Grunnkurs

Grunnkurset i høgskolepedagogikk er obligatorisk for alle som tilsettes ved HiO uten praktisk-pedagogikk utdanning. Kurset tilbys i første rekke til nytilsatte lærer internt, men eksterne deltakere kan delta dersom det er ledige plasser.

Formålet med grunnkurset er at deltakerne tilegner seg innsikt i egne forestillinger om pedagogisk arbeid, og å legge til rette for videre utviklingsarbeid m.h.t. planarbeid, undervisning, vurdering og studiekvalitet i bred forstand.

Arbeidsmåtene på kurset er preget av dialog og diskusjon, og vi legger stor vekt på at deltakerne selv skal gjøre erfaringer og få anledgning til å drøfte problemstillinger som er aktuelle.

Vi letter stor vekt på deltakernes egne utviklingsprosjekt. Dette vil foregå gruppevis og gruppene settes sammen etter hvilke tema man ønsker å fordype seg i.

Studieplan for grunnkurs i høgskolepedagogikk (15 studiepoeng)

Innledning

Formål

Innhold

Organisering og arbeidsmåter

Vurdering

Pensum

Innledning

Bakgrunnen for kurset

Tanken om at det er ønskelig med pedagogisk kompetanse for de som underviser i høgre utdanning, har etter hvert vunnet allmenn tilslutning. Ved flere institusjoner er det bygget opp fagenheter som arbeider spesielt med den pedagogiske siden av virksomheten.

I februar 1997 fattet styret for Høgskolen i Oslo et vedtak med bl.a. følgende punkter:

• Høgskolen i Oslo utvikler et grunnkurs i høgskolepedagogikk som tilsvarer fem vekttall (fra og med studieåret 2002/03 femten studiepoeng)[1].
• Grunnkurset i høgskolepedagogikk gjøres obligatorisk for alle som tilsettes i høgskolen uten praktisk-pedagogisk utdanning.

I og med etableringen av et innføringskurs i høgskolepedagogikk, plasserer HiO seg i en tradisjon som etter hvert har fått fotfeste innenfor så vel norsk som internasjonal høgre utdanning og som er i samsvar med Kirke- utdannings- og forskningsdepartementets intensjoner om styrket pedagogisk kompetanse, slik disse kommer til uttrykk bl.a. i Rundskriv F-14-95.

Målgruppe

Grunnkurset i høgskolepedagogikk er i første rekke tenkt som et tilbud til nytilsatte lærere som ikke kan dokumentere annen pedagogisk kompetanse, jfr. ovennevnte rundskriv, men det er også aktuelt å ta opp andre deltakere som synes de kan ha nytte av kurset, som for eksempel bibliotekarer og veiledere. Grunnkurset er opprettet med tanke på HiOs egne ansatte, men eksterne deltakere kan tas opp i den grad plassen tillater.

Omfang

Det har dannet seg en tradisjon for at grunnkurs i universitets? og høgskolepedagogikk har et omfang når det gjelder samlinger på omtrent tre uker. I tillegg kommer gruppemøter utenom samlingene, skriving av oppgaver og lesing. En kan regne med at kurset i alt krever om lag 300 arbeidstimer.

Formål

Formålet med grunnkurset i høgskolepedagogikk er at deltakerne tilegner seg:

• innsikt i egne forestillinger om pedagogisk arbeid på høgskolenivå,
• innsikt i de rammer som den pedagogiske virksomheten i høgskolen skjer innenfor,
• forståelse av og øving i ulike måter å tilrettelegge pedagogisk arbeid på,
• et grunnlag for videre utviklingsarbeid m.h.t. planarbeid, undervisning, vurdering og studiekvalitet i bred forstand.

Grunnkurset i høgskolepedagogikk har altså både en innsikts? og en handlingsside. Innholdsmessig bør deltakerne utvikle forståelse av sentrale begreper og av sin egen posisjon i forhold til grunnleggende pedagogiske spørsmål. I denne sammenheng er det naturlig også å drøfte hvilke pedagogiske idealer som søkes virkeliggjort gjennom høgskolens studietilbud. På handlingssiden er det ønskelig at deltakerne får øving i og utvikler motivasjon for selv å tilrettelegge, gjennomføre og vurdere pedagogiske tiltak som setter studentenes læring i sentrum.

