuell hjemmeeksamen (5 studiepoeng). Eksamen består av en elektronisk mappe med produktene fra høstens arbeidskrav. Eksamen blir vurdert av intern sensor til Bestått/Ikke bestått.

• I valgemnet følges den eksamensordning som tilbys av den høgskolen som underviser i emnet (15 studiepoeng)

• Avsluttende eksamen består av muntlig gruppeeksamen, med presentasjon av prosjektarbeidet og oppfølgende diskusjon om pensum (10 studiepoeng). Prosjektoppgaven og dokumentasjon fra praksisopplæringen inngår i vurderingsgrunnlaget. Det benyttes ekstern sensor på minst 10 % av besvarelsene

Alle deleksamener må være bestått. Dersom kandidaten stryker i en deleksamen, kan denne tas opp igjen til utsatt eller fornyet prøve.

Karakter for kurset er basert på den avsluttende eksamen.

Hjemmeeksamen i slutten av 1. semester vurderes til bestått/ikke bestått. I avsluttende eksamen gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Vurderingskriterier

Ved bruk av karakterskalaen Bestått/Ikke bestått, gis karakteren Bestått dersom kandidaten har begrensede, men tilstrekkelige IKT-kunnskaper og evne til selvstendig praktisk eller teoretisk bruk av IKT-kunnskap. Studenten skal videre vise evne til refleksjon over læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle i forhold til barn og unges læring og utvikling.

Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen kan studenten gå opp til ny/utsatt eksamen i neste semester/studieår. Det er bare anledning til å gå opp til ny prøve i den deleksamenen som ikke er bestått. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen eller som muntlig eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp innen fristen.

Studentenes arbeid og innsats i faget blir vurdert i henhold til skikkethet. “Skikkethetsvurderingen skal inngå som en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.” (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene, UFD 1999).

Skikkethetsvurderingen gjelder bare for studenter som tar faget som en del av sin grunnutdanning.