Dine rettigheter
De fleste av oss opplever at opplysninger om oss brukes i forskjellige sammenhenger hver dag. Det er ikke fritt frem. Vi har rettigheter, og virksomheter som bruker personopplysninger har plikter.
Innholdsfortegnelse
Telefonsalg og reklame
Reservasjon mot direkte markedsføring
Reklame på jobben
Sjekkliste - uønsket reklame
Klagemal
Utskriftspakke
Marknadsføring i konsern
Kameraovervåking
Kameraovervåking – en veileder
Sjekkliste for kameraovervåking
Guide til utfylling av meldeskjema ved kameraovervåking
Bruk av webkamera i barnehager
Artikkel 29-gruppen: Uttalelse om kameraovervåking
Hemmelige lyd- og billedopptak blir oftest avvist som bevis i rettssaker
Virker kameraovervåking?
Privatperson dømt etter ulovlig kameraovervåking
Dine rettigheter
Samtykke til behandling av personopplysninger
Barn og unges personopplysninger: Retningslinjer for innhenting og bruk
Fødselsnummer
Fødselsnummer ved registrering av kontantabonnement
Føreset legitimasjon for å melde adresseendring til Posten
Spørsmål og svar om fødselsnummer
Fødselsnummer på ID- eller adgangskort
Resept med fullt fødselsnummer
Internett
Kredittopplysning
Skatt og likning
ID-tyveri
Opptak av telefonsamtaler
Schengen informasjonssystem (SIS)
Medlemsopplysninger
Barn og unge
Manuskonkurranse for medieelever
Manuskonkurranse for alle unge
Gå rett til www.dubestemmer.no
Populært undervisningsopplegg
Personopplysninger i skoler og barnehager
Informasjon om mindreårige på Internett
Vær smart og trygg på nett!
Personvern på timeplanen
Samtykke fra mindreårige
Hvordan tenke personvern i Facebook?
(14.03.2005) Redaksjonen
Mange irriterer seg over telefonselgere og direkte markedsføring. Hva er lov? Disse sidene tar opp dette temaet.
(24.02.2006) Guro Skåltveit
Datatilsynet har laget en oversikt over hva du kan og ikke kan reservere deg mot av direkte markedsføring, hvor du kan henvende deg om du vil reservere deg og hvor du kan klage, i tillegg til noen begrepsforklaringer.
Alle markedsførere er pålagt å sjekke sine navnelister opp mot Reservasjonsregisteret i Brønnøysund. Slik skal de luke vekk alle som har reservert seg mot direkte markedsføring. Meningen er at de som ikke ønsker å motta adresserte henvendelser skal slippe, samtidig som virksomhetene skal unngå å bruke ressurser på markedsføring mot kunder som ikke ønsker å bli kontaktet.
Du vil i denne oversikten også finne andre tips til måter å unngå denne markedsføringen på.
A. Reservasjonsregisteret
- Dette kan du ikke reservere deg mot
B. Andre måter å unngå direkte markedsføring på
C. Slik kan du klage
A. Reservasjonsregisteret
Dette kan du reservere deg mot:
Ved å registrere deg i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund skal du som privatperson slippe å motta adressert reklame eller telefonhenvendelser fra selgere. Adressert reklame betyr reklame per tradisjonell post. Reservasjonen kan når som helst endres eller slettes, og den vil gjelde helt til du aktivt gjør noe for å endre den. Det er med andre ord ikke nødvendig å fornye reservasjonen etter en viss tid.
Det er i dette registeret mulig å velge om reservasjonen bare skal gjelde telefonsalg eller bare adressert reklame, eller eventuelt begge deler. Du kan altså for eksempel reservere deg mot telefonhenvendelser, men ikke mot skriftlige henvendelser. Du kan også velge om du vil unnta ideelle organisasjoner fra reservasjonen. Det vil bety at ulike organisasjoner med ideelt formål kan kontakte deg selv om du har reservert navnet ditt i registeret.
Alle som sender ut reklame rettet mot deg som kunde, plikter å oppdatere sine lister mot Reservasjonsregisteret minst tre måneder før første gangs utsendelse, og deretter minst fire ganger i året. Selv om du har sperret navnet ditt, kan du altså i en kortere periode etter registreringen fremdeles motta henvendelser.
Vær også oppmerksom på at reservasjonen kun gjelder henvendelser til ditt navn på din adresse i folkeregisteret, og ikke til andre adresser du måtte ha eller til andre personer i husstanden.
PS. Du kan ikke reservere deg mot reklame per e-post, sms eller faks i Reservasjonsregisteret, men dette er heller ikke en lovlig form for reklame med mindre du har samtykket aktivt på forhånd (se mer under pkt C 3).
Slik reserverer du deg i reservasjonsregisteret:
Du reserverer deg ved å ta kontakt med Brønnøysundregistrene. Her kan du også endre eller slette tidligere reservasjoner:
- Automatisk telefonsvarer: 75 00 75 03
- Sentralbord: 75 00 75 00
Reservasjonsregisterets sider (nytt vindu)
Dette kan du IKKE reservere deg mot i Reservasjonsregisteret
- Reservasjonen i Brønnøysundregistrene vil ikke gjelde for andre typer henvendelser slik som reklameinnstikk i aviser, markeds- og opinionsundersøkelser eller uadressert reklame.
- Reservasjonen gjelder heller ikke reklame rettet mot et foretak eller mot juridiske personer. Foretaket ditt kan derfor fortsatt få tilsendt reklame selv om du som privatperson har reservert deg.
- Virksomheter har ikke plikt til å sjekke om ditt navn står i Reservasjonsregisteret dersom de har et løpende kundeforhold til deg. Med dette menes forhold der du har inngått en avtale av mer eller mindre formell grad, og der det er naturlig og nødvendig for kundepleien med en viss informasjon. I mange sammenhenger vil du som kunde gjerne ha en forventning om dette. Disse virksomhetene kan derfor sende deg ulikt materiale, deriblant reklame, selv om du har reservert deg i Reservasjonsregisteret.
Konkrete eksempler på løpende kundeforhold kan være:
- kontoavtaler (bankforbindelser)
- forsikringsavtaler
- abonnementer
- avtale om faste bidrag til ideelle organisasjoner
- medlemskap
- serviceavtaler
- bonuskortordninger
Et løpende kundeforhold opphører når kunden sier opp avtalen eller medlemskapet, eller når det ikke på lenge er kjøpt noe eller har vært kontakt mellom kunde og virksomheten. Om du ikke ønsker tilsendt reklame fra en virksomhet du har et løpende kundeforhold til, se neste avsnitt om måter å unngå reklame på.
I mange tilfeller vil det være uklart om et kundeforhold er løpende eller ikke. Om du er interessert i en mer detaljert beskrivelse av temaet, kan du lese Datatilsynets tolking av lovverket når det gjelder direkte markedsføring .
B. ANDRE MÅTER Å UNNGÅ MARKEDSFØRING PÅ
Henvend deg direkte: I tillegg til å registrere deg i Reservasjonsregisteret kan du selvfølgelig henvende deg til den enkelte markedsfører. Når noen markedsfører direkte mot deg, har du krav på å få opplyst hvem som har gitt opplysningene som ligger til grunn for henvendelsen. Du kan reservere deg mot flere henvendelser ved å kontakte virksomheten og be om sperring eller sletting av navnet ditt dersom dette ikke strider mot en avtale du har inngått tidligere.
Merk postkassen: Å stoppe uadressert reklame kan du selv gjøre enkelt ved å merke postkassen tydelig. Postkontoret gir deg et klistremerke hvis du ber om det, men du kan enklest bare lage en lapp selv.
Ta kontakt med teleoperatøren: Du kan ta kontakt direkte med teleoperatøren din for å forsikre deg om at navnet ditt ikke utleveres til markedsføring. (Teleoperatøren sender jevnlig oppdateringer til Telefonkatalogen™ slik at det skal være unødvendig å reservere seg der også.)
C. SLIK KAN DU KLAGE
Alle virksomheter som benytter adresselister til direkte reklame, har et selvstendig ansvar for å få oppdatert adresselistene i forhold til Reservasjonsregisteret. Mottar du reklame som du mener er i strid med reservasjonen din, kan du gå frem på følgende måte:
- Ta kontakt direkte med en representant for ledelsen i virksomheten som har sendt deg reklamen, og krev sperring av navnet ditt i adresse- og telefonlistene. Ikke nøy deg med å snakke med selgeren. Noter dato og hvem du har snakket med, eventuelt ta en kopi av brevene du sender.
Datatilsynet har utarbeidet en brevmal du kan bruke når du klager på direkte markedsføring.
Klagebrevmalen finner du her (nytt vindu).
- Dersom dette ikke hjelper; noter dato, legg ved det du måtte ha av informasjon om selgerens og bedriftens navn, notater og eventuelt kopier av sendte brev, og send en klage til Datatilsynet. Vi gjør oppmerksom på at det er viktig at du har prøvd å ta kontakt med virksomheten selv før du kontakter oss.
- Markedsføring per e-post, sms eller faks er ikke lov med mindre du har samtykket aktivt på forhånd. Får du reklame på disse måtene som du mener du ikke har samtykket til, kan du klage direkte til virksomheten og til Forbrukerombudet:
Her finner du informasjon om klager til Forbrukerombudet(nytt vindu).
(26.09.2007) Gunnel Helmers
Den som markedsfører varer og tjenester overfor privatpersoner må respektere en reservasjon i reservasjonsregisteret. Hvordan er det med reklamehenvendelser til deg på din arbeidsplass?
Virksomheter og næringsdrivende har ikke samme vern som privatpersoner. En markedsfører kan sende relevant markedsføring via post eller telefon til en bedrift uten å måtte ta hensyn til de ansattes eventuelle reservasjoner. Det er likevel ikke fritt frem å sende hva som helst av reklame til ansatte på virksomhetsadressen. Disse kravene må være oppfylt:
- Markedsføringshenvendelsen kan bare sendes til bedriften som sådan, eller direkte til noen som i kraft av sin stilling vil være rett kontaktperson.
- Tjenesten eller produktet må være relevant for virksomheten og kontaktpersonen. Det er for eksempel ikke relevant å sende reklame om en bærbar PC til alle ansatte ved en virksomhet. En slik henvendelse må rettes til for eksempel en innkjøpsansvarlig eller virksomhetsadressen.
- Når en registrert person ber om det, skal markedsføreren legge inn en sperre på vedkommende i sitt lokale navne- og adresseregister. (Personopplysningsloven § 26). Virksomheten skal ikke kontakte ham eller henne med nye markedsføringsfremstøt.
Det ville medføre en omgåelse av regelverket dersom ingen ansatte skulle være vernet mot direkte markedsføring også på arbeidsplassen. En stor del av Norges befolkning – over én og en halv million mennesker, ifølge opplysninger fra Brønnøysundregistrene – har reservert seg mot direkte reklame per telefon og post. Det er neppe i samsvar med de registrerte personenes ønsker, eller lovgivers intensjon, dersom markedsførerne fritt skal kunne sende all reklamen man har reservert seg mot å få hjem, til posthyllen på arbeidsplassen i stedet.
Les brev fra Datatilsynet til Dell (pdf, nytt vindu, klagerens kontaktopplysninger er fjernet)
E-post, faks og SMS krever forhåndssamtykke
Reklame på e-post eller SMS til enkeltpersoner krever at markedsføreren har fått forhåndssamtykke. Dette gjelder uavhengig om henvendelsen sendes til jobb- eller hjemmetelefon, eller til din privat- eller jobbadresse. Les mer om dette på Forbrukerombudets hjemmesider:
Nye retningslinjer for reklame på e-post og sms (nytt vindu)
(24.02.2006) Guro Skåltveit
Om husstanden mottar uønsket direkte markedsføring, kan du gå gjennom denne sjekklisten for å prøve å finne ut hvorfor dette skjer og hva du kan gjøre.
Har du…
- reservert deg i Reservasjonsregisteret i Brønnøysund? Du trenger ikke å fornye denne reservasjonen selv om enkelte markedsførere måtte hevde det motsatte!
- husket å reservere deg mot alle typer markedsføring i registeret (skriftlige henvendelser og telefonhenvendelser, ideelle organisasjoner)?
