Møtebok 4/05 - 2. juni (s-sak 26-40/2005)

02.06.2005

15:00

21:00

Elisabeth Lampes hus, møterom 6. et.

Per Lilleengen, Unni Knutstad, Marit Spurkland, Mons Oppedal, Morten Reksten, Geir Syversen, Irene Dahl Andersen, Mats Eriksson, Knut Fægri, Lene Løken.

Fra administrasjonen:Åsulv Frøysnes, Torill Erikson, Tove Bull-Njaa, Irén Terray, Kari Aamli, Anne Berit Faaberg

Anne Marte Klubbenes hadde meldt forfall. Varamedlem kunne ikke møte.

Anne Berit Faaberg

Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden.

• Dagsorden

  S-sak 26/2005             Meldinger til styret

  S-sak 27/2005             Ekstern evaluering av bachelorstudiet i radiografi (Jnr. 03/2851)

  S-sak 28/2005             Revisjon av retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/1444)

  S-sak 29/2005             Oppnevning av klagenemnd i henhold til lov 1. april 2005 nr. 15 om  universiteter og høyskoler – Mandat og oppnevning for perioden 1. august 2005 til 31. august 2007 (Jnr. 03/2164)

  S-sak 30/2005             Oppnevning av studentrepresentanter til skikkethetsnemnda for lærerutdanning for perioden 1. sep. 2005 til 31. aug. 2006 (Jnr. 03/2282)

  S-sak 31/2005             Ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/905)

  S-sak 32/2005             Forskrift om endring av forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

  S-sak 33/2005             Etablering av årsstudium i økonomi og ledelse, 60 studiepoeng (Jnr. 05/808)

  S-sak 34/2005             Justering av studentopptaket høsten 2005 (Jnr. 04/2995)

  S-sak 35/2005             Regnskap 1. tertial 2005 (Jnr. 05/1508)

  S-sak 36/2005             Utredning om administrasjonen ved HiO – Forslag til ny organisering for en del områder (Jnr. 03/3125)

  S-sak 37/2005             Oppretting av stilling som professor II i rettsvitenskap - Avd. ØKS (Jnr. 05/1307)

  S-sak 38/2005             Oppretting av stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 04/773)

  S-sak 39/2005              Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 05/1459)  

  S-sak 40/2005             Oppretting av stilling som studieleder ved SEFIA (Jnr. 05/1554)

• S-sak 26/2005

  Meldinger til styret

  a)         Møtebok fra styremøtet 21. april

  b)         Møtebok fra studieutvalgets møte 9. mai

  c)         Referat fra etatstyringsmøte med UFD 31. mars

  d)        Orientering om søkertallene ved Høgskolen i Oslo 2005

  e)         Søknad om etablering av masterstudium i klinisk sykepleievitenskap - brev fra UFD 11. mai

  f)          Forskrifter og forskriftsrevisjoner etter ny lov om universiteter og høyskoler –Notat til styret

  g)         Inneklima som del av arbeid med innføring av miljøledelse ved HiO - Notat til styret

  h)        Kunstutvalget – Årsmelding 2004

  i)           Foreløpig saksplan

  j)           Andre meldinger

  Til punkt d)      Orientering om søkertallene for HiO i 2005   

  Orientering med tilhørende tabell ble lagt fram. Det er fortsatt god søkning til studiene ved HiO, til og med en liten økning i antall primærsøkere i forhold til i fjor. HiO har i år 9 947 primærsøkere, mot 9 913 i fjor. 25 851 personer har til sammen ført opp 47 177 studieønsker ved HiO.

  Til punkt f)       Forskrifter og forskriftsrevisjoner etter ny lov om universiteter og høyskoler

  UFD har varslet forkortet høringsfrist for flere forskrifter som er eller ventes sendt på høring denne våren og sommeren, jf at ny UH-lov settes i verk fra 1. august. Administrasjonen varsler at i slike tilfeller vil høringsuttalelser bli avgitt av rektor på ordinær fullmakt fra styret. I denne omgang gjelder det to forskrifter: Revidert forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning (høringsfrist 24. juni) og forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker (høringsfrist 22. august). Styret vil få kopi av HiOs høringsuttalelser. Administrasjonen vil legge til grunn HiOs vanlige prosedyre med internhøring og styrebehandling av høringsutkast når dette lar seg gjøre innenfor fastsatt tidsramme.

• S-sak 27/2005

  Ekstern evaluering av bachelorstudiet i radiografi (Jnr. 03/2851)

  Fra Avdeling for helsefag møtte dekan Trine Grønn, studieleder Agnes Vinorum og student Tone Kristin Saksgård. De var invitert til å delta under behandlingen av evalueringen. De gjorde rede for arbeidet i avdelingene, og besvarte styrets spørsmål og merknader til arbeidet.