Innhold

Nedenfor presenteres forslag til kursinnhold i form av et antall sentrale temaer. For hvert tema gis det eksempler på spørsmål som det kan tas utgangspunkt i. Denne presentasjonsformen er valgt av tre grunner:

• I all pedagogisk virksomhet er det nødvendig med et visst monn av drøfting mellom lærere og deltakere om hvordan man bør fordele og vektlegge de ulike innholdselementene. Studieplanen bør gi rom for dette.
• Ved å organisere innholdet rundt temaer og spørsmål, kan man lettere knytte det til deltakernes egen hverdag, og derved styrke læring gjennom erfaring.
• En slik organiseringsform kan oppmuntre til lesing ”på tvers” i litteraturen.

Temalisten nedenfor representerer ikke noen logisk rekkefølge. Den er heller å forstå som en samling områder som det er naturlig å komme innom når man drøfter pedagogikk. Det er heller ikke slik at kurssamlingene konsentrerer seg om ett og ett tema. Det er snarere slik at det ved samlingene på grunnkurset i høgskolepedagogikk blir aktuelt med stoff fra flere temaer samtidig. Spørsmålene under hvert tema er heller ikke uttømmende; de er bare ment som eksempler. Noen av spørsmålene kan bli stående ubesvart, og andre spørsmål kan komme til.

Tema 1: Pedagogikk som område

Hva er pedagogikk? Hvordan er forholdet mellom pedagogikk og høgskolepedagogikk?

Hvilken betydning har pedagogikk i høgre utdanning?

Hvor viktig er faglig innsikt i forhold til pedagogisk innsikt for lærere/veiledere i høgre  utdanning?

Hvilke elementer inngår i pedagogisk virksomhet? Hvordan blir disse elementene betegnet, og hvilket forhold har de til hverandre?

Hvilken pedagogisk grunnlagstenkning (menneskesyn, kunnskapssyn ... ) finner vi hos undervisere? Hvordan plasserer jeg min egen tenkning?

Tema 2: Begrunnelse av pedagogisk praksis

Hvordan begrunner vi pedagogiske handlinger?

Hva betyr "praksisteori"? Hvilke elementer inngår?

Hvordan kan vi utvikle egen refleksjon over praksis?

Hva innebærer "kollegaveiledning"?

Hvilke erfaringer har vi selv med kollegaveiledning?

Tema 3: Studenten som samarbeidspartner

Hva karakteriserer studentens møte med høgskolesystemet?

Hva er det som motiverer unge mennesker? Hvordan kan vi imøtekomme studenters forventninger og behov gjennom undervisningen?

Hvilke utfordringer møter begynnerstudenten ved HiO, og hvordan kan vi hjelpe

studenten til å møte disse utfordringene?

Hvilke erfaringer, teorier og tiltak kan vi peke på når det gjelder å hjelpe flerspråklige/
-kulturelle studenter til å få utbytte av studiene?

Hva er læring? Hvordan foregår læring?

Hvilke syn finnes på studenten som ressurs i utdanningen?

Hva vil det si at studenter tar ”ansvar for egen læring”?

Hvordan kan vi legge til rette for en gjensidig kontakt mellom lærere og studenter og studentene imellom?

Tema 4: Planlegging av læring

Hvilke planer har vi å forholde oss til når vi skal tilrettelegge for læring?

Hvilke uttrykk blir brukt om slike planer, og hva innebærer de?

Hvilke rammer må vi forholde oss til når vi skal planlegge læring ved HiO?

Hva er det viktig å tenke igjennom i samband med undervisning?

Hva er forholdet mellom ideenes plan og den som studentene faktisk erfarer?

Hva bør en plan inneholde? Hvordan bygger vi den opp?

Hvordan forholder vi oss til problemet med utvalg og organisering av innhold?

Tema 5: Undervisnings- og arbeidsmåter

Hva står uttrykk som PBL, projektarbeid, prosessorientert skriving o.l. for? Hvilke betingelser må være til stede dersom slike arbeidsmåter skal kunne brukes?

Hvordan gjennomfører vi en "god" forelesning? Hva vil det si at forelesningen er god?

Hva legger vi i uttrykket "veiledning"? Hvilke kriterier har vi for å bedømme veiledning?

Hvilke forhold er særlig viktige å ta i betraktning dersom man ønsker å arbeide med grupper i undervisningen?

I hvilken grad kan og bør pedagogikken ta farge av det faget som det undervises i? Er f.eks. noen metoder egnet for tekniske fag, mens andre passer bedre i humanistiske?

Hva finnes av hjelpemidler til undervisningen?

Hvordan kan hjelpemidlene nyttes til å fremme studentenes læring?