- reservert deg for minst 4 måneder siden?
- reservert alle andre i husstanden også?
- folkeregistrert din nye adresse om du nettopp har flyttet?
- oppgitt det eksakt samme navnet til virksomheten som det du har reservert? Ulike skrivemåter av navn kan lett oppfattes som ulike personer.
Om du kan svare JA på alle punktene ovenfor, men likevel mottar direkte markedsføring kan årsaken være:
Du kan ha inngått avtaler med virksomheten som du ikke husker, eller på andre måter ha et løpende kundeforhold til denne.
Du kan bare reservere din folkeregistrerte adresse. Eventuelle andre adresser du måtte ha vil fortsatt kunne motta markedsføring.
Driver du et foretak eller også er juridisk person (for eksempel formann i borettslaget), kan du motta markedsføring i kraft av dette.
I disse tilfellene kan du ta kontakt direkte med virksomhetene og be om sperring av navnet ditt!
Mener du fremdeles, etter å ha lest punktene ovenfor, at du mottar direkte markedsføring du egentlig ikke skal ha?
Dette kommer sannsynligvis av at virksomheten har dårlige rutiner når det gjelder å sjekke Reservasjonsregisteret eller at den rett og slett unngår regelverket. Du bør da klage til virksomheten, og om det ikke hjelper, direkte til Datatilsynet. Du kan lese hvordan du bør gå frem her.
Her kan du lese mer om reservasjonsadgangen når det gjelder direkte markedsføring.
(07.12.2004) Redaksjonen
Når man skal klage til markedsføreren er det en fordel å ha en brevmal å gå ut fra. Datatilsynet har laget en slik mal, og man kan hente den her.
Datatilsynets klagemal, bokmål (rtf-format, nytt vindu)
Datatilsynets klagemal, nynorsk (rtf-format, nytt vindu)
(24.02.2006) Guro Skåltveit
Datatilsynet har laget en såkalt utskriftspakke der man kan skrive ut hvordan man kan reservere seg mot reklame, sjekklisten for uønsket reklame og klagemalen i et og samme dokument.
Last ned utskriftspakken her (pdf-format, nytt vindu)
(06.01.2006) Gunnel Helmers
Konsern må også respektere reservasjon mot direkte marknadsføring.
Det er ikkje utan vidare gitt at verksemder innan same konsern kan bruke kvarandre sine kundelister til å marknadsføre produkta sine.
Datatilsynet har hatt fleire saker der denne problemstillinga kom fram.
Hafslund Sikkerhet ønskte å marknadsføre sine løysingar direkte mot kundar tilknytt Hafslund Strøms straumnett. Datatilsynet tolkar lova slik at dei ikkje kan gjere dette utan å fjerne namn og adresse til kundar som har reservert seg i reservasjonsregisteret, eller eventuelt dersom dei skaffar samtykke frå kunden. For konsernet LOS gjaldt ei tilsvarande vurdering i forhold til marknadsføring av breibandsløysingar overfor straumkundar.
Personopplysningslova si § 26 har einskilde unnatak frå plikta til å respektere ein reservasjon mot direktereklame i Brønnøysundregistrene. Eitt unnatak gjeld marknadsføring av eigne produkt som knyter seg til eit gjeldande kundeforhold. Eit løpande kundeforhold vil i mange tilfelle kunne bli rekna som eit samtykke til at føretaket kan sende kunden informasjon og reklame innanfor området sitt.
Likevel kan ein ikkje marknadsføre andre produkttypar enn den kunden allereie har ein avtale om. Det vil seie at ein kan marknadsføre straumprodukt til straumkundar, telefoniprodukt til telefonikundar og produkt som skal auke tryggleiken til kundar av tryggleiksløysingar.
Les LOS-saka (pdf, nytt vindauge)
Les Hafslund-saka (pdf, nytt vindauge)
(20.11.2006) Gunnel Helmers
Kameraovervåking av personer som kan gjenkjennes er et inngrep i personvernet. Slik overvåking er derfor lovregulert.
Dersom kameraovervåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.
Kameraovervåking skal normalt ikke finne sted dersom problemet kan løses eller risikoen minimeres gjennom alternative tiltak.
Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å overvåke med kamera. Peker til denne veilederen finnes lenger ned på denne siden.
Meldeplikt og merkeplikt
Kameraovervåking skal meldes og merkes. Merkingen skal inneholde opplysninger om hvem som er ansvarlig for overvåkingen, og det skal være tydelig for den enkelte som beveger seg inn i området at det er overvåket.
Melding skal sendes Datatilsynet senest 30 dager før kameraovervåkingen startes opp. Utfyllende informasjon om dette finnes også i veilederen.
(07.12.2004) Redajsjonen
Denne veilederen forteller når det er lov og når det ikke er lov å overvåke med kamera. Veilederen gjennomgår pliktene til den som overvåker, blant annet hvem som kan få tilgang til billedopptak, og oppbevaring og sletting av opptak.
Kameraovervåking går også ofte under betegnelsen fjernsynsovervåking, TV-overvåking eller videoovervåking.
Dersom man vurderer å montere opp overvåkingsutstyr, bør man gå grundig gjennom denne veilederen både før man bestemmer seg for å gjennomføre kameraovervåkingen, men også underveis i prosessen.
Veilederen kan lastes ned her (pdf-format, nytt vindu)
Veilederen foreligger også i trykt brosjyreform. Du kan bestille den ved å sende en e-post til postkasse@datatilsynet.no.
Lovbestemmelsene om kameraovervåking finner man i personopplysningslovens kapittel 7.
I personopplysningsforskriftens kapittel 8 finnes spesielle forskriftsbestemmelser om kameraovervåking.
Kameraovervåking er meldepliktig. Informasjon om dette finner du her.
(08.08.2005) Datatilsynet
Dette bør du gå igjennom før du setter opp overvåkingskamera.
1. Er overvåkingen virkelig nødvendig?
Er gevinsten ved å overvåke større enn den integritetskrenkelsen
den enkelte vil bli utsatt for ved å bli overvåket? Dersom overvåkingen ikke er nødvendig, er den heller ikke lovlig.
2. Har du vurdert alternative løsninger slik som endret og økt lyssetting, vakthold eller endret bruk av problemområdene?
Kameraovervåking bør alltid være siste utvei for å løse et problem. Har du overveid alle andre alternativer?
3. Er det lovlig å overvåke området?
Det er aldri lov til å overvåke andre:
• i deres egne private hjem.
• i det som oppleves som en hjemlig eller privat situasjon, slik som et hotellrom, toalettrom, avkledningsgarderober og prøverom.
Det er ikke lov til å overvåke egen privat grunn dersom du samtidig fanger opp offentlige områder, eller det er allmenn ferdsel der. Det er ikke lov å overvåke på steder der publikum normalt forventer diskresjon, slik som legekontor, treningsstudio, badebasseng eller lignende uten at det ligger helt spesielle sikkerhetshensyn til grunn.
En arbeidsgiver kan overvåke sine ansatte dersom det er et særskilt behov. Det kan for eksempel være for å motvirke straffbare handlinger eller å ivareta de ansattes helse og sikkerhet.
I borettslag eller andre boligselskap skal all form for kameraovervåking være vedtektsfestet. Publikumsområder på utsalgs- og servicesteder kan overvåkes dersom virksomheten har et klart behov for å beskytte seg mot ulike typer kriminalitet.
På utesteder som restauranter, barer og nattklubber skal det helt spesielle sikkerhetshensyn til for å foreta overvåking.
Offentlige områder slik som veier, gater og åpne plasser kan i utgangspunktet bare overvåkes av offentlige myndigheter.
4. Er du klar over pliktene som følger med overvåkingen?
Du skal melde fra til Datatilsynet før du setter i gang. Skjult overvåking er forbudt, og all overvåking skal merkes tydelig. Det er ikke lov til å levere ut eller vise opptak til utenforstående uten at de som er med på opptaket samtykker. Opptakene skal oppbevares på et sted som er utilgjengelig for uvedkommende, og slettes når det ikke lenger er saklig grunn for å oppbevare dem, senest sju dager etter opptak.
5. Benytter du den minst krenkende formen for overvåking?
Kan du svare JA på de fire punktene ovenfor, så husk til slutt at du alltid skal benytte den minst krenkende formen for overvåking! Dette vil for eksempel si at du alltid skal benytte færrest mulig antall kameraer, og heller filme gjenstander enn mennesker. Opptak kan ha et stort misbrukspotensial, så overvåking uten lagring bør så langt det er mulig brukes.
Les Datatilsynets veileder om kameraovervåking
(07.12.2004) Redaksjonen
All kameraovervåking skal meldes til Datatilsynet via et meldeskjema. Her er en guide til hvordan man skal fylle ut skjemaet trinn for trinn.
Punktene under viser til riktig punkt i meldeskjemaet.
1. Meldingen gjelder
a) All kameraovervåking kommer inn under personopplysningsloven.
b) Endring av melding er kun aktuelt for de som tidligere har sendt inn melding og mottatt kvittering fra Datatilsynet med oppgitt meldingsnøkkel. Denne må i så tilfelle oppgis. Alle andre må sende ny melding.
c) Dersom behandlingen allerede er startet oppgis dagens dato.
2. Sensitive personopplysninger
Sensitive opplysninger vil normalt ikke behandles ved kameraovervåking. Dette vil kun være aktuelt i helt spesielle tilfeller slik som overvåking av venteværelset på et legekontor.
Personopplysningene ved kameraovervåking oppbevares aldri kun manuelt. Man kan derfor trygt krysse nei her.
3. Kontaktopplysninger
Fyll inn kontaktopplysningene om virksomheten som skal behandle opplysningene. Skriv også inn tittelen på den som har det daglige ansvaret for behandlingen.
4. Eventuell representant
Det er kun virksomheter som ikke er etablert i Norge/EØS-området som skal oppgi en eventuell norsk representant her. Dette vil ikke være aktuelt ved kameraovervåking i Norge, og man kan krysse ja.
5. Behandler andre virksomheter opplysningene på vegne av den behandlingsansvarlige?
Her skal man oppgi eventuelle eksterne databehandlere som på vegne av den ansvarlige foretar hele eller deler av behandlingen av personopplysningene. Dette kan for eksempel være vaktselskap som er ansvarlige for selve filmingen eller lagringen av opptakene.
6. Sektor, formål og nærmere fremstilling
a) Sektor: Kryss av for rett sektor
b) Formål: Kryss av for kameraovervåking
c) Nærmere omtale: Gi en kort beskrivelse av hva begrunnelsen for overvåkingen er
d) Hvis forskning: Hopp over dette punktet
7. Utlevering av personopplysninger til utlandet
Dette må man i så tilfelle ha samtykke til, men det vil normalt ikke være aktuelt når det gjelder kameraovervåking, og man kan krysse nei.
8. E-postadresse
Fyll inn din egen e-postadresse! Meldingen må nemlig bekreftes før den blir regnet som gyldig! Eventuelt må du sørge for at den som tar imot e-posten kjenner til hvorfor det kommer en forespørsel om å bekrefte meldingen, og virkelig gjør dette.
(22.12.2005) Christian With
Datatilsynet har behandlet en sak der en barnehage ønsket å bruke web- kamera i barnehagen, for å gi barnets slektninger innsyn i barnets hverdag.
Barnehagen ønsket å overføre bilder av flere barn og ansatte samtidig, til på forhånd angitte tidspunkt. Interesserte foreldre og andre slektninger skulle kunne logge seg på Internett, og følge med på barnets gjøremål i barnehagen. Datatilsynet kom til at tiltaket ikke kunne iverksettes fordi det hadde flere personvernkrenkende elementer. Det ble vektlagt at det brukernavn og passord som skulle tildeles foreldre og slektninger, lett kunne komme på avveie, slik at uberettigede kunne skaffe seg adgang til overføringen. Et annet moment som ble tillagt vekt i vurderingen, var at slektningene også kunne skaffe seg tilgang til informasjon om andres barn, samt ansatte i barnehagen.
Datatilsynet tillot imidlertid at barnehagen kunne overføre bilder og tale, som utelukkende er knyttet til deres eget barn. Slik en til en-kommunikasjon mellom slektningene og barnet ble ansett for lite problematisk fra et personvernståsted, i og med at dette er en moderne måte å kommunisere på i dagens samfunn.