  Dekan Trine Grønn var godt førnøyd med at man hadde fått styrets godkjenning for å foreta denne evalueringen. Avdeling HF har vært opptatt av å få til flere evalueringer av sine studieløp, bl.a. for å få sett på samsvaret mellom studiet og praksisfeltet. Dette er spesielt viktig for de helseteknologiske utdan­ningene. Ellers arbeider avdelingen med å styrke kompetansen og kompetanseutviklingen, men dette er en tidkrevende prosess. I tilknytning til kommende eksternevalueringer og akkreditering er det påpekt behov for å utvikle en kompetanseplan. Dette er et arbeid som avdelingen vil ta fatt i. Det er helt klart ønskelig å rekruttere flere med toppkompetanse i avdelingen. Her er man i gang med å se på om det kan rekrutteres til avdelingen, på tvers av utdanningene, for å skaffe seg egne tilsatte bl.a. innen anatomi, i sentrale realfag mv. Det er vanskelig å rekruttere eksterne radiografer og radiologer – her kan det synes som en bedre strategi å bygge opp egen kompetanse i avdelingen, bl.a. ved bruk av kombinerte stillinger med rom for FoU-arbeid, bl.a. ute i praksisfeltet. Hun opplyste ellers at det vil bli lagt opp felles anatomi/fysiologi-forelesninger i avdelingen fra kommende høst, jf svakheten som er avdekket her. Hun pekte også på at rammeplanstyringen er for sterk – den hemmer faktisk hva avdelingen kan gjøre i henhold til behovene ute i praksisfeltet.

  Studieleder Agnes Vinorum viste til at liten studietilfredshet var innrapportert gjennom StudData, og dette var noe av begrunnelsen for å gjennomføre evalueringen. Ellers tok det tid å komme i gang, bl.a. pga. at man ikke helt fikk til den ønskede sammensetningen av evalueringsutvalget. Man skulle gjerne hatt større faglig bredde repre­sentert: bl.a ville man ønsket å ha med en fysiker, men dette lot seg ikke realisere. Det har derfor vært en tydelig vekt på det pedagogiske i evalueringen. Hun pekte på problemene med å sette sammen evalueringsutvalg og at faglig bredde er et viktig hensyn å skjele til, selv om det kan bety at det absolutte kravet til toppkompetanse må vike. Dette bør kunne avveies. Til selve prosessen bemerket hun at utvalgets møte med utdanningen hadde fungert godt, med åpning for spørsmål og utdypning. Dette hadde vært nyttig.

  Vinorum fortsatte med å vise til at man har prøvd ut PBL, problembasert læring, men har nå satset mer på POU, problemorientert undervisning. Dette er studentene fornøyd med, og det fungerer bedre. På kompetansesiden har det vært drøftet en del å få til videreutdanning/masterutdanning, men miljøet er lite, så man må helst se dette i nordisk målestokk. En nordisk masterutdanning kan muligens bli aktuelt. Hun bekreftet ellers at studiet har hatt preg av solid håndverk, mer enn ren akademisk teoriutvikling. Dermed kommer man også til for kort i praksis, fordi teoriutviklingen er for svak. Vinorum stadfestet ellers at evaluerings­rapporten har underbygget og bekreftet forhold man egentlig var kjent med, men at den har hatt en viktig effekt ved at man nå har fått dette på bordet, og lettere får aksept og legitimitet for å satse på og iverksette nødvendige tiltak.

  Student Tone Kristin Saksgård pekte på at studentene til en viss grad hadde følt seg som prøvekaniner for dagens opplegg. Rapporten treffer godt, studentene er blitt hørt, og de kjenner seg godt igjen i beskrivelsen. Spesielt trakk hun fram behovet for styrking av anatomiundervisningen, som avdelingen nå legger om. Studentene har erfart at de har for dårlige anatomikunnskaper når de har vært ute i praksis, og det må det gjøres noe med. Hun pekte også på at matematikkoppfølgingen ved studiestart i 1. studieår hadde sviktet: Her var studentene oppfordret til å arbeide med matematikk, men avdelingen hadde ikke fulgt dette opp som forutsatt, før langt ut i semesteret. Hun påpekte at man trenger gode ­basalkunn­skaper i matematikk fra studiestart av. Dette må studentene motiveres til å jobbe med. Hun så ellers ikke behov for å stille særkrav i matematikk ved opptaket.

  Rektor hadde spesielt merket seg behovet for kompetanseoppbygging i tilknytning til undervisnings­personalet, selv om studiet synes å være nivåmessig på linje med andre studier i Norge/Norden. Han mente tiltak med å motivere egne tilsatte til faglig oppgradering ville være viktig å få til, siden man sliter med rekrutteringen og har et lite miljø å ta av.

  Fra styret var det mange kommentarer og synspunkter til et studium som det er stort behov for: Avdelingen ble anmodet om å tenke fleksibelt, slik man nå gjør for å rekruttere fagfolk til bruk for flere utdanninger. Andre i styret stilte spørsmål ved om det kan bli for mye vekt på teoretisering i enkelte studier, og om dette opplegget passer alle miljøer. I denne forbindelse er det spørsmål ved om kravene til FoU – også knyttet til finansieringsmodellen – slår uheldig ut for bl.a. dette fagmiljøet. En fellesnordisk masterutdanning kunne være et bra tiltak, gitt at man ga dette god relevans og tenkte langsiktig. 

  Ett av styrets medlemmer ønsket på denne bakgrunn å fremme et tillegg til vedtaksforslagets punkt 2, for å understreke behovet for å arbeide med kompetanseutvikling på dette området. Forslaget fikk tilslutning fra resten av styret.