Hvilken rolle kan biblioteket spille i studentenes læringsprosess?

Hva ligger i uttrykket ”læringssenter”? Hvilke planer har HiO når det gjelder å utvikle et slikt senter?

Et uttrykk som nylig er blitt brukt er ”å designe læringsarenaer”. Hva kan et slikt uttrykk bety, og hva innebærer det i praksis?

Tema 6: IKT og pedagogikk

Hvilken rolle kan IKT spille i undervisningen og i læringsprosesser? Hvordan kan Internett , læringssystemer og andre elektroniske hjelpemidler brukes som støtte i undervisningen, veiledningen, evalueringen og i studentenes egne læringsaktiviteter? (Informasjonssøk, oppgaveskriving, selvvurdering, osv.)

Hva ventes av våre studenter med hensyn til bruk av databaser o.l. i profesjonene?

Hva sier læreplanene om kompetanse innen informasjonsteknologi? Og hvordan kan de skaffe seg disse ferdighetene på en hensiktsmessig måte?

Hvilke synspunkter finner vi i forhold til nytten av IKT i undervisningen (hos studenter og lærere)? Hvilke erfaringer finnes ved vår egen høgskole?

Tema 7: Vurdering

Hvilke former for vurdering er aktuelle i høgre utdanning?

Hvilke retningslinjer finnes og hvilke erfaringer gjør vi når det gjelder vurdering av studentene?

Hvilke former for vurdering kan virke læringsfremmende?

Hvordan kan vi gå fram hvis vi ønsker å vurdere selve tilretteleggingen for læring? Hvilken plass har studentenes vurdering av dette?

Tema 8: Studiekvalitet

Hva betyr "kvalitet" generelt, og "studiekvalitet" spesielt?

Hvordan undersøker vi kvalitet?

Hvilke oppfatninger om studiekvalitet er tilstede ved HiO?

Hvilke tiltak er det mulig å iverksette til fremme av studiekvaliteten?

Organisering og arbeidsmåter

Arbeidsmåter på kurset

Det er viktig at deltakerne ikke bare hører og leser om, men også selv får erfare ulike måter på arbeide på innen høgskolepedagogikk. Dette vil det bli tatt hensyn til ved gjennomføringen av grunnkurset. I tilknytning til samlingene vil deltakerne få i oppgave å skrive oppgaver der de redegjør for erfaringer, formulerer standpunkter, gjennomfører små undersøkelser, løfter fram teoretiske perspektiver ell.l.

Det er som nevnt også viktig at deltakerne får medinnflytelse på innholdet i kurset. Dette kan skje bl.a. ved at de formulerer spørsmål i tillegg til eller til erstatning for de spørsmålene som er nevnt under innholdstemaene. Deltakerne kan også virke inn på kurset gjennom de erfaringene de bringer inn til belysning og eksemplifisering av innholdet. Arbeidsmåtene på kurset bør derfor være preget av dialog og diskusjoner, og deltakerne bør få rikelig anledning til å ta opp problemer som de er opptatt av.

Organisering

Ut fra erfaringene de forløpne år har man valgt å organisere grunnkurset i form av en todagers samling og seksten dag-samlinger. Deltakerne må også være forberedt på å møtes utenom de faste samlinger med kollegaveiledning og lignende over hele studieåret 2004/2005.

Kurset blir holdt i annen etasje i Pilestredet 40. Kursdag er onsdag, kl. 9.30 – 15.00.

Vurdering

Formativ vurdering

Underveis i kurset blir det lagt opp til løpende vurdering av

• de tekster som blir skrevet
• egen innsats

Ulike måter å gjennomføre slik vurdering på blir illustrert.

Summativ vurdering

Mappen er ikke bare et læringsredskap, men også et vurderingsredskap. Praktisk sett blir det organisert ved at det gjøres et utvalg av samlemappen ved kursets slutt, og denne leveres inn for summativ vurdering. Denne vil vi omtale som presentasjonsmappe.

Presentasjonsmappen som helhet vil bli vurdert etter eksplisitte kriterier. Disse tar utgangspunkt i formålene for grunnkurset, men den konkrete utformingen vil foregå i samarbeid mellom deltakerne og kursledelsen.

Godkjenning av deltaking

For å få kursbevis må hver deltaker ha

- minst 80 % frammøte til samlingene,

- levert og fått godkjent en mappe med

• begrunnelse for valg av innhold og valg av refleksjonsnotat
• tre av de skriftlige arbeidene som vedkommende har utført i løpet av kurset
• et avsluttende refleksjonsnotat

- gjennomført og dokumentert de oppgavene som knytter seg til kurset, herunder kollegaveiledning og et utviklingsprosjekt i egen yrkespraksis.