Les vurderingene i saken (pdf, nytt vindu)
(07.12.2004) Redaksjonen
Artikkel 29-gruppen har kommet med en fellesuttalelse om kameraovervåking.
Artikkel 29-gruppen er et EU-oppnevnt organ som skal følge med på hvordan personvernreglene etterleves i EU og EØS-området.
Les fellesuttalelsen fra artikkel 29-gruppen her (dansk, pdf-format, nytt vindu)
(04.04.2006) Alf Ole Synstad
Praksis i norske rettssaker har vært at hemmelige lyd- og billedopptak av enkeltpersoner blir avvist ført som bevis. Retten har lagt avgjørende vekt på om den som er avbildet på opptaket vet eller burde ha visst om opptaket.
Under finner man kortfattede referanser til fire saker der Høyesterett har vurdert hvorvidt slike opptak skulle tillates brukt som bevis. Kun der retten har antatt at personen opptaket gjelder vet eller burde ha visst at han ble avbildet/avlyttet, har beviset blitt tillatt brukt i retten.
Gatekjøkkenkjennelsen
Eieren av et gatekjøkken mistenkte en av sine ansatte for å underslå penger fra kassa. For å sikre bevis satte vedkommende opp et videokamera i butikken uten å informere den ansatte. Videobeviset ble nektet ført som bevis mot den ansatte i straffesaken. Bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, kan i særlige tilfeller nektes ført når dette vil medføre en krenkelse av tungtveiende hensyn til personvernet. Høyesterett uttaler at det vil ”virke støtende om bevis som er tilveiebrakt på denne måten blir tillatt brukt, og det vil kunne oppfattes som en ny krenkelse av den som blir overvåket.”
(Høyesterett – kjennelse. Rt 1991 side 616)
Opphevelse av fellende dom mot fengselsbetjent
En fengselsbetjent skulle angivelig ha hjulpet en fange med å rømme fra fengselet. Spørsmålet Høyesterett tok stilling til var om en form for forklaring innhentet ved hjelp av skjult mikrofon og båndopptaker skulle tillates benyttet som bevis. Høyesterett kom til at beviset ble ansett for å være ulovlig ervervet. Høyesterett uttalte blant annet ”Det er et grunnleggende rettsstatsprinsipp at den som er mistenkt for en straffbar handling, har rett til å forholde seg taus.” Videre har man ikke noen plikt til å bidra at man selv blir domfelt for ulovlige forhold. Dermed opphevet Høyesterett dommen mot fengselsbetjenten.
Retten til ikke å bidra til egen domfellelse er nedfelt i artikkel 14 nr. 3 bokstav g i FN-konvensjonen av 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) og artikkel 6 nr. 1 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), samt straffeprosessloven §232.
(Høyesterett - Dom. Rt 1999 side 1269)
Lydopptak av telefonsamtaler i en barnefordelingssak.
Lydopptak ble ønsket brukt av en part i en barnefordelingssak. Høyesterett tok stilling til om beviset skulle tillates ført for retten. Far tok opp lydopptak av telefonsamtaler mellom ham og henholdsvis datteren og hennes mor for å sannsynliggjøre at moren hindret samvær mellom far og datter. Vanligvis vil ikke opptak av telefonsamtaler som en person selv deltar være utilbørlige når samtaleparten informeres om opptaket. Retten la til grunn at mor var gjort kjent med at opptak ville finne sted. Det kan ikke kreves at faren hver gang skal underrette moren om lydopptak. Kjæremålsutvalget kom til at utskrift av lydopptakene ikke kunne nektes ført som bevis.
(Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse. Rt 2004 side 1366)
Hemmelig videoopptak i en avskjedssak
En butikkansatt ble utsatt for videoopptak fra skjult kamera på bakgrunn av mistanke om underslag fra kassen. Arbeidsgiveren sto bak overvåkingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg kom til at det dreide seg om vedvarende overvåking som ikke var innhentet på lovlig måte, jf personopplysningsloven §36. Opptakene ble ikke tillatt ført som bevis. Lagmannsrettens avgjørelse ble ikke ansett å bygge på en uriktig tolkning av tvistemålsloven §189 og prinsippet om fri bevisbedømmelse.
(Høyesteretts kjæremålsutvalg - Kjennelse. Rt 2004 side 878)
(22.04.2005) Gunnel Helmers
Kameraovervåking ser ikke ut til å redusere kriminalitet i særlig grad ifølge en forskergruppe fra Universitetet i Leicester. Gruppen har sett på 14 større kameraovervåkingsprosjekter på oppdrag fra det britiske innenriksdepartementet, Home Office.
Storbritannia er Europas tettest kameraovervåkede land, og et land der det har blitt lagt mye politiske prestisje i bruken av denne typen overvåking. Det offentlige, ved sitt program
CCTV Initiative har brukt over to milliarder kroner til finansiell støtte til i underkant av 700 kameraanlegg. Mellom 1994 og 1997 brukte Home Office hele 78 % av midlene som skulle bidra til forebygging av kriminalitet til støtte til kameraovervåkingstiltak.
Like redde
Forskergruppen fra Universitetet i Leicester studerte hvordan kameraovervåking påvirket kriminalitetsutviklingen i 14 større kameraovervåkingssystemer. Alle systemene hadde to hovedformål – å redusere kriminaliteten, samt å gjøre folk mindre redde.
Forskerne fant redusert kriminalitet kun i to av de aktuelle områdene som ble vurdert. Bare i ett av disse tilfellene, et overvåkingssystem for parkeringsplasser, fant forskerne at kameraovervåkingen kunne sies å medvirke til redusert kriminalitet.
Folk i områder med tett kameraovervåking følte seg heller ikke tryggere med kameraanleggene. Publikum uttrykte likevel ikke noe ønske om at kameraene skulle tas bort, og var generelt lite bekymret for innhogg i sin frihet.
Størrelsen har kanskje betydning?
Funnene antyder at det kan være en sammenheng mellom størrelsen på det overvåkede området og effekt – at kameraovervåking kanskje reduserer kriminaliteten noe i små innelukkede områder. De antyder også en sammenheng mellom kameratetthet og effekt, samt at overvåkingen virket bedre på vinningskriminalitet enn på annen type kriminalitet. Funnene på disse områdene er imidlertid ikke entydige.
Forskergruppen problematiserer kriminalitetsreduksjon og reduksjon av frykt som målestokk for effekten av kameraovervåking. De peker på at flere faktorer antakelig bør tas med i vurderingen, som for eksempel oppdagelses- og oppklaringsmuligheter for kriminalitet.
Urealistiske forestillinger
Forskerne mener at overvåkerne i utvalget har hatt lite realistiske oppfatninger om hvilke resultater man kan vente seg med kameraovervåking. Kameraovervåkning har etter forskernes mening vært fremstilt som et vidundermiddel mot kriminalitet, og kameraene er til dels hengt opp uten at man har tenkt på om tiltaket er riktig middel for å løse problemet. - For at kameraovervåking skal ha effekt, må man erkjenne at å forebygge eller å redusere kriminalitet ikke er enkelt, og at dårlig uttenkte tiltak sjelden virker uansett hvor mange penger man bruker på dem, konkluderer forskergruppen.
Forskernes rapport: Assessing the impact of CCTV (nytt vindu)
Forskernes metodenotat: "Methods in assessing the impact of CCTV" (nytt vindu)
Home Office-programmet "The crime Reduction Programme CCTV Initiative" (nytt vindu)
Relatert undersøkelse: Undersøkelsen the Urbaneye (nytt vindu)
Undersøkelsen studerer kameraovervåking i flere europeiske land, bl.a. forholdene i Norge og Danmark
(07.12.2004) Redaksjonen
I en straffesak fastslår Kristiansand tingrett at også privatpersoner skal melde og merke kameraovervåking av offentlige steder på lik linje med virksomheter.
Overvåket fellesareal
Retten tok stilling til lovligheten av kameraovervåkingen fra tiltaltes veranda mot et felles uteareal, samt av deler av trappeløpet i blokka der tiltalte bodde. Tiltalte begrunnet overvåkingen med at han ønsket å avverge innbrudd.
Dømt
Retten konkluderte med at slik kameraovervåking av offentlig sted faller inn under personopplysningsloven, og skal merkes og meldes slik loven krever. Når området ikke var merket og melding til Datatilsynet ikke var sendt, fant retten at overvåkingen var ulovlig.
Regler om kameraovervåking
Kameraovervåking skal varsles tydelig, for eksempel ved skilting. Det skal opplyses om at området er overvåket, og hvem som er ansvarlig for at dette skjer. I tillegg skal melding om kameraovervåking sendes inn til Datatilsynet
(28.01.2005) Gunnel Helmers
Personopplysningsloven gir en rekke rettigheter i forhold til opplysninger om en selv. Her er en oversikt.
Et hovedprinsipp i personopplysningsloven er at man i større grad skal ha kontroll med opplysninger om seg selv. Kontrollen ønsker man å oppnå blant annet ved at den enkelte skal informeres, ved innsynsrett og strenge krav til når personopplysninger skal kunne brukes.
Samtykke
I mange tilfeller er det ikke lov å bruke informasjon om den enkelte uten at man ber om lov først. Vær oppmerksom på at samtykket er en godkjenning. Har man først gitt samtykke til at opplysningene brukes, skal det mye til før Datatilsynet stopper bruken hvis den ellers følger lovens krav. Samtykket skal være frivillig, uttrykkelig og informert.
Les mer om samtykke her
Informasjon og innsyn
Man skal få informasjon fra den som vil registrere en. Når en gir fra seg personopplysninger til en virksomhet (behandlingsansvarlig), skal man få vite hvem som samler inn opplysningene, hva de skal brukes til, om de vil bli utlevert til andre - og hvem det i så fall er. Man skal også få vite om det er frivillig å gi fra seg opplysningene og hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart. Informasjonen skal gis uoppfordret. Dette gjelder også om det samles inn opplysninger om en fra andre.
Man kan henvende seg til en hvilken som helst virksomhet og be om å få vite hva slags opplysninger de har om en, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra. Dette gjelder så vel elektroniske som manuelle registre. Man skal få svar innen 30 dager. Helseregisterloven har egen bestemmelse om innsyn.
- Les mer om informasjon og innsyn på plikt-sidene- Les om innsyn i journaler (fra Personvern i sektorer)Prøv SAFT-prosjektets "Krev innsyn"-generator! (nytt vindu, på Saftonline-sidene).
Retting av feil, sletting og sperring
Man kan kreve at feilaktige eller mangelfulle opplysninger om en blir rettet
I utgangspunktet skal virksomheten av eget tiltak rette mangelfulle eller feilaktige opplysninger. Det er ikke alltid lett for den som behandler store mengder opplysninger å bli klar over at noe mangler eller er feil. Datatilsynet anbefaler derfor at alle bruker innsynsretten aktivt, og gir beskjed til virksomheten om noe er feil.
Virksomheten skal slette eller sperre opplysninger som ikke lenger er nødvendige for formålet med registreringen. Dette gjelder ikke dersom opplysningene skal oppbevares i henhold til annen lovgivning, for eksempel regnskapsloven og helselovgivningen.
Les mer om retting og sletting på plikt-sidene.Gratis
Når man ber om innsyn, retting, sletting eller informasjon etter personopplysningsloven skal man ikke måtte betale for det, med mindre en annen lov eller forskrift åpner for å ta betaling.
Lei av reklameposten? Reserver deg!
Man kan kreve sitt navn sperret mot bruk i direkte markedsføring (direkte reklame via post eller telefon). Dette gjør man ved å kontakte avsender av henvendelsen, eller man kontakter det sentrale reservasjonsregisteret i Brønnøysundregistrene, telefon 75 00 75 03 eller Internett, www.brreg.no. Når man mottar direkte reklame, skal man få vite hvor opplysningene er hentet fra.
Samtykke er et grunnprinsipp i loven. Virksomheter som ønsker å bruke personopplysninger må som hovedregel innhente samtykke før de starter behandlingen.