  Avslutningsvis bemerket dekan Trine Grønn at Avd. HF trenger tid på FoU-området, selv om man er oppmerksomme på dette og vil satse. Bl.a. har avdelingen satt av ressurser til en stipendiatstilling, samt flere prekvalifiseringsstipend, selv om dette ikke gir uttelling i finansieringssammenheng. Hun mente at det på sikt også kan bli nødvendig å knytte tettere forbindelser med praksisfeltet igjen: Det er urealistisk for HiO og avdelingen å greie å være så oppdaterte på den tekniske og laboratoriemessige siden, som studiet krever. En mulighet da vil være teoriundervisning ved HiO, med praksis utenfor høgskolen etterpå. Dette er det behov for å tenke grundig igjennom. Helt til slutt ba hun om at man vurderte de avsatte rammene for slike evalueringsrabeid. Det er et spørsmål om det gis nok tid til arbeidet i utvalgene. I dette tilfellet ville man hatt behov for mer tid enn avsatt.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den justerte tilrådingen: 

  ”1. Styret for Høgskolen i Oslo mener utvalget som har evaluert bachelorstudiet i radiografi har gjort et grundig og godt arbeid med konkrete forslag til forbedringstiltak.

  2. Styret er tilfreds med de tiltak som er eller planlegges iverksatt for å bedre kvaliteten på bachelorstudiet i radiografi. Styret understreker betydningen av å arbeide planmessig med tiltak for å utvikle og styrke kompetanseprofilen for undervisningspersonalet ved studiet.”

• S-sak 28/2005

  Revisjon av retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/1444)

  HiOs retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av HiO ble første gang fastsatt av rektor i 1997. Et revidert forslag fremmes og legges i tillegg fram for styret til godkjenning. Dette er funnet hensiktsmessig ettersom det nå stilles klare krav til utdanningsinstitusjonene om å evaluere studiene, og ordningen med eksterne evalueringer inngår som en viktig del av kvalitetssikringssystemet, Systemet er vedtatt av styret. Retningslinjene bør også fastsettes av styret, ettersom styret nedsetter evalueringsutvalgene og behandler sluttrapportene.

  Revisjonen av retningslinjer er gjort ut fra de erfaringer som er vunnet med en rekke gjennomførte evalueringer i HiO, samt innspill og merknader fra styret ved behandling av evalueringsrapportene.

  Fra studentenes representant i styret var det spørsmål til et tidligere innspill om å innlemme ekstern(e) student(er) fra tilsvarende studium i evalueringsutvalg. Administrasjonen viste til at dette er vurdert, men man har ikke funnet grunnlag for å foreslå det. Det viktigste hensynet her er å involvere de studentene som faktisk er i studiet på en tydelig måte, og det er nå presisert.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner revidert versjon av retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer initiert av Høgskolen i Oslo.”

• S-sak 29/2005

  Oppnevning av klagenemnd i henhold til lov 1. april 2005 nr. 15 om  universiteter og høyskoler – Mandat og oppnevning for perioden 1. august 2005 til 31. august 2007 (Jnr. 03/2164)

  Det er fremmet sak om oppnevning av klagenemnd, opprettet med hjemmel i den nye UH-loven. Av endringer er det i den nye loven besluttet at alle institusjoner skal ha klagenemnd, og at dette er høgskolens klagenemnd, ikke styrets. Det er også presisert at klagenemnda skal behandle klager over enkeltvedtak og andre klagesaker for studentene etter styrets bestemmelse.

  Styret gjorde vedtak 10. juni 2004 om å overføre behandling av saker om fusk/forsøk på fusk til klagenemnda ved HiO. Dette vedtaket fornyes nå, ettersom lovhenvisningen her er ny. Det er ellers ikke foreslått endringer i det mandatet  styret har fastsatt for klagenemnda ved oppnevningen for denne styreperioden, jf S-sak 63/2003.

  Medlemmene i nemnda er oppnevnt fram til 31. august 2007, med unntak for studentrepresentantene som har funksjonstid på ett år. Det er innhentet forslag til nye studentrepresentanter for perioden 1. september i år til 31. august 2006, jf vedtaksforslagets pkt. 6.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”1. Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner klagenemnd for perioden 1. august 2005 til 31. august 2007 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 5-1 (1).

  2.  Klagenemnda skal behandle klager på enkeltvedtak i henhold til uh-loven § 5-1. Dette omfatter:

  a) klager over formelle feil ved eksamen

  b) klager i forbindelse med opptak som ikke foretas nasjonalt

  c) andre klager fra studenter dersom forholdet er gjenstand for klage etter forvaltningsloven, og det ikke gjelder vedtak som er fattet av styret

  3. Klagenemnda skal ikke behandle spørsmål om erstatning.

  4.  Styret gir klagenemnda fullmakt til å avgjøre saker om fusk/forsøk på fusk etter uh-loven § 4-7 (1) b) og § 4-8 (3) med virkning fra 1. august 2005.

  5. Leder og høgskolens to representanter med personlige varamedlemmer oppnevnes for perioden 1. august 2005 til 31. august 2007, og studentene og deres varamedlemmer for perioden 1. september 2005 til 31. august 2006.