Pensum

Grunnlitteratur

Artikkelstoff, referater og lignende delt ut av kursholdere eller vist til i form av linker.

Biggs, J. 1999: Kapittel 6, Enriching large class teaching, fra Biggs, J.: Teaching for quality learning, Buckingham: SRHE & Open University Press.

Bjørke, G. 2000: Problembasert læring – Ei innføring for profesjonsutdanningane,

 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Dysthe, O. 1996: Læring gjennom dialog, fra Dysthe, O.: Ulike perspektiv på læring og læringsforskning, Oslo: Cappelen.

Dysthe, O. og Engelsen K.S., (red.) 2003: Mapper som pedagogisk redskap. Oslo: Abstrakt forlag.

Gynnild, V. (2003) Når eksamen endrer karakter, evaluering for læring i høyere utdanning. Oslo: Cappelen akademisk forlag

Håberg, K. R. og Ålvik, T. 1998: Studiekvalitet – erfaringer og utfordringer i profesjonsutdanninger, HiO-rapport 1998, Nr. 5. (Kan bestilles[2] ved henvendelse til kristin.larsen@hio.no ).

Lauvås, P. og Jacobsen, A. 2002: EXIT EKSAMEN eller? Former for summativ evaluering i høgre utdanning. Oslo: Cappelen Akademisk.

Lauvås, P., Lycke K. og Handal G. 1996: Kollegaveiledning i skolen, Oslo: Cappelen Akademisk.

Otnes, H. 2003: Arkivskuff eller læringsarena? Lærings- og dokumentasjonssjangre i digitale mapper, i Dysthe, O. og Engelsen, K.S.: Mapper som pedagogisk redskap / perspektiver og erfaringer, Oslo: Abstract forlag AS.

Salmon, G. 2000: E-moderating: the key to teaching and learning online, London: Kogan Page.

Wittek, L. 2004: Læring i og mellom mennesker, Oslo: Cappelen akademisk.

Øhra, M. 2003: IKT og nye læreprosesser, avsluttende rapport, PLUTO prosjekt.

Underveis i kurset kan det oppstå spørsmål av teoretisk eller praktisk-pedagogisk art. Følgende bøker kan da være aktuelle:

Dysthe, O. 1995: Det flerstemmige klasserommet, spesielt kap. 3 og 5, Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Dysthe, O., Hertzberg, F. og Hoel, T.L. 2000: Skrive for å lære, Oslo: abstrakt.

Fagerli, H. M. 2000: En arena for læring og samarbeid, HiO-rapport 2000/4.

Handal, G. 1996: Studentevaluering av undervisningen, Oslo: Cappelen.

Handal, G. og Lauvås, P. 1999: På egne vilkår, Oslo: Cappelen Akademisk.

Havnes, A. 2002: Nye eksamens- og evalueringsformer, i Raaheim, A. og

Raaheim, K.: Eksamen, en akademisk hodepine, Bergen: Sigma Forlag AS.

Herskin, Bjarne 1995: Undervisningsteknik for universitetslærere, København: Samfundslitteratur.

Hiim, H. og Hippe, E. 1998: Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling: en studiebok i didaktikk, Oslo : Universitetsforlaget.

Hofset, A. 1992: Å undervise studenter, Oslo: Universitetsforlaget.

McKeachie, W. 1994: Teaching tips, Lexington MA: D. C. Heath & Co.

Lauvås, K. og Lauvås, P. 1994: Tverrfaglig samarbeid, Oslo: TANO.

Raaheim, A. og Raaheim, K. 2002: Eksamen - en akademisk hodepine, Bergen: Sigma Forlag AS.

Wisløff, E. M. 1998: Det handler om å lære, Oslo: Tano Aschehoug.

Faglig ansvarlige for kurset er Line Wittek, Laurence Habib og Trond Ålvik. Andre tilsatte ved Pedagogisk utviklingssenter og eksterne ressurspersoner vil bli trukket inn i løpet av grunnkurset.

[1] Dette er studiepoeng som kun er ment å gjelde høgskolepedagogisk kompetanse. De kan ikke inngå i en gradssammenheng.

[2] Prisen er kr. 175,-, interne deltakere får kjøpt rapporten til selvkostpris: kr. 56,-.