KRAV TIL SAMTYKKET
Personopplysningsloven stiller krav til samtykket. Et samtykke skal være en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den opplysningene gjelder, om at hun eller han godtar behandling av opplysninger om seg selv.
Informert samtykke
Samtykket skal være informert. Den som skal registreres må få tilstrekkelig informasjon til å forstå hva samtykket gjelder og hvilke konsekvenser det kan få. Informasjonen til den registrerte skal minst omfatte:
- navn og adresse på den behandlingsansvarlige
- hva opplysningene skal brukes til
- om opplysningene vil bli utlevert til andre, og eventuelt hvem som er mottaker
- om det er frivillig å gi fra seg opplysningene
- informasjon som gjør den registrerte i stand til å bruke sine rettigheter etter personopplysningsloven på best mulig måte, som f.eks. om retten til å kreve innsyn, retting og sletting
- hvor lenge personopplysningene vil bli behandlet eller oppbevart
Frivillig samtykke
Et frivillig samtykke er et samtykke som ikke er avgitt under tvang, verken fra den behandlingsansvarlige eller fra andre.
Det er ikke alltid lett å se om samtykket er frivillig. Eksempler på dette kan være når en virksomhet stiller et samtykke som vilkår for å tilby en eller annen tjeneste eller for å ansette en person. Vil man ha jobben eller forsikringen, må man samtykke. Spørsmålet om samtykket er frivillig eller ikke må avgjøres konkret i det enkelte tilfelle: Hva spørres det etter? Hvor belastende vil et samtykke være? Er konsekvensene uforholdsmessige om man ikke samtykker?
Uttrykkelig samtykke
Samtykket skal være uttrykkelig. Når virksomheten ønsker å behandle opplysninger om en person, må personen foreta seg noe aktivt for å samtykke, som å sende inn en svarslipp eller liknende.
HVORDAN SKAL SAMTYKKET GIS
Den som skal registreres kan samtykke muntlig eller skriftlig, elektronisk eller på papir. Det må imidlertid gå klart og utvetydig fram:
- at den registrerte samtykker
- hvilke behandlinger samtykket omfatter
- hvilke behandlingsansvarlige samtykket rettes til
Den behandlingsansvarlige skal kunne sannsynliggjøre at samtykket er gitt. Dette er lettere dersom samtykket er gitt skriftlig.
KAN UMYNDIGE SAMTYKKE?
Som hovedregel kan bare myndige personer samtykke. Vergen må samtykke for mindreårige og umyndiggjorte. Samtykke fra mindreårige må likevel kunne oppfylle samtykkekravet i loven. Dette gjelder dersom det ikke dreier seg om sensitive personopplysninger, og man kan forvente en tilstrekkelig modenhet til å overskue hva et samtykke innebærer. Annen lovgivning kan bestemme andre aldersgrenser.
Veileder rettet mot næringsdrivende
Datatilsynet og Forbrukerombudet utviklet i fellesskap en veileder for når barn og unges personopplysninger kan brukes av næringsdrivende.
Les mer og last ned veilederen om samtykke fra barn og unge her
Datatilsynet og Forbrukerombudet har i samarbeid utvikla retningslinjer for innhenting og bruk av mindreårige sine personopplysningar.
Hovudregelen er at mindreårige som er fylt 15 år sjølv kan samtykkje til innhenting og bruk av eigne personopplysningar. For barn som ikkje er blitt 15 år må eventuelt foreldra samtykkje til innhenting og bruk av opplysningar om barnet.
To unnatak
Datatilsynet og Forbrukerombudet har sett opp to unnatak frå denne hovudregelen: Sensitive personopplysningar skal berre innhentast med samtykket frå foreldra. Sensitive opplysningar er blant anna opplysningar om helse, om etnisk bakgrunn, livssyn, og seksuelle forhold. For småkonkurransar og liknande, der enkle kontaktopplysningar berre skal brukast til eventuell premiering og deretter slettast, kan også mindre barn enn 15 åringar samtykkje til deltaking sjølv. Her er det likevel ein føresetnad at opplysningane blir sletta etter premiering, personverntrusselen er vurdert, og klassifisert som særs låg, og konkurransen er eigna for den aktuelle aldersgruppa.
les hele veilederen (pdf-format)
(14.03.2005) Gunnel Helmers
Mange lurer på hvordan fødselsnummeret skal brukes. Her finner du svar på de vanligste spørsmålene Datatilsynet får om fødselsnummer.
Fødselsnummeret består av fødselsdato (første 6 siffer) og personnummer (siste 5 siffer), altså totalt 11 siffer.
Fødselsnummeret er ikke regnet som en sensitiv opplysning. Det er likevel underlagt spesiell beskyttelse. For eksempel er det ikke lov å bruke fødselsnummeret dersom det samme kan oppnås på en annen måte.
(25.10.2006) Gunnel Helmers
Post- og teletilsynet har bedt mobiltilbydarane om å krevje fødselsnummer ved registrering av kontantkortkundar. Argumentasjonen for kravet ligg i at det skal vere vanskelegare å opprette eit mobilabonnement i ein annan person sitt namn.
- Norske borgarar skal berre gi opplysningar om namn, adresse og fødselsnummer, mens utanlandske borgarar må legitimere seg, krev Post- og teletilsynet.
For norske borgarar vil det etterpå gå eit brev til folkeregistrert adresse om at det er oppretta eit nytt kontantabonnement.
Post- og teletilsynet bad Datatilsynet vurdere framgangsmåten før kravet blei stilt til leverandørane. Datatilsynet gav i utsegna si uttrykk for sterk tvil om at registrering av fødselsnummer kan hindre slike tilfelle.
Datatilsynet viste til at det er relativt enkelt å skaffe seg andre personar sine fødselsnummer, og tilsynet meinte derfor at pliktig registrering ikkje garanterer at kravet om eintydig identifikasjon i e-komforskrifta er oppfylt .
Datatilsynet gav også uttrykk for tvil når det gjeld ”tryggingsmekanismen” for norske borgarar ved at melding om det nye abonnementet blir sendt til folkeregistrert adresse. Det er svært enkelt å melde flytting til Folkeregisteret – ein treng også her berre gi opplysningar om namn, adresse og fødselsnummer.
Datatilsynet gjorde i brevet Post- og teletilsynet spesielt oppmerksam på at Økokrim tidlegare har lista opp fleire tilfelle av identitetstjuveri som starta med at den folkeregistrerte adressa blei endra.
- Les brevet frå Datatilsynet til Post- og teletilsynet (pdf, nytt vindauge)
- Les brevet sendt frå Post- og teletilsynet til teletilbydarane (pdf, nytt vindauge)
(13.11.2006) Gunnel Helmers
- Det er for enkelt å melde adresseendring til Posten, seier Georg Apenes, direktør i Datatilsynet. Tilsynet meiner det er rimeleg å føresetje ei innstramming inntil betre varige løysingar er på plass.
Posten tilbyr ei teneste på Internett der ein kan melde frå når ein skal flytte eller av andre grunnar skal få ny postadresse. Tenesta er open, og har inga reell pålogging som sikrar at ein berre kan endre si eiga adresse. Andre personar kan også melde adresseendring så sant dei har nokre enkle opplysningar om ein av personane som bur på adressa. Ingen av opplysningane ein må oppgi er spesielt vanskelege å få tak i for andre menneske.
Datatilsynet meiner risikobiletet har endra seg, og at det no må gjerast tiltak for å hindre at uvedkomande får melde adresseendring. Den seinare tida har Datatilsynet registrert ei rekkje tilfelle der identiteten til enkeltpersonar har blitt misbrukt. Mange av desse sakene har starta med at nokon har omadressert post, og så bestilt varer, tenester, kredittkort og liknande i den andre personen sitt namn. Det har i praksis vist seg vanskeleg for desse personane å få tilbake kontrollen over eigne opplysningar igjen etter desse identitetstjuveria.
Inntil ein har funne betre varige løysingar meiner tilsynet at ein i ein overgangsfase må krevje legitimasjon frå den som melder adresseendring.
Datatilsynet går gjerne i dialog med Posten for å finne gode løysingar.
(13.03.2005) Gunnel Helmers
Her finner du svar på de vanligste spørsmålene om bruk av fødselsnummer.
- Bruk av fødselsnummer
- Hvem har rett til å bruke fødselsnummeret?
- Hvorfor må fødselsnummeret stå på reseptene mine?
- Hvorfor står fødselsnummeret på bankkortet mitt?
- Er det lov å ha fødselsnummer utenpå postsendinger?
- Hvorfor må fødselsnummeret stå på regningene mine?
- Er fødselsnummeret taushetsbelagt?
- Kan man nekte å gi fra seg fødselsnummeret?
- Hvordan er fødselsnummeret bygget opp?
Bruk av fødselsnummer
Fødselsnummer kan bare brukes når det er saklig behov, og når det er umulig å oppnå tilfredstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, som for eksempel navn, adresse, fødselsdato, medlems- eller kundenummer. (Personopplysningsloven § 12)
Fødselsnummer er ikke legitimasjon
Fødselsnummer er en tallkode som alle registrerte bosatte mennesker i Norge skal ha. Tallkoden skiller enkeltpersoner fra hverandre, men er ubrukelig som legitimasjon.
Hvem har rett til å bruke fødselsnummeret?
- Lovhjemmel eller konsesjon
Fødselsnummeret ble innført for å dekke det offentliges behov for å skille enkeltmennesker fra hverandre. I tillegg har en del private og offentlige virksomheter fått lovhjemmel til å bruke nummeret. Imidlertid kan også andre be om å få fødselsnummeret. Datatilsynet har gitt blant annet sykehus og kredittopplysningsforetak rett til å bruke fødselsnummer. Sykehusene må være sikre å på at de gir behandling til rett person. Kredittopplysningsforetakene bruker fødselsnummeret til å skille enkeltmennesker med samme navn fra hverandre.
- Hvem har krav på å få fødselsnummeret?
Om den behandlingsansvarlige har hjemmel i lov for å innhente fødselsnumre, er du forpliktet til å oppgi ditt. Din arbeidsgiver, for eksempel, kan kreve å få fødselsnummeret. Arbeidsgiveren må føre det på lønns- og trekkoppgaven, slik at skattemyndighetene kan vite hvor mye lønn du har mottatt og hvor mye skatt du har betalt. Det er viktig at skattemyndighetene ikke skriver din inntekt og ditt trekk på en annen person. Fødselsnummeret brukes som maskinell identifikasjon av skatteyteren ved bruk av blant annet forenklet selvangivelse. Det samme gjelder trygdeetaten, skattefogdene, sosialkontorene, statens lånekasse for utdanning, banker, livsforsikringsselskaper, boligsameier og andre som er innrapporteringspliktige til skattemyndighetene angående gjeld, tilgodehavende, renter og andre ytelser med betydning for skatteleggingen.
Hvorfor må fødselsnummeret mitt stå på reseptene?
Pasientens fullstendige fødselsnummer skal stå på resepten fordi opplysninger om all bruk av reseptbelagte legemidler skal inn i Reseptregisteret. Nasjonalt folkehelseinstitutt har ansvaret for driften av dette registeret. Formålet er å kartlegge hvem som bruker hvilke medisiner, om medisinene blir brukt på rett måte, og om virkininger av legemidlene.
Hvorfor står fødselsnummeret på bankkortet mitt?
Fødselsnummer er ofte preget inn på Id-kort og kundekort. Datatilsynet har ikke anbefalt slike løsninger, men har heller ikke satt forbud mot dette så lenge foretaket lovlig kan registrere fødselsnummeret.
Er det lov å ha fødselsnummer utenpå postsendinger?
Det er forbudt å ha fødselsnummer utenpå postsending. Det betyr at nummeret ikke skal kunne leses utenpå postsending eller gjennom konvoluttvinduet. Det er heller ikke lov å benytte en tallkombinasjon som er en omskrivning av fødselsnummeret, som for eksempel personnummeret først og fødselsdatoen til slutt.
Hvorfor må fødselsnummeret stå på regningene mine?
Banker, skattefogder, kemnere, finansforetak og andre har ofte bygget opp sine reskontrosystemer med fødselsnummer som sikker identifikasjon. Dette forenkler saksrutinene for virksomheten.