  6. Som medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnes:

  • leder cand. jur. Bengt Hermansen                                                         
  • vara for leder: cand. jur. Sidsel Vatne

   

  • høgskolelektor Gunnar Jahren, Avd. ØKS
  • varamedlem: høgskolelektor Kjetil Grønning, Avd. IU

   

  • førsteamanuensis Hilde Harnæs, Avd. LU
  • varamedlem: Anne Karin Larsen, Avd. HF

   

  • student Dagrun Haga, Avd. IU
  • varamedlem: Anita Solberg, Avd. SU     

   

  • student Frank Lynum, Avd. JBI
  • varamedlem: Hallvard Lavoll-Nylenna, Avd. LU”
• S-sak 30/2005

  Oppnevning av studentrepresentanter til skikkethetsnemnda for lærerutdanning for perioden 1. sep. 2005 til 31. aug. 2006 (Jnr. 03/2282)

  Det ble delt ut et justert saksframlegg der navn til begge plassene som studentrepresentanter i skikket­hets­nemnda ble lagt fram. Det var kun fremmet navn på én kandidat i saksdokumentet som var sendt ut.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens justerte tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppnevner student Tina Solstad Flood, Avdeling for estetiske fag, og student June Hay, Avdeling for lærerutdanning, som medlemmer av skikkethets­nemnda for lærerutdanning. Oppnevningsperioden er fra 1. september 2005 til og med 31. august 2006.”

• S-sak 31/2005

  Ny forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 05/905)

  Dette blir en ny forskrift for HiO, utarbeidet ved samling av forskriften om studier og forskriften om eksamen. Dette har blitt sett på som en ønskelig endring for å unngå noe overlapping og gjentakelse mellom de to tidligere forskriftene, men også for i større grad å samle beslektede forskriftsområder i ett og samme dokument. Dette er ment å skulle lette bruken og forståelsen av forskriften. Ny forskrift er utarbeidet med basis i ny UH-lov som blir iverksatt fra 1. august i år.

  Studiedirektøren gjorde rede for enkelte sider ved forskriften som er nytt eller endret: Bestemmelse om at omfang av emner normalt skal være på minimum 10 studiepoeng er tatt ut, da dette har blitt vanskelig å praktisere, bl.a. i forhold til enkelte rammeplaner. Videre er det gjort endringer i bestemmelsen om ny og utsatt eksamen, der styret tidligere har utvidet retten til å gjøre bruk av denne adgangen for alle studenter i HiO, så sant ny eller utsatt eksamen ble avholdt, selv om de ikke har hatt stryk eller gyldig fravær. Dette er nå foreslått endret, slik at studenter som tidligere har bestått eksamen eller som ikke har hatt gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, ikke har adgang til ny eksamen. Dette er gjort i samråd med de avdelingene der denne adgangen har vært mye benyttet. Avdelingene har gitt tilslutning til endringen, bl.a. fordi dagens ordning krever ekstra ressurser og arbeid. Mange av de oppmeldte unnlater å møte, så ordningen har vist seg arbeidskrevende og lite hensiktsmessig . Det er også relativt få studenter dette gjelder totalt sett.

  Fra styret var det ellers spørsmål til praksis med at man må benytte av oppsatt eksamenstid til å sortere papirer, fylle ut skjema mv. Fra studentenes side er det ønskelig å få denne tiden i tillegg til oppsatt  eksamens­tid. Fra andre i styret ble det påpekt at dette først og fremst må praktiseres likt i hele HiO, men at det ellers handler om å kunne disponere tilmålt tid på best mulig måte. Endringsforslag ble ikke fremmet.

  Det var også spørsmål til praksis med lærernes såkalte ”oppklaringsrunde” ved eksamen, og ønsket om å kutte slik praksis. Studiedirektøren viste til at dette skal inngå i de utfyllende bestemmelsene til for­skriften, men at ansvarlig lærer skal være tilgjengelig for evt. å oppklare åpenbare feil ved eksamens­opp­gavene. Hun ville ta styrets merknader med til arbeidet med de utfyllende bestemmelsene til forskriften.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo slutter seg til forslag til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo i henhold til vedlagte forslag”.

• S-sak 32/2005

  Forskrift om endring av forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo (Jnr. 03/3139)

  Saken er lagt fram som justering av eksisterende forskrift, for å unngå noen utilsiktede virkninger som man har fått erfaring med. Det gjelder bl.a. at krav om studieenheter av et visst omfang i realiteten innebærer et omfang som i visse tilfeller overstiger bachelorgradens ramme på tre år/180 studiepoeng.

  Dette berører bl.a. kandidater med 2 1/2 årig reseptarutdanning (150 studiepoeng). Med krav om ytterligere fag/emne av 60 studiepoengs omfang ville disse kandidatene måtte ha studier tilsvarende 210 studiepoeng for å få tildelt bachelorgrad. Dette foreslås justert ved at det fra 1. september i år kreves at selvvalgt bachelorløp skal omfatte, jf forskriftens § 3 nr. 2 c: integrert utdanning, fag, emnegruppe eller annet utdanningsprogram av 90 studiepoengs omfang, kombinert med ytterligere fag eller emnegruppe av 30 studiepoengs omfang. Inntil 30 studiepoeng av de resterende studiene som inngår i grunnlaget for graden kan bestå av frittstående emner eller mindre eksamensenheter.