Er fødselsnummeret taushetsbelagt?
Fødselsnummer er ikke taushetsbelagt. (Se forvaltningsloven § 13). Fødselsnummeret er heller ikke ansett som en sensitiv opplysning etter personopplysningsloven.
Kan man nekte å gi fra seg fødselsnummeret?
Hvis virksomheten som ber om fødselsnummer
- ikke kan vise til lovhjemmel eller
- ikke har saklig behov
samt at det mulig å oppnå tilfredstillende identifikasjon ved bruk av andre metoder, har man rett til å nekte å gi fra seg opplysningene. Dette gjelder uansett om opplysningene føres manuelt eller elektronisk.
Hvordan er fødselsnummeret bygget opp?
Fødselsnummer består av elleve siffer. De seks første sifrene angir personens fødselsdato i rekkefølge: fødselsdag, måned og år.
De fem siste sifrene kalles personnummer. De tre første sifrene i personnummeret kalles individnummer og tildeles fortløpende innen den enkelte fødselsdato.
Som individsiffer for personer født:
- 1854-1899 brukes serien 749-500,
- 1900-1999 brukes serien 499-000,
- 1940-1999 brukes også serien 999-900,
- 2000-2039 brukes serien 999-500.
Det tredje sifferet i personnummeret forteller noe om kjønn. Kvinner har like tall (partall), mens menn har ulike tall (oddetall).
Se forøvrig forskrift om folkeregistrering § 31 (Hos Lovdata, nytt vindu)
(02.11.2004) Redaksjonen
Etter Datatilsynet si oppfatning er det svært sjeldan sakleg behov for å ha fødselsnummer (11 siffer) påtrykt eit ID-kort eller adgangskort.
Når identiteten eller autorisasjonane til kortinnehavaren skal sjekkast, er det normalt tilstrekkeleg med manuell kontroll av bilete og namn, automatisk kontroll av magnetstripe, smartkort eller liknande. Eit kort påtrykt fødselsnummeret gir lita grad av tryggleik, og er upraktisk i forhold til visuell kontroll av identitet eller autorisasjonar. Datatilsynet meiner at fødselsdatoen må vere tilstrekkeleg i dei aller fleste tilfelle.
Fødselsnummeret er ikkje legitimasjon
Å ha eit fødselsnummer skal i seg sjølv ikkje gi tilgang til andre personopplysingar. Om uvedkommande får kunnskap om fødselsnummeret, kan det gjere det enklare å finne att systematisk informasjon om den enkelte. Dette knyter seg blant anna til adgangskort som skal berast synleg, men gjeld også i andre samanhengar.
Skal berre brukast ved sakleg behov
Personopplysingslova, § 12, fastset at fødselsnummer og andre eintydige identifikasjonsmiddel berre kan nyttast når det er sakleg behov for sikker identifisering, og metoden er naudsynleg for å oppnå sikker identifisering.
(21.10.2001) Redaksjonen
Pasienten sitt fullstendige fødselsnummer skal stå på resepten, og opplysningane om legemiddelbruken skal inn i Reseptregisteret.
Mens det tidlegare berre har vore krav om å ha fødselsdato på reseptane, blir det no kravd at også dei siste fem siffera i fødselsnummeret skal førast på resepten. Målet er å få etablert eit reseptbasert legemiddelregister. Datatilsynet var skeptiske til forslaget om eit slikt register då det i si tid var ute på høyringsrunde. Det finnes allereie fleire ulike helseregister i Noreg, og tilsynet er generelt av den formeining at det offentlige i størst mulig grad skal unngå å opprette helseregister som ikkje er basert på samtykke frå den einskilde.
Nasjonalt folkehelseinstitutt skal ha ansvar for drifta av legemiddelregisteret som har til føremål å kartleggje kven som bruker kva for nokre medisinar, om medisinane blir brukt på rett måte, og om verknadane av dei. Fødselsnummeret skal ikkje registrerast i dette registeret. Identiteten til pasientane skal tvert imot skjulast ved at fødselsnummeret blir omforma til eit pseudonym, men det skal sikre ei eintydig og sikker rapporterting av opplysningar frå dei ulike apoteka og til legemiddelregisteret. Slik kan ein forske på nordmenn sin bruk av ulike medikament, og kople ulike register opp mot kvarandre utan å kunne identifisere enkeltpersonar. Unntak frå kravet gjeld for personar som ikkje er tildelt fødselsnummer. I dei tilfella kor pasienten har fødselsnummer, men ikkje har det tilgjengelig når resepten skal skrivast ut, kan legen likevel utstede resept dersom det blir vurdert som nødvendig at personen tek imot legemiddelet.
Les Pressemelding frå Helsedepartementet.
Kan andre legge informasjon om eller bilder av deg på Internett? Hvordan skal man være sikker på nett?
(01.08.2006) Gunnel Helmers
Kredittopplysningsvirksomhet innebærer en utlevering av opplysninger om kredittverdighet og betalingsevne. Personopplysningsloven og forskriftene setter rammer for virksomheten.
Den som driver kredittopplysningsvirksomhet, må ha konsesjon fra Datatilsynet til å drive slik virksomhet. Ny konsesjon trådte i kraft sommeren 2005.
Les hvilke endringer den nye konsesjonen har ført med seg i dette intervjuet.
(15.06.2007) Leif T. Aanensen
I USA utsettes omlag 10 millioner mennesker for ID-tyveri hvert år (tall fra FTC). Hvor mange nordmenn som rammes, har man ikke gode tall for. Om andelen her er like høy, vil Ola og Kari bli utsatt for ID-tyveri to-tre ganger i løpet av livet sitt.
Bekjempelse av ID-tyveri krever våkenhet og innsats både fra den enkelte og fra virksomheter som behandler opplysninger om deg. Personopplysningene er en av "råvarene" de kriminelle benytter for å gjennomføre sine aktiviteter. Kunnskap om den enkeltes bevegelsesmønster, vaner, og økonomiske forhold, supplert med tilgang til personlige dokumenter, utgjør de viktigste ingrediensene.
Det aller viktigste den enkelte kan bidra med, er å sørge for at tilgangen til disse ingrediensene er vanskeligst mulig.
Hvor vidt strekker begrepet seg?
Det er litt ulike synspunkter på hva som kan betegnes som et ID-tyveri. Datatilsynet legger til grunn at alle situasjoner hvor en person, uten samtykke fra rette vedkommende, enten:
- helt eller delvis er i stand til utføre en eller annen form for uønsket transaksjon i annen persons navn, eller
- skaffer seg tilgang til ressurser tilhørende andre, eller
- urettmessig tilegner seg rettigheter som tilhører andre
vil være identitetstyveri.
Hva er motivasjonen for ID-tyveri?
I de fleste tilfeller vil tyveri av ID ha økonomisk vinning som motiv. En person eller en gruppe av personer ønsker å få kontroll over ressurser eller midler du som person er rettmessig innehaver av. Det er likevel ikke alltid økonomisk vinning er motivet for et ID-tyveri. I noen tilfeller kan også ønske om å ramme en person være motivet for slike handlinger. Hindringene for å plage andre er i praksis ofte lavere enn for å oppnå økonomisk vinning. Bare en liten detalj som at noen andre stadig endrer din adresse, kan påføre deg mye ekstra arbeid og ubehageligheter.
ID-tyveri har altså primært to årsaker:
- Ønsket om økonomisk vinning
- Ønsket om å påføre noen skade eller ubehageligheter
Hvordan kan den enkelte verne seg mot problemet?
Du kan selv gjøre ganske mye for å verne deg mot ID-tyveri. Først og fremst er det viktig å dele egen innsats inn i tre faktorer:
Forebygge
Gode tiltak for å forebygge ID-tyveri er den viktigste faktoren. Ved å være oppmerksom og våken i forhold til kildene de kriminelle benytter kan du allerede oppnå et godt vern.
- Ikke oppgi personlig informasjon til ukjente på telefon, gjennom e-post, eller over Internett med mindre det er du selv som har initiert trafikken.
- Legg aldri igjen personinformasjon hos selskaper du ikke vet nok om.
- Husk at passord og PIN-koder er personlige, og skal ikke gis til andre.
- Dersom postkassen din ikke er låsbar, bør du vurdere å sette lås på. Tenk igjennom hvor mye informasjon som flyter gjennom denne kassen. Da vil du raskt se at den vil kunne være et førstevalg for kriminelle som ønsker informasjon om deg.
- Rive i stykker dokumenter som inneholder personopplysninger, før disse kastes i avfallsdunken. Dokumenter som har spesiell beskyttelsesverdi, slik som PIN-koder og lignende, bør fortrinnsvis brennes eller destrueres på annen måte.
- Unngå å ha informasjon som kan gi tilgang til beskyttelsesverdig informasjon i lommebok eller vesker.
- Klikk aldri på linker i e-post fra institusjoner du tilsynelatende kjenner for så å legge inn personinformasjon på siden du kommer til; skriv heller inn adressen du kjenner fra før.
- Bruk brannmurer, virusprogrammer, antispionprogrammer til å beskytte din private datamaskin.
- Ikke bruk for enkle passord på dine kundesider, din nettbaserte e-post eller andre sider med beskyttelsesbehov. Vær oppmerksom på at noen virksomheter beskytter passordet ditt for dårlig - derfor kan det være lurt å unngå å bruke samme passord flere steder.
- Ha dine personlige data – dine personopplysninger – på et sikkert sted
- Sjekk om forbindelsen er beskyttet (kryptert) ved utveksling av persondata.
- Vær oppmerksom på at det går an å reservere seg mot at noen endrer din postadresse via Internett. Kontakt eventuelt Posten om dette.
Oppdage
Vær våken på signaler som kan tyde på at du er utsatt for et ID-angrep. Dess tidligere slike aktiviteter oppdages, dess større muligheter er det for å begrense skadepotensialet.
Vær på vakt hvis:
- Du mottar regninger for produkter du ikke selv har bestilt
- Uventede disposisjoner fremgår på din kredittkortregning
- Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette
- Du mottar varsel om at adresseendring er mottatt
- Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført
- Dersom du mottar gjenspartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert aktiviteter som gjør dette nødvendig.
Følg godt med:
- Kontroller nøye dersom du får adressert post du ikke forstår grunnlaget for, for eksempel en faktura, et avtaleforslag, etc.
- Før jevnlig kontroll med at det ikke er unormale eller ukjente transaksjoner på dine konti. Vær spesielt oppmerksom på konti med tilknyttet kredittkort.
- Vær oppmerksom på at du selv kan sjekke hvilken adresse du står registrert med i Folkeregisteret. Dette kan du gjøre via innloggingstjenesten minside (www.norge.no/minside, nytt vindu).
Bekjempe
Hvis først ulykken er ute og du har blitt utsatt for ID-tyveri, er rask handling det viktigste for å forsøke å begrense skadene.
- Ta kontakt med alle virksomheter hvor du har aktiva for å sjekke omfanget av eventuelle ID-tyveriet
- Reagert umiddelbart dersom du mottar informasjon om ny konto eller liknende.
- Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. De fleste som yter kreditt vil hente inn kredittverdighet hos slike selskaper, en telefon til disse vil kunne verne deg mot ytterlig skade.
Dun & Bradstreet, telefon 22 91 52 00
CreditInform AS, telefon 815 55 454
Lindorff Decision AS, telefon 24 17 80 00
- Steng umiddelbart kontoer som har blitt utsatt for uautoriserte disposisjoner. Be om skriftlig bekreftelse på at stengning er foretatt.
- Sørg for å påpeke urettmessige transaksjoner umiddelbart ovenfor kreditt- eller kortselskap
- Følg nøye med på at postgangen kommer som normalt. Dersom du har mistanke om urettmessig endring av adresse, ta umiddelbar kontakt med Posten.
- Anmeldt forholdet til politiet
- Ta kontakt med Datatilsynet for å søke råd om aktiviteter som kan være spesielt viktig for ditt vedkommende.
Nyttige lenker
Under er en liten samling av dokumenter som kan være nyttig lesning om ID-tyveri. Flere offentlige kontorer og organisasjoner med ansvar for å bekjempe ID-tyveri har mange god råd og tips om du skulle være offer for en slik situasjon. Alle disse er på engelsk.