  I tillegg er det i den gjeldende forskriftens § 5 om fritak for eksamen eller prøve en formulering som må justeres slik at den blir i samsvar med UH-lovens tilsvarende formulering. I forskriften må ”kan” erstattes med lovens ”skal”. I tillegg foreslås det å ta inn en mer utfyllende tekst fra loven. Ny § 5 nr. 1 i forskriften vil da lyde:

  ”Det skal gis fritak for eksamen eller prøve som inngår i grunnlaget for bachelorgraden dersom tilsvarende krav er oppfylt gjennom tidligere avlagt eksamen eller prøve ved Høgskolen i Oslo eller annen utdanningsinstitusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentert realkompetanse kan også gi grunnlag for slikt fritak.”

  Avslutningsvis opplyste administrasjonen at med dette foretas det en nødvendig opprydding i den eksisterende forskriften, men at ny bachelorforskrift hjemlet i ny UH-lov, vil bli lagt fram for styret på et seinere tidspunkt.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo fastsetter forskrift om endring av forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Oslo i samsvar med administrasjonens forslag. Endringsforskriften trer i kraft straks.”

• S-sak 33/2005

  Etablering av årsstudium i økonomi og ledelse, 60 studiepoeng (Jnr. 05/808)

  Dette er et studium som man over tid har ønsket å få etablert ved HiO, og som nå skal bli realisert fra kommende høst.

  Innledningsvis opplyste studiedirektøren at studieplanen for studiet skal behandles i Studieutvalgets møte 20. juni. Om nødvendig vil det da bli foreslått fullmakt til utvalgets leder, for å få fastsatt studieplanen før studiet starter.

  Det var en del kommentarer til dette fra styrets medlemmer, og om hvorvidt et forbehold burde legges til i forslaget til vedtak. Det ble konkludert med et slikt tillegg til vedtaksforslagets punkt 1.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med den endrede tilrådingen: 

   

  ”1.       Styret for Høgskolen i Oslo etablerer årsstudium i økonomi og ledelse, 60 studiepoeng, forutsatt at godkjent studieplan foreligger til studiestart.

  2.         Årsstudium i økonomi og ledelse finansieres innenfor rammene til Avdeling for økonomi-, kommunal- og sosialfag for studieåret 2005/2006.

  3.         Styret vil komme tilbake til avdelingens søknad om tildeling av 30 studieplasser fra studieåret 2006/2007 i forbindelse med fordelingen av studieplasser for 2006.”

• S-sak 34/2005

  Justering av studentopptaket høsten 2005 (Jnr. 04/2995)

  Grunnlaget for saken ble drøftet i styreseminaret 21. april, og styret ga da sin tilslutning til en skissering av konkrete tiltak som nå skal legges fram til beslutning.

  Rektor viste til at sakspapirene tar utgangspunkt i styrets drøfting på seminaret, samt UFDs konkretisering i referat fra etatstyringsmøtet med HiO. Videre har administrasjonen tolket departe­mentets pålegg slik at videreføring av studieløp som er startet, ikke er ment å skulle kuttes. Det berører flerårige løp, og vil da bl.a. medføre en viss økning, når nytt opptak skal skje, parallelt med at studiet videreføres. Det medfører at det reelle kuttet for HiOs vedkommende skal være på 185 studieplasser i forhold til opptaksnivået i 2004.

  Høgskoledirektøren pekte på at forslaget som fremmes nå skjer i forståelse med avdelingene. Kuttet skjer fortrinnsvis i 1-årige studier, og ikke innen bachelorutdanningene. Avdelingene skal etter dette opplegget slippe reelt kutt i beløp for studieåret 2005/2006. Dette blir mulig å gjennomføre bl.a. fordi det kan holdes tilbake noe midler avsatt til masterstudier, ettersom utviklingen av disse går noe seinere enn det som ble forutsatt ved budsjettfordelingen.

  Fra styret var det kommentarer til de negative signaler dette gir, men at UFDs pålegg må følges. Det var også spørsmål til den relle plasseringen av kuttene. Her viste administrasjonen til at mye av kuttene måtte havne ved Avd. JBI og Avd. ØKS, ettersom UFD har henvist til at kutt skal skje iht. kategori F, dvs. studier i laveste kostnadskategori.

  Fra styret var det også spørsmål til at oppstarten av masterstudier er opplyst å være forsinket og om årsakene til dette, spesielt for studiet innen energi og miljø ved Avd. IU. Administrasjonen opplyste at dette i utgangspunktet var et samarbeids­tiltak med andre institusjoner, at det har blitt arbeidet med å få dette på skinnene, men at det har tatt tid. Avd. IU har derfor i stedet valgt å arbeide for å få akkreditert studiet ved HiO. Dette er noe som tar mer tid. 

  Rektor oppsummerte med at denne saken gir grunn til bekymring for forutsigbarheten i finansierings­systemet, og spesielt om det skulle komme liknende eller tilsvarende kutt seinere. Det vil slå ut på HiOs økonomiske rammer i betydelig grad. Rektor ville også anmode avdelingene om å se nøye på hva dette kan komme til å bety i den interne planleggingen av virksomheten. Det blir ikke beløpsmessige konsekvenser av dette for kommende studieår, men på sikt kan dét bli aktuelt.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”1. Opptakskapasiteten til høgskolens studietilbud høsten 2005 reduseres med 185 studieplasser i samsvar med departementets pålegg. 