Generelt om ID-tyveri:
http://www.ftc.gov/bcp/edu/microsites/idtheft//index.html
http://www.idtheftcenter.org/
http://www.usdoj.gov/criminal/fraud/websites/idtheft.html
http://www.identity-theft.org.uk/
Interessant video om tema:
http://www.ftc.gov/bcp/edu/microsites/idtheft//index.html
Dokument som kan være relevant:
http://www.ftc.gov/bcp/edu/microsites/idtheft/
downloads/TalkingAboutIDTheft.pdf
(24.05.2005) Guro Skåltveit
Datatilsynet har registrert en økende interesse i å gjøre opptak av telefonsamtaler, både hos virksomheter og enkeltpersoner. Tilsynet har derfor utarbeidet noen retningslinjer innen området.
Når er det lov å gjøre lydopptak?
- Lydopptak kan være aktuelt i mange ulike situasjoner, men i hvert enkelt tilfelle må den ansvarlige vurdere om lovens vilkår for behandling er oppfylt. Man må altså vurdere om man i det hele tatt kan gjøre opptak, sier juridisk rådgiver Irene Urnes. Hun understreker at hemmelige opptak av samtaler man selv ikke deltar i, er ulovlig etter straffeloven. Opptak av samtaler der man selv deltar er likevel ikke lov uten videre.
Personopplysningsloven omtaler ikke opptak av samtaler spesielt, men på grunn av lovens vide virkeområde og teknologinøytrale utforming, vil slike opptak likevel kunne falle innenfor loven. Alle lydopptak som blir gjort ved hjelp av elektroniske hjelpemidler, slik som automatiske eller datamaskinbaserte opptakssystemer, omfattes av personopplysningsloven. Det gjelder også alle lydopptak som systematiseres i et personregister og dermed gjør at enkeltpersoner blir gjenfinnbare. I begge tilfellene er det en forutsetning at det er mulig å identifisere en bestemt person.
Dersom man ønsker å gjøre lydopptak, må man som hovedregel enten ha hjemmel i lov, eller den registrerte (motparten) sitt samtykke. Det kan dessuten bare gjøres opptak dersom formålet er klart angitt, og virksomheten har saklig grunn til å gjennomføre lydopptakene. Opptakene må dessuten være relevante for formålet.
Les mer om samtykke
Når opptaket skjer der det foreligger et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold, må lovens vilkår både i forhold til arbeidstakeren og i forhold til kunden/tredjepersonen vurderes.
Retningslinjer
- Den ansvarlige har informasjonsplikt. Det vil si at det før det blir gjort opptak må komme klart frem hva som er formålet med opptakene, hvordan disse lagres og hvor lenge de oppbevares, forteller Urnes. Dette vil alltid gjelde når det er praktisk mulig å gjennomføre. Den registrerte har dessuten vanligvis rett til å få høre opptaket. Det finnes visse unntak fra informasjonsplikten og innsynsretten, men unntaksregelen er snever, og det er svært sjelden den er relevant i forhold til lydopptak.
Opptakene skal som utgangspunkt slettes når formålet er oppfylt. Irene Urnes forklarer at dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og delvis baseres på den ansvarliges erfaringsgrunnlag. Det betyr at den ansvarlige til enhver tid må vurdere om det virkelig er nødvendig med fortsatt lagring av opptakene. Opptakene må dessuten oppbevares i tråd med kravene til informasjonssikkerhet. Blant annet må man sørge for sikring av opptakene for å unngå uautorisert tilgang.
Datatilsynets retningslinjer kan leses i sin helhet her
(16.06.2005) Datatilsynet
SIS er et informasjonssystem knyttet til Schengen-samarbeidet. Systemet gir mulighet for registrering av opplysninger om personer og gjenstander. Datatilsynet har tilsyn med den norske delen av SIS.
Hva er Schengen informasjonssystem (SIS)?
SIS er et informasjonssystem knyttet til Schengen-samarbeidet. Systemet gir mulighet for registrering av opplysninger om personer og gjenstander. Det består av en felles del og en nasjonal del for hver deltakerstat. Den norske delen av SIS administreres av Sirene-kontoret ved Kriminalpolitisentralen (Kripos). Alle Schengen-landene har egne lovregler om SIS. De nasjonale bestemmelsene bygger på Schengen-avtalen og EU-direktivet om implementering av Schengen-avtalen. Lov om Schengen informasjonssystem regulerer bruken av SIS i Norge.
Datatilsynet skal ha tilsyn med den norske delen av SIS. EU-organet JSA har tilsynet med det sentrale SIS.
Når kan opplysninger om meg bli lagret i Schengen informasjonssystem?
Schengen informasjonssystem (SIS) kan inneholde opplysninger både om personer og om gjenstander. Det skal ikke registreres noe om deg i SIS uten grunn. En del vilkår må være oppfylt før personopplysninger kan lagres. I tillegg krever SIS-loven en del tiltak som skal sikre at opplysningene i registeret skal være korrekte og registrert på lovlig måte.
Opplysninger som kan registreres er bl.a. opplysninger om personer som
- ønskes pågrepet og utlevert
- skal forvares av hensyn til sin egen sikkerhet
- er uønskede i Schengen-området
- får sin identitet misbrukt av andre
- skal stille som vitner eller tiltalte i en straffesak
- som er dømt og skal starte soning eller få forkynt dommen
- er under politiets observasjon eller skal underlegges målrettet kontroll på bakgrunn av at man antar at vedkommende vil begå svært alvorlige straffbare handlinger
- Opplysninger skal slettes når formålet med registreringen er oppnådd. Det samme gjelder dersom opplysningene ikke lenger er nødvendige for å oppnå formålet eller det av andre grunner ikke lenger er hensiktsmessig å oppbevare opplysningene.
Hva kan lagres i Schengen informasjonssystem?
Om personer kan det bare registreres
- Fornavn, etternavn og eventuelt aliasnavn. Første bokstav i eventuelle andre fornavn.
- særlige fysiske kjennetegn
- kjønn, fødselsdato og fødested
- statsborgerskap
- angivelse av om vedkommende er bevæpnet eller anses som voldelig
- begrunnelse for at meldingen er innført i SIS
- opplysninger om hvilke tiltak som skal iverksettes overfor denne personen
Det kan også registreres opplysninger om stjålne eller forsvunne gjenstander:
- motorkjøretøyer, tilhengere og campingvogner
- skytevåpen og pengesedler
- blankodokumenter
- legitimasjonsdokumenter (pass, identitetskort, førerkort)
(SIS-loven §§ 6-9)
Hvem kan få opplysninger fra SIS?
Politiet kan bruke Schengen informasjonssystem. Videre har utlendingsmyndighetene tilgang til noen av opplysningene. Det er kun personell som har fått opplæring som skal kunne bruke systemet. Justisdepartementet har tilgang i forbindelse med sin rolle som overordnet myndighet, og Datatilsynet i forbindelse med sin tilsynsrolle. Tollmyndighetene og Kystvakten kan få utlevert opplysninger på forespørsel. Dette gjelder bare opplysninger som er nødvendige for at de skal kunne løse sine oppgaver.
(SIS-loven §§ 13 og 14, SIS-forskriften § 1-6)
Hvordan får man innsyn?
Man må sende en skriftlig henvendelse til Kripos' Sirene-kontor. Du kan også henvende deg til den instansen som sørget for at opplysningene ble ført inn i registeret. Du kan bare få innsyn i opplysninger om deg selv. I noen tilfeller får du ikke innsyn. Eksempler på dette er dersom du er under etterforskning eller observasjon, eller dersom hensynet til andre personer tilsier at du ikke kan få innsyn.
(SIS-loven § 15, SIS-forskriften kapittel 2.)
Adressen til Sirene-kontoret er:
Kriminalpolitisentralen
Sirene-kontoret
Postboks 8163 Dep.
0034 OSLO
Tlf: 23 20 80 00
Faks: 23 20 88 80
Hvem behandler begjæringen om innsyn?
Kripos' Sirene-kontor behandler henvendelser om innsyn. Se adressen i avsnittet over. Justisdepartementet er klageinstans. Du har også mulighet til å henvende deg via de tilsvarende organene i andre Schengen-land. Forespørselen din vil da bli behandlet etter den nasjonale lovgivningen i landet du velger. Du kan få informasjon om hvilke regler som gjelder i de forskjellige landene fra de nasjonale tilsynsmyndighetene. Kontaktinformasjon finner du her.
Kan jeg kreve at opplysninger om meg blir rettet eller slettet?
Du kan kreve at uriktige eller ufullstendige opplysninger om seg selv blir rettet. Du kan kreve at opplysninger beheftet med rettslige feil blir slettet. Det samme gjelder opplysninger det ikke er adgang til å registrere. Dersom opplysninger er registrert eller brukt i strid med reglene, kan du ha krav på erstatning. Du må i så fall rette et krav om erstatning til Kripos innen ett år etter at du ble klar over registreringen. Kravet kan også rettes til den instansen som registrerte deg.
(SIS-loven §§ 16, 17 og 18)
Kan Datatilsynet hjelpe meg til innsyn/sletting/erstatning?
Datatilsynet kan veilede deg i prosessen, men kan ikke selv sørge for at du får gjennomslag for dine krav. Datatilsynet kan også hjelpe deg dersom det er nødvendig å kontakte andre tilsynsorganer
(07.03.2006) Redaksjonen
Mange foreninger registrerer opplysninger om medlemmene sine. Her er en veiledning om blant annet hva man har anledning til å registrere, hva opplysningene kan brukes til og hvordan opplysningene skal behandles.
- Gjelder personopplysningsloven for behandling av medlemsopplysninger?
- Hvilke opplysninger kan registreres om medlemmene?
- Kan foreningen registrere fødselsnummer?
- Er behandling av medlemsopplysninger melde- eller konsesjonspliktig?
- Hva skal skje med opplysningene når et medlem melder seg ut?
- Kan foreningen selge medlemsinformasjonen videre?
- Kan foreningen markedsføre egne produkter/tjenester overfor medlemmene?
- Har medlemmene krav på å få se hva som er registrert om dem?
- Hvordan skal medlemsopplysninger sikres?
GJELDER PERSONOPPLYSNINGSLOVEN FOR BEHANDLING AV MEDLEMSOPPLYSNINGER?
En personopplysning er en opplysning eller vurdering som direkte eller indirekte kan knyttes til en enkeltperson. Eksempler på hva som regnes som en personopplysning er: navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, bilnummer, bilder og fødselsdato.
Loven omfatter behandling av personopplysninger. Dersom en forening behandler opplysninger om medlemmene som nevnt over, vil personopplysningsloven gjelde. Opplysninger om virksomheter faller utenfor lovens virkeområde.
HVILKE OPPLYSNINGER KAN REGISTRERES OM MEDLEMMENE?
Den ansvarlige skal kun behandle de opplysningene som er nødvendige og relevante i forbindelse med administrasjon av medlemskapet. Hvilke opplysninger dette vil være må vurderes konkret ut fra hva slags forening det er snakk om. De fleste foreninger vil registrere kontaktopplysninger om medlemmene, slik som navn, adresse, telefonnummer og eventuelt e-postadresse, samt medlemsnummer.
Som hovedregel må medlemmet samtykke i registrering og behandling av personopplysningene. Et gyldig samtykke innebærer at medlemmet avgir en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring om at opplysningene kan behandles. Det er viktig at medlemmet får tilstrekkelig informasjon om foreningens bruk og lagring av opplysninger før registrering skjer. Dette er viktig for at den enkelte skal kunne ivareta sine rettigheter etter personopplysningsloven.
Les mer om samtykke
Les mer om informasjonsplikten
KAN FORENINGEN REGISTRERE FØDSELSNUMMER?
Fødselsnummer kan kun benyttes når det er saklig behov for sikker identifisering og metoden er nødvendig for å oppnå slik identifisering.
I utgangspunktet vil foreninger sjelden ha et saklig behov for å behandle fødselsnummer i sin interne administrasjon. Det finnes likevel enkelte forhold som tilsier at fødselsnummer kan være nødvendig. Et eksempel vil være i de tilfellene medlemmet ønsker skattefradrag, og foreningen må gi informasjon om dette til skattemyndighetene. Det understrekes likevel at det må være opp til den enkelte å avgjøre om en slik levering av opplysninger skal skje.