  2. Høgskoledirektøren gis fullmakt til å fastsette den endelige fordelingen av kapasitetsreduksjonen på de enkelte studietilbudene. 

  3. Rammen for Avdeling for ingeniørutdanning reduseres med kr 240 000 som følge av at masterstudiet i energi og miljø ikke igangsettes høsten 2005 som forutsatt.”

• S-sak 35/2005

  Regnskap 1. tertial 2005 (Jnr. 05/1508)

  Regnskap for 1. tertial var lagt fram, men kort tid til saksarbeid før styremøtet, har gjort at kommentarene ikke er så utfyllende som man ellers ofte har lagt opp til. Økonomdirektøren bekreftet på spørsmål fra styremedlemmene at det ikke er noe urovekkende i det underlagsmaterialet man har fått kjennskap til fra avdelingene på dette tidspunkt. Situasjonen synes å være i tråd med det man har forventet. Ellers viste hun til at selve tendensen i tallene nok vil endre seg mye til årets slutt. Det er normalt med stor innsparing i 1. tertial, men dette vil altså jevne seg ut over året.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret godkjenner regnskapet for 1. tertial 2005.”

• S-sak 36/2005

  Utredning om administrasjonen ved HiO – Forslag til ny organisering for en del områder (Jnr. 03/3125)

  Høgskoledirektøren viste innledningsvis til at dette er andre runde om endringer i administrasjonen etter utredningen som er foretatt. Det som nå gjenstår er sak om organisering og ledelse av FoU-virksomheten i HiO, der det er behov for å bruke litt mer tid før sak kan fremmes for styret. Forslag som gjelder administrasjon av FoU-området sentralt som fremmes nå, binder ikke opp hva som besluttes om organisering og ledelse av FoU seinere.

  Fra styret var det spørsmål til flere forhold, knyttet til SEVU, faglig og administrativ lederstruktur ved HiO samt medvirkning fra de tilsatte i UF-stillinger når støttefunksjoner utredes. Det var spørsmål til om nedleggingen av SEVU og om dette ville influere på omfanget av etterutdanningsvirksomheten, eller om omstrukturer­ingen her var uproblematisk. Ett styremedlem mente det var behov for å se den administrative leder­strukturen i forhold til faglig ledelse, og mente dette må tas opp i den gjennomgangen som skal foretas ut fra ny UH-lov. Det var også innspill om at det er viktig å involvere UF-personalet i utredningen av administrative støttefunksjoner som gjelder bibliotek/Læringssenter og tilretteleggingen av service­funksjoner i tilknytning til undervisningsrom og læringsarealer.

  Rektor viste til at omleggingen av SEVU, med mer vekt på innovasjon og nyutvikling, er ansett som uproblematisk. Dette er noe man har ønsket å få til over tid. Styrking av FoU-administrasjonen sentralt synes også nødvendig, uavhengig av hvilke andre grep som gjøres med FoU-ledelse, også mht. fysisk plassering. Det er bl.a. mye søknadsarbeid på dette området, som hittil er gjort uten organiserte stillinger. Her er det behov for å gjøre dette på en annen og bedre måte for framtida. Rektor understreket også at infra­struktur knyttet til læringssenter/bibliotek er særdeles viktig i tilknytning til akkrediteringssøknader på ulike områder, både mht. master- og doktorgradsprogram. NOKUT er bl.a. svært bevisst på dette.

  Høgskoledirektøren kommenterte også dette, og mente det var en gledelig utvikling om UF-personalet ønsker å delta i utredningen av forhold knyttet til læringssenter/bibliotek og annen tilrettelegging innen undervisningsrom/læringsarealer. Tidligere har interessen rundt dette vært nokså svak. Ellers er de mer konkrete for­slagene som er knyttet til undervisningslokaler og tilretteleggingen med AV-/IT-tjenester her lagt fram for og tatt opp med tjenestemannsorganisasjonene. På biblioteksområdet har det for øvrig skjedd en for­midabel utvikling etter at HiO ble etablert, samtidig som man har maktet det innenfor samme stillings­ramme for denne virksomheten som for 10 år siden. Høgskoledirektøren bekreftet videre at omleggingen av SEVU er ønskelig og nødvendig  for å få forankret innovasjon og nyutvikling i organisa­sjonen i HiO. Det vil være åpning for å justere på dette om det blir behov for det. Foreløpig vil mye følge av den fysiske lokaliseringen i P 46 med nye kurs- og konferanselokaler her fra høsten av. Avdelingene kan da selv bestemme hvor mye de vil benytte seg av de ulike mulighetene i P 46 til egne tiltak.

  Styret gjorde deretter enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo gir tilslutning til følgende:

  1. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) avvikles, og oppgavene videre­føres i andre enheter. Oppgaver tilknyttet kurs/kursutvikling videreføres under Personal­seksjonen, mens nyutvikling/ innovasjon videreføres ved etablering av en Enhet for nyutvikling, administrativt tilknyttet Staben. Prosjektstyringen forankres hos HiOs øverste ledelse.

  2. Seksjon for læringsmiljø avvikles fra 1. august i år. Læringssenteret etableres som ny enhet/nytt navn  for læringssentervirksomheten samt AV-tjenesten.