ER BEHANDLING AV MEDLEMSOPPLYSNINGER MELDE- ELLER KONSESJONSPLIKTIG?
Det er gjort unntak fra melde- og konsesjonsplikten for behandling av medlemsopplysninger i personopplysningsforskriftens § 7-15. Dette betyr altså at man ikke trenger å melde denne behandlingen. Den er heller ikke konsesjonspliktig.
Les hele bestemmelsen (Lovdata)
Merk likevel at unntaket bare gjelder dersom personopplysningene behandles som et nødvendig ledd i administrasjon av foreningens virksomhet. Behandling av fødselsnummer i forbindelse med skattefradrag for medlemmene faller også inn under unntaket fra melde- og konsesjonsplikt.
Hvis foreningen behandler sensitive personopplysninger, gjelder unntaket fra melde- og konsesjonsplikt bare dersom medlemmet har samtykket i behandling av opplysningene, og de har nær og naturlig sammenheng med medlemskapet. (Sensitive personopplysninger er definert i personopplysningslovens § 2 nr 8.)
Selv om foreningen er fritatt fra melde- og konsesjonsplikt, vil personopplysningslovens øvrige regler gjelde i sin helhet. Virksomheten må selv passe på at regelverket blir fulgt, men kan selvsagt be Datatilsynet om råd og veiledning ved behov.
HVA SKAL SKJE MED OPPLYSNINGENE NÅR ET MEDLEM MELDER SEG UT?
Personopplysninger skal ikke lagres lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Dette gjelder også for medlemsopplysninger.
Det er i første omgang opp til foreningen selv å vurdere hvor lenge det er nødvendig å lagre opplysninger om det enkelte medlem. Som utgangspunkt skal opplysningene slettes når medlemmet melder seg ut. Opplysninger kan lagres lenger etter avtale med medlemmet. Dette kan for eksempel være praktisk der medlemmet kan få tilbake tidligere opptjente fordeler eller ansiennitet ved å melde seg inn i foreningen på et senere tidspunkt.
KAN FORENINGEN SELGE MEDLEMSINFORMASJONEN VIDERE?
Som hovedregel må foreningen innhente samtykke dersom medlemsopplysninger skal utleveres eller selges videre til tredjepart. Etter en interesseavveining kan det likevel i enkelte tilfeller være mulig å videreformidle opplysningene uten samtykke. En slik videreformidling krever at det er gitt god informasjon til medlemmet i forkant av utleveringen.
Sensitive opplysninger skal aldri utleveres uten at medlemmet har samtykket i det.
Les mer om mekling av adresseopplysninger
KAN FORENINGEN MARKEDSFØRE EGNE PRODUKTER/TJENESTER OVERFOR MEDLEMMENE?
Foreningen kan markedsføre egne produkter og tjenester overfor sine medlemmer uten forhåndssamtykke fra den enkelte. Medlemmet har imidlertid rett til å reservere seg internt i virksomheten mot markedsføringshenvendelser. Foreningen må informere medlemmet om denne muligheten, og har plikt til å respektere reservasjonen.
HAR MEDLEMMENE KRAV PÅ Å FÅ SE HVA SOM ER REGISTRERT OM DEM?
Det er en grunnleggende rett etter personopplysningsloven at den enkelte har krav på innsyn i sine egne opplysninger. Det er kun få unntak fra regelen om innsynsrett, og disse vil sjelden være relevante for å nekte innsyn i medlemsopplysninger. Foreningen må eventuelt begrunne avslag på innsyn skriftlig, og vise til relevant unntakshjemmel.
Les mer om retten til innsyn
HVORDAN SKAL MEDLEMSOPPLYSNINGENE SIKRES?
Virksomheter skal ha en forholdsmessig sikring av personopplysninger. Da ulike foreninger vil sitte på ulike medlemsopplysninger kan det ikke gis et enkelt svar på sikring av slik informasjon. Les derfor mer om dette under informasjonssikkerhet.
Mange ønsker å bruke opplysninger om barn og unge. Hva bør barna, foreldrene og andre som har med barn å gjøre tenke på?
De som bruker opplysninger om barn og unge har svært forskjellige begrunnelser for bruken. Skolen, helsevesenet, kommunen, idrettslag, forskere, næringsdrivende, mange nettsteder og barnehagene har forskjellige formål og bruker opplysningene på forskjellige måter. Men alle disse må tenke på det samme. Barn og unge kan ikke på samme måte som voksne se følgene av at informasjon om dem spres og brukes.
(19.09.2007) Redaksjonen
Medieelever ved alle videregående skoler, inviteres til å delta i en manuskonkurranse for kortfilmer. Filmene skal ha utgangspunkt i temaet personvern og digitale medier. Harald Zwart er blant dem som skal lede arbeidet med å velge ut fem vinnermanus.
Som en oppfølging til prosjektet – Du bestemmer – inviterer Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet, Teknologirådet og Manifest mot mobbing til fase to av prosjektet. I løpet av året har nesten 150.000 skoleelever benyttet undervisningsopplegget med brosjyre og filmer om temaet personvern og digitale medier. Nå tas prosjektet et steg videre. Elever ved videregående skoler med medielinjer skal fortsette å diskutere og reflektere over temaet – med film som virkemiddel.
Mentorhjelp undervegs
Prosjektet skal inspirere lærere og elever i den videregående skole til å sette personvern på dagsorden. Tematikken inngår i lærerplanen, og gir tverrfaglig mulighet for å knytte oppgaven opp til undervisningen i flere fag; norsk, engelsk, KRL, samfunnsfag, historie, musikk, medier- og informasjonsfag, film og tv. Prosjektet gir også muligheter for medielærere til å knytte nye kontakter innen filmmiljøet og få faglig påfyll underveis.
Grupper på 3-5 elever skal i samarbeid med medielærer sende inn manusforslag til filmer på 1-3 minutter. Som oppstart på filmproduksjonen samles de fem gruppene som plukkes ut til en innholdsrik workshop i Filmens Hus i Oslo 1. og 2. desember. Helgen vil bli preget av inspirerende faglig påfyll i form av workshops og jobbing med eget manus. En spennende utstyrspakke, som elevene kan benytte underveis i produksjonen, vil dessuten bli demonstrert og være tilgjengelig for testing.
Vel hjemme igjen skal elevgruppene produsere filmen frem til råklipp. Underveis i prosessen vil elevene få råd og veiledning for ferdigstillelse av manus og videre produksjon fra et mentorpanel med faglig kompetanse og erfaring innenfor områder som manus, regi, foto, lyd og klipp.
I februar møtes gruppene på nytt til workshop i Oslo, hvor de får profesjonell hjelp til ferdiggjøring av filmen – før det samme helg er storstilt premiere med representanter fra departementer og media tilstede. Filmene vil også brukes i et nytt undervisningsopplegg for ungdomsskolen neste skoleår.
Amandusdeltagelse
De ferdige filmene vil legges ut på www.dubestemmer.no, og vises i andre relevante mediekanaler. Som en del av et samarbeid, vil filmene dessuten innstilles som bidrag til neste års Amandusfestival som har samme tema for sin manuskonkurranse.
Fristen for å levere synopsis er 1. november.
Les mer om konkurransen på www.dubestemmer.no. Der finner du blant annet krav og tips til synopsisen samt andre innspill til filmproduksjon.
(Saken ble oppdatert 25.09.2007)
(27.09.2007) Guro Skåltveit
Amandusfestivalen inviterer til manuskonkurranse med personvern og digitale medier som tema. Alle barn og unge under 20 år kan delta. Vinnermanuset vil filmatiseres av studenter på Den Norske Filmskolen og filmen har premiere på Amandusprisen 2008.
Hva har filmer som 1984, Hip Hip Hora, WarGames, V for Vendetta, Modern Times, Sønner, The Truman Show, De andres liv, The Net, The Conversation og Enemy of the State til felles? Filmhistorien er spekket med filmer om overvåkning, scenarioer hvor bilde- og lydopptak har kommet på avveie og om misbruk av identiteter og personlige opplysninger.
Se for deg….
at noen har stjålet din identitet
at overvåkningskamera ser alt du gjør
at noen (f.eks. Staten, markedsførere eller andre) vet alt om deg
at feilaktige opplysninger om deg blir publisert
Kan du relatere dette til ditt eget liv?
Skriv et filmmanus om dette med utgangspunkt i temaet personvern og digitale medier.
PÅMELDINGSFRIST: 15. JANUAR 2008
TEMA: personvern og digitale medier
SJANGER: fiksjon
LENGDE: maks 2 A4-sider
KONKURRANSEBIDRAG SENDES TIL:
Amandusfestivalen
Høgskolen i Lillehammer
Postboks 952
2604 Lillehammer
eller amandus@amandusfestivalen.no
Blant de innsendte bidragene plukkes det ut seks manus. Manusforfatterne inviteres til workshop på med manuslinja på Den norske filmskolen.
For mer informasjon om konkurransen: www.amandusfestivalen.no
Manuskonkurransen er støttet av DU BESTEMMER, som er en kampanje som retter seg mot ungdom med budskapet om at de unge selv i stor grad kan ta kontroll over sitt personvern. Målet er å øke ungdoms kunnskap om personvern og heve deres bevissthet om bruk av egne og andres personopplysninger på Internett og andre steder i samfunnet. Utdanningsdirektoratet, Datatilsynet og Teknologirådet står bak kampanjen. For mer informasjon om DU BESTEMMER og om temaet personvern og digitale medier: www.dubestemmer.no
(24.08.2007) Gunnel Helmers
I januar ble undervisningsopplegget ”Du bestemmer” lansert. Tilbakemeldingene har vært overveldende positive, og nå viser også en evaluering gjennomført av TNS Gallup at opplegget har vært populært blant både lærere og elever.
Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet står bak undervisningsopplegget om personvern som retter seg mot ungdom.
- Responsen har vært og er fremdeles overveldende, sier prosjektleder Guro Skåltveit. Bare denne siste uken har vi sendt ut 273 klassesett. Siden vi lanserte opplegget er det sendt ut nærmere 4000 klassesett, noe som tilsvarer 120 000 brosjyrer. Det vitner om et sug etter informasjon.
Skaper diskusjon og refleksjon
De ferske resultatene fra TNS Gallup er oppløftende. To av tre lærere vurderer elevenes samlede interesse for tematikken som stor eller svært stor. Like mange sier materiellet i stor eller svært stor grad førte til diskusjon og refleksjon i klassen. Nesten alle lærerne opplevde at opplegget økte elevenes kunnskap og bevissthet om personvernspørsmål.
- Målet med opplegget er å skape refleksjon og diskusjon om personvern, og når nesten alle svarer at opplegget skapte nettopp dette, må vi ha grunn til å være fornøyde, sier Skåltveit. - Dette viser at personvern interesserer ungdom når problemstillingene er hentet fra deres hverdag. Historier fra virkeligheten som synliggjør konsekvensene av ukloke handlinger gjør inntrykk. Ønsket om å ikke selv gå i fella gjør ungdommene lydhøre, og de blir engasjerte og får sterke meninger om rett og galt på nett.
Godt mottatt
Undervisningsopplegget oppnår en svært god vurdering som pedagogisk støtteverktøy. 78 prosent av lærerne gir opplegget en bra eller svært bra vurdering som pedagogisk støtteverktøy. Ingen gir undervisningsopplegget en negativ vurdering, og hele 96 prosent av lærerne ønsker å benytte opplegget igjen ved en senere anledning.
En av lærerne skriver: ”Undervisningsopplegget er flott. Fint at elevene får hvert sitt hefte. God layout, mye informasjon, reelle eksempler og tankevekkende og diskusjonsvennlige oppgaver. Stoffet treffer mange av barna akkurat der de er.”
En annen lærer sier: ”De fleste elevene i klassen hadde fra før egne hjemmesider med et ganske tankeløst innhold. Jeg opplevde at de endret dem ganske mye etter at vi hadde hatt undervisning om temaet. Det engasjerte mye og elevene snakket stadig seg i mellom om hva som var lurt å legge ut på sidene.”