  3. Læringssenteret skal ha en formell ledelse ved seksjonsdirektør, daglig leder (under­direktør), samt fire daglige ledere (hvorav 3 hovedbibliotekarer) med ansvar for spesifikke deler av virksomheten, jf beskrivelse i saksframlegget.

  4. Det iverksettes arbeid med å etablere et karrieresenter ved HiO, med driftsstart fra årsskiftet 2005/2006.

  5. Karrieresenteret organiseres som et prosjekt over 3 år. Innen 3 års drift er omme, skal det være gjennomført en evaluering av prosjektet og virksom­heten, før det tas stilling til evt. videreføring og formen dette skal ha. Sak om dette skal legges fram for styret.

  6. Servicekontoret overføres fra Teknisk seksjon til Personal­seksjonen fra 1. august 2005.

  7. Styret gir tilslutning til styrking av HiOs sentrale forsknings­administrasjon, jf  beskrivelsen av et behov for etablering av 3 stillinger til formålet.”

• S-sak 37/2005

  Oppretting av stilling som professor II i rettsvitenskap - Avd. ØKS (Jnr. 05/1307)

  Avd. ØKS har opprettet 50 % UF-stilling for jurist ved velferdsstudiet. Det er satt av 20 % ressurs til stillingen i oppbyggingsfasen. Stillingen vil bli knyttet til fagområdet rettsvitenskap.

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppretter 20 prosent stilling som professor II i rettsvitenskap ved Avd. ØKS for en periode på to år fra tiltredelse i stillingen.”

• S-sak 38/2005

  Oppretting av stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 04/773)

  Avd. SU arbeider for å etablere et tverrfaglig masterstudium i psykisk helsearbeid  fra 2007, i samarbeid med Avd. HF og Avd. ØKS. For å få etablert masterstudiet er det krav om at minst 25 % av de tilsatte i UF-stillinger ved studiet skal ha professorkompetanse. Det tas sikte på at tilsetting i stillingen kan skje våren 2006. Akkkrediteringssøknad for studiet antas å kunne sendes NOKUT høsten 2006.  

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo oppretter stilling som professor i psykisk helsearbeid ved Avdeling for sykepleierutdanning.”

• S-sak 39/2005

  Godkjenning av utlysingstekst for stilling som professor i psykisk helsearbeid – Avd. SU (Jnr. 05/1459)   

  Stillingen skal knyttes til utvikling og ledelse av tverrfaglig masterstudium i psykisk helsearbeid, i et samarbeid mellom Avd. HF, Avd. SU og Avd. ØKS, se oppretting av stillingen under foregående sak. 

  Styret gjorde enstemmig vedtak i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret for Høgskolen i Oslo godkjenner utlysingstekst for stilling som professor i psykisk helsearbeid ved Avdeling for sykepleierutdanning.”

• S-sak 40/2005

  Oppretting av stilling som studieleder ved SEFIA (Jnr. 05/1554)

  Det er etter forslag fra SEFIAs ledelse og styre fremmet forslag om å styrke senterets virksomhet med en ekstra lederstilling, ettersom det er svært krevende å ha kun én lederstilling til å følge opp både den økte virksomheten ved senteret og samtidig representere SEFIA både internt og eksternt. I utgangs­punktet var det fremmet forslag om å omgjøre en ledig rådgiverstilling til kontorsjef, men etter innspill fra de tilsatte gjennom de lokalt tillitsvalgte er det i stedet fremmet forslag om å opprette ny studieleder­stilling ved senteret, samtidig som rådgiverstillingen beholdes til administrative formål. På denne måten oppnår man en styrking både av den faglige og ledelsesmessige oppfølgingen av virksomheten, uten å svekke den administrative ressursen ved senteret. Dette er et forslag som både senterleder og senterstyre har gått inn for, og høgskoledirektøren har fulgt dette opp i sin tilråding til styret.

  Høgskoledirektøren orienterte om avveiningene i saken: Virksomheten ved senteret har økt, og det er blitt krevende for én leder alene å følge opp både daglig ledelse og samtidig delta på SEFIAs vegne i ledermøter og andre fora. Samtidig arbeides det med en evaluering av senteret, og det kunne være ønskelig å avvente sluttføringen av dette, før tiltak ble iverksatt. Imidlertid har senterets virksomhet økt så vidt mye at hensynet til daglig drift også må telle med. Det var derfor i utgangspunktet foreslått å omgjøre den ledige rådgiver­stillingen til kontorsjef, for både å avlaste senterlederen og samtidig beholde administrative ressurser i tilnærmet samme omfang som før. Deretter kom det andre innspill fra de tilsatte. Dette har man valgt å ta til følge både fra senteret og fra administrasjonen sentralt. En studie­lederstilling dekker både faglige og administrative oppgaver, inkl. FoU, og de nåværende koordi­nator­ordningene (ca ½ årsverk) i senteret kan dermed avvikles. I forhold til evalueringen bør det heller ikke være noe problem å etablere en studielederstilling nå: Studiene rekrutterer godt og skal uansett bestå, uavhengig av hva som ellers besluttes om senterets framtid når evalueringen behandles. Det er også viktig å ta hensyn til driften ved senteret - både for de tilsatte og studentene - slik at man har gode arbeids­muligheter og de nødvendige ressursene for å følge opp dette. Høgskoledirektøren avsluttet med å vise til at man skal arbeide grundig med stillingsutlysningen, og at denne får en noe annen innretning enn for de øvrige studielederstillingene ved HiO. Det vil bli lagt noe undervisning og veiledning til stillingen, i tillegg til ordinære studielederoppgaver.   