Bestill her
Opplegget består av et klassesett med 30 brosjyrer, veggplakater, CD-rom med tre filmsnutter, DVD med to helt nye kortfilmer og et nettsted. Klassesettene er gratis og kan bestilles på www.dubestemmer.no.
Skoler og barnehager har behov for å lagre og bruke barnas personopplysninger. Teksten på disse sidene ligger på temasiden om personvern i sektorer.
(25.02.2005) Gunnel Helmers
Ver varsam med å publisere bilete, namn og andre opplysingar om barn og unge på Internett. Tenk nøye gjennom behov og føremål, og sjå på ulempene publiseringa kan innebere.
I utgangspunktet skal dei føresette samtykkje dersom opplysingar om mindreårige vert lagde ut på nettet. Den mindreårige skal også få tilrettelagd informasjon.
Namn og bilete på Internett
Det kan ha negative konsekvensar å publisere namn og bilete på Internett, og mange barn og føresette ønskjer av ulike grunnar ikkje ei slik publisering. Det kan vere gode grunnar til å verne barn og unge mot einskilde miljø eller personar. Opplysingar på Internett er søkbare for alle. Det er enkelt å hente inn informasjonen frå inn- eller utland, og bruke han i direkte marknadsføring, vidaresal eller til andre framstøyt overfor mindreårige. Slik bruk av opplysingane er oftast uønskt og i mange høve ulovleg. Om namn eller e-postadresse har kome på avveg, er det få moglegheiter for å kontrollere kva ungdommen eller barnet mottek. Dei negative konsekvensane av publisering er færre dersom ein berre legg ut gruppebilete.
Informasjon som mindreårige kan forstå
Eit samtykke skal vere frivillig, uttrykkjeleg og informert. Alle tre krava må vere oppfylte for at samtykket skal vere gyldig. Barn og unge har ikkje like god sjanse som vaksne til å forstå konsekvensane det kan ha å publisere personopplysingar på Internett. Skolen, lærarar, lagleiarar osb. har ansvaret for å forklare og informere om konsekvensane slik publisering kan ha. Alle barn som kan forstå det, må få informasjon som er tilrettelagd for dei. Dei føresette skal også informerast. Datatilsynet har i samarbeid med Forbrukarombodet kome fram til ei rettleiing om bruk av opplysningar om barn og unge. Rettleiaren visar når ein kan få samtykke frå barnet sjølv og når foreldra må samtykke for barnet.
Denne rettleiaren kan lastast ned her
Korleis skal det informerast?
Samtykket må baserast på informasjon om kva opplysingar nettsida skal innehalde, formålet med publiseringa, at det er frivillig å gi frå seg opplysingane/biletet, kor lenge det vil liggje på nettsida, kva konsekvensar og ulemper dette kan ha, og eventuelt annan informasjon som er naudsynte for at dei føresette og den mindreårige skal kunne bruke rettane sine etter personopplysingslova. Dess fleire opplysingar som skal publiserast, dess strengare er krava til informasjon.
Hvordan kan barn og unge ferdes trygt på nett? Les de åtte tipsene for trygg bruk av Internett og mobilnett, og del dem gjerne med de unge. Tipsene er utarbeidet av Datatilsynet i samarbeid med SAFT og Medietilsynet.
(11.09.2007) Guro Skåltveit
I januar 2007 ble undervisningsopplegget ”Du bestemmer” lansert. Materiellet er laget på ungdommenes premisser og er et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i klassen.
Målgruppen for undervisningsopplegget er de eldste elevene på ungdomstrinnet og de yngste på videregående skole. Man kan lese mer om opplegget og bestille klassesett på nettstedet www.dubestemmer.no.
Undervisningsopplegget har blitt til gjennom et samarbeid mellom Datatilsynet, Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet. Dessuten har to lærere deltatt i prosjektgruppa og materiellet har blitt testet ut i fokusgrupper med ungdommer. ”Hvorfor har vi ikke fått dette før?” var en av reaksjonene fra fokusgruppene.
Ønsker økt bevissthet
Personvern er et omfattende og komplisert tema. Undervisningsopplegget tar ikke sikte på å dekke alle områder og aspekter ved personvern, men målet er å øke ungdoms kunnskap om personvern og heve deres bevissthet knyttet til bruk av egne og andres personopplysninger på Internett og andre steder i samfunnet. Kjennskap til personvern er en del av kompetansemålene i de nye læreplanene og undervisningsopplegget er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å belyse tematikken i fag som norsk og samfunnsfag.
Undervisningsopplegget består av et hefte med faktaopplysninger, historier fra virkeligheten og diskusjonsoppgaver. Dessuten er det laget veggplakater til klasserommet, filmer og nettstedet www.dubestemmer.no.
I forbindelse med lanseringen av undervisningsopplegget gjennomførte Datatilsynet undersøkelsen ”Ungdom og personvern”. Dette er hovedfunnene:
- 4 av 10 jenter er redd for at det finnes bilder av dem på Internett de ikke har kontroll over. 23 prosent av guttene frykter det samme.
- 36 prosent av jentene og 29 prosent av guttene har angret på ting de har lagt ut på Internett, enten om seg selv eller andre.
- 14 prosent har lagt ut bilder eller film av andre på nettet uten å spørre om lov først.
- 23 prosent av jentene og 14 prosent av guttene har mottatt SMS/MMS som de har oppfattet som mobbende og/eller krenkende.
- 13,5 prosent har funnet krenkende informasjon om seg selv på Internett, på for eksempel blogger eller hjemmesider.
- 6 av 10 svarer ”vet ikke” på spørsmål om hvorvidt det finnes regler på skolen for å sikre deres e-post og internettbruk mot innsyn fra lærere eller it-personell.
Kontaktpersoner for mer informasjon
- Datatilsynet:
informasjonssjef Ove Skåra, telefon 22 39 69 30 / 917 917 97 eller
prosjektleder Guro Skåltveit, telefon 22 39 69 31
- Teknologirådet:
sekretariatsleder Tore Tennøe, telefon 23 31 83 08 / 917 16 206
- Utdanningsdirektoratet:
seniorrådgiver Torbjørn D. Moe, telefon 23 30 27 72 / 92 04 29 09
Datatilsynet og Forbrukerombudet har laga ein rettleiar om samtykke frå barn til kommersiell verksemd. Sida er henta frå temasidene om rett og plikt.
Hovudregelen er at mindreårige som er fylt 15 år sjølv kan samtykkje til innhenting og bruk av eigne personopplysningar. For barn som ikkje er blitt 15 år må eventuelt foreldra samtykkje til innhenting og bruk av opplysningar om barnet.
To unnatak
Datatilsynet og Forbrukerombudet har sett opp to unnatak frå denne hovudregelen: Sensitive personopplysningar skal berre innhentast med samtykket frå foreldra. Sensitive opplysningar er blant anna opplysningar om helse, om etnisk bakgrunn, livssyn, og seksuelle forhold. For småkonkurransar og liknande, der enkle kontaktopplysningar berre skal brukast til eventuell premiering og deretter slettast, kan også mindre barn enn 15 åringar samtykkje til deltaking sjølv. Her er det likevel ein føresetnad at opplysningane blir sletta etter premiering, personverntrusselen er vurdert, og klassifisert som særs låg, og konkurransen er eigna for den aktuelle aldersgruppa.
les hele veilederen (pdf-format)
(08.05.2007) Ove Skåra
Mange kaster seg rett ut i aktiv bruk av nettsamfunn uten å sette seg inn i hvordan det virkelig fungerer. Datatilsynet gir noen enkle råd som kan gjøre det enklere å ivareta ditt eget personvern, og respektere andres.
Selv om Facebook har lagt opp til et system som i utgangspunktet skal gi brukerne god kontroll over hva de vil dele med hvem, bør man tenke gjennom hvilke opplysninger som er private og hvilke man vil dele med andre.
Noen konkrete råd:
- Undersøk om nettsamfunnet har en personvernpolicy før du melder deg inn. Ta aktiv stilling til den!
- Sett deg inn i avkrysningsvalg du har for å beskytte dine opplysninger. Ta deg tid til å teste ut hvordan de ulike profilinnstillingene virker i praksis.
- Gi ikke fra deg hele e-postadresseboka til aktørene bak nettsamfunnet, og i alle fall ikke passordet til din e-postkonto, slik Facebook faktisk oppfordrer til ved registrering. I tillegg til at det er uklokt er det trolig også i strid med de avtalevilkårene du har inngått med leverandøren av din e-postkonto.
- Benytt en e-postadresse du uten større bryderi kan erstatte dersom du senere skulle oppleve å bli utsatt for spam, eller andre uønskede henvendelser via e-post.
- Du er selv ansvarlig for all informasjon du legger ut på profilen din. Legg ikke ut bilder eller personopplysninger om andre uten først å ha spurt dem om lov.
- Vær forsiktig med å legge ut opplysninger om politisk oppfatning, tro og seksuell legning. Dette er i norsk og europeisk personvernlovgivning regnet som sensitive personopplysninger.
- Det du ikke ville sagt om deg selv eller andre i en større forsamling av kjente og ukjente personer i den fysiske verden, bør du heller ikke publisere på Internett. Opplysninger du gir i ”fortrolighet” til venner på din profil, kan lett bli klippet ut og benyttet i helt andre sammenhenger.
- Sjekk om de som står bak nettsamfunnet kan bistå deg med å få fjernet krenkende bilder og personopplysninger. Bruk den muligheten om du finner åpenbart krenkende og sjikanerende innhold. Dersom innholdet er så ekstremt at det må fjernes raskt bør du kontakte politiet på hjemstedet ditt.
Sjikane, trusler og spredning av andres personopplysninger på Internett kan være straffbart. Straffeloven, åndsverksloven og personopplysningsloven, er tre lover som regulerer disse forholdene. Les mer om dette på www.dubestemmer.no. Her finner du også råd om hvordan du får fjernet uønskede personopplysninger på Internett.
Det kan også være lurt å reflektere over følgende:
- Selv om aktørene bak nettsamfunnet tilsynelatende har en god personvernpolicy vet du egentlig ingenting om dem og deres intensjoner i dag, eller i fremtiden. Nettsteder forandrer seg hele tiden, og kan få ny funksjonalitet, finne nye markedsmuligheter eller få nye eiere. Facebook forbeholder seg retten til å endre vilkår og personvernpolicy når som helst. Se derfor for deg muligheten for at de personopplysningene du har lagt ut kan bli utlevert og benyttet til helt andre formål, uten at du kan gjøre noe for å forhindre det.
- Er det uproblematisk at aktøren bak nettsamfunnet samler inn informasjon om deg også fra andre nettsteder, blogger, chattelinjer, andre brukere mv, slik for eksempel Facebook forbeholder seg retten til å gjøre?
- Du må regne med at eierne av nettsamfunnet lagrer all informasjon om deg i ubestemt tid, også etter at du har slettet profilen din.
- Facebook lagrer e-postadressene til alle du har sendt invitasjon til, også de som velger å ikke opprette sin egen profil. De må faktisk selv sende en forespørsel til Facebook om å få sin e-postadresse slettet. Er det riktig av deg å utlevere andres e-postadresser på denne måten?
- Husk at det blir dannet detaljerte profiler som sier svært mye om deg, og dine venners interesser og adferd, og ikke minst også relasjonene dere i mellom. Dette er informasjon som kan være svært interessant for kommersielle aktører, ”stalkers”, kriminelle og andre.
- Tåler alt innholdet som du legger ut i profilen din å bli sett av skolens ledelse, arbeidsgiver, politiet eller komplett fremmede personer? Husk at bilder og personopplysningene du legger ut lett kan klippes ut og bli sett av andre langt utenfor din nære vennekrets.
- Vær forberedt på at det du legger ut av kommentarer og synspunkter i prinsippet blir liggende tilgjengelig på Internett for alltid, også etter at du selv kanskje har endret dine oppfatninger og ståsted.
Datatilsynet har, sammen med Utdanningsdirektoratet og Teknologirådet laget en informasjonskampanje for ungdom om personvern, ”Det er DU som bestemmer…”. Denne tar opp mange problemstillinger som er relevante nettopp i denne sammenhengen. Mer informasjon finner du på www.dubestemmer.no.