  Rektor understreket dette ut fra styringsdialogmøtet som er avholdt med SEFIA: Evalueringen er under arbeid som forutsatt. Mandatet for evalueringen er fastsatt. Oppnevning av evalueringsutvalg vil bli lagt fram for styret i neste møte. Samtidig må virksomheten gå sin gang, og ha skikkelig rom for det.

  Det var kommentarer til drøftingsreferatet som følger saken: Ett av styrets medlemmer gjorde rede for innspill som i den forbindelse er mottatt fra en del av de tilsatte ved senteret. Beskrivelsen som er kommet til uttrykk i drøftings­referatet fra én av fagforeningene er etter disse tilsattes syn en beskrivelse de ikke kjenner seg igjen i. Synspunktene fra fagforeningen er heller ikke underbygget etter deres mening. Det er presisert fra denne gruppen tilsatte at ønsket om å få til en styrking på ledersiden er begrunnet i økte oppgaver og økt virksomhet. Formuleringer i drøftingsreferatet gir en feilaktig og misvisende framstilling av dette, slik de ser det.

  Det samme styremedlemmet refererte deretter til Forskerforbundet ved HiO som på sin side hevder at det i tillegg til de faglige problemene også er personalkonflikter og sykefravær ved SEFIA som gjør at det er uforsvarlig å vente med evaluering av senteret til 2006. Forskerforbundet mener at dette synspunktet skulle vært tatt inn i drøftingsreferatet.

  Fra styrets medlemmer var det flere spørsmål til saken:  Det ble reist spørsmål ved at man velger å etablere en studielederstilling, mens virksomhetens omfang tilsier at man kanskje aller mest trenger styrking på administrativ side. Andre mente den fleksible løsningen som nå er foreslått, med tilslutning både fra de tilsatte og senterledelsen, er grei. Det var også kommentarer til at studielederstillingene er et åremål på 4 år, og at dette evt. burde kortes ned ut fra den kommende evalueringen.

  Både rektor og høgskoledirektør viste til at et kortere åremål enn 4 år klart kan virke negativt på rekrutteringen til stillingen, og at det vil bli tatt alle de nødvendige forbehold om mulige organisatoriske endringer ved utlysingen av stillingen. Rektor viste ellers til at fravær i sentrale fagstillinger i seinere tid har satt senteret i en vanskelig situasjon. Samtidig har SEFIA gjort et stort arbeid med kompetanse­heving i HiO på det flerkulturelle området. Til sammen har dette bidratt til at det kanskje har blitt noe svakere uttelling i det siste i forhold til den mer toppakademiske virksomheten, men nettopp derfor må senteret sikres gode arbeidsvilkår for å ivareta sine sammensatte oppgaver.

  Fra styret var det ellers forventninger til den kommende evalueringen: Den eksterne evalueringen vil gi et bredere vurderingsgrunnlag og legitimitet til at styret kan gjøre godt funderte valg mht. senterets framtid, når den tid kommer. Inntil det skjer er det tilslutning fra styret om å bidra til at senteret får støtte til god drift av studiene og virksomheten for øvrig. Siden det er en ledig professorstilling ved SEFIA, og som det kan ta tid å rekruttere til, kan man også styrke fagporteføljen ved målrettet bruk av professor II-stilling for en periode.

  Fra styret var det ønske om at det skal utarbeides egen stillingsbeskrivelse for stillingen, der det tas hensyn til de særlige forhold som det er nødvendig å omtale, bl.a. om mulige organisatoriske endringer. Høgskoledirektøren bekreftet at det ville blir gjort, og at dette nå ble forstått slik at administrasjonen har styrets fullmakt til å fastsette utlysingstekst for stillingen i tråd med de opplysninger som er gitt, og styrets merknader til dette. 

  Ett styremedlem ønsket å utsette avgjørelsen om en ekstra lederstilling nå, nettopp for å få inn et bredere vurderingsgrunnlag gjennom den kommende evalueringen, før konkrete tiltak iverksettes. Det var for dette medlemmet uklart om det er mest behov for faglig eller administrativ styrking av senteret. Videre er det uklart hvordan arbeidsfordelingen mellom senterleder og studieleder skal være. Styrings­strukturen ved SEFIA burde vært mer avklart før man oppretter studielederstilling. Det er klart ønskelig å styrke SEFIA og SEFIAs muligheter til å være langt framme på sine arbeidsområder, men det er ikke sikkert at en studielederstilling vil være det beste bidraget til å greie dette. Dette medlemmet ønsket derfor å se resultatene av evalueringen før konkrete tiltak ble vedtatt av styret, og ønsket å markere det ved å stemme i mot det foreliggende forslaget.

  Votering: Administrasjonens forslag ble vedtatt med 9 stemmer mot 1 stemme.

  Styrets vedtak ble i samsvar med administrasjonens tilråding: 

  ”Styret oppretter stilling som studieleder ved SEFIA fra høsten 2005.”

  Oslo 15. juni 2005

  Unni Knutstad                                                                                   Åsulv Frøysnes

  prorektor                                                                                           høgskoledirektør