Forskningstokt på havets dyp
Våren 2007 avsluttet Anne Berg Edvardsen masteren i Formgiving, kunst og håndverk ved Høgskolen i Telemark. Inspirasjon til masteroppgaven hentet hun fra et forskningstokt hun deltok på i vinter sammen med Havforskningsinstituttet. Det internasjonale forskningsprogrammet Mar-Eco stod for regien.
Mar-Eco er et internasjonalt forskningsprogram som tar for seg livet i havet fra havområdene Island til Azorene. 16 nasjoner rundt Nord-Atlanteren deltar.
Edvardsens masteroppgave har fått tittelen "Der kunst og forskning møtes. Om tilnærmingsmåter til fenomener og formidling gjennom kunst" og ble avlagt ved Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning i våres. Nå jobber Edvardsen som allmennlærer med blant annet kunst og håndverk på Tjøme ungdomsskole.
Det var en TV-dokumenter om Mar-Eco og livet på havets dyp som gav henne lyst til å bli med.
Ville slutte i jobben
- En kveld i 2004 satt jeg og så en reportasje fra Den midtatlantiske rygg, som strekker seg fra Island til Azorene. Havforskningsinstituttet (HI) i Bergen var med på et stort internasjonalt prosjekt der man forsket på nye arter på flere tusen meters dyp. I tillegg til forskere og et NRK-team, var billedkunstneren Ørnulf Opdahl med og lagde skisser og akvareller. Opdahl var med for å belyse fangster og opplevelser ut fra et kunstnerisk ståsted, og planen var å bearbeide bildene fra toktet til en utstilling i samarbeid med HI, der både film, foto og malerier skulle formidle nye og spennende funn fra havdypet til allmennheten. Og spennende var det!
- Jeg har alltid vært fascinert av skjell, kryp og planter fra havet, og nå ble denne interessen ytterligere forsterket. Jeg fikk lyst til å slutte i jobb umiddelbart og komme i gang med skulpturarbeid!
|
|
|
Skulpturer fra masteroppgaven |
Invitert til Bergen
Som masterstudent fikk Edvardsen anledning til å ta opp tråden fra 2004. Hun kontaktet HI i Bergen og ble invitert med til et planleggingsmøte. Målet med dette møtet var nettopp å samle folk fra ulike praksiser som kunne bidra i formidlingen av funnene.
Edvardsen sier videre: - Hvorfor ville forskerne det, og hva kan komme ut av et slikt samarbeid? Dette kunne være interessant å finne ut av, og i tillegg ønsket jeg sterkt å få delta på et tokt! Ingen planlagte tokt gikk til Azorene, dessverre. Men, et par uker etter møtet fikk jeg tilbud om å bli med på et reketokt i Skagerak. Reketokt handler ikke bare om reker…
Reketråler i Skagerak
Edvardsen ble spesielt inspirert av å få være med på dette toktet. Dette var et reketokt, men de fikk også opp mange andre organismer i reketrålen. Hun fikk være med å sortere, og fikk også ta bilder og studere dyrene på nært hold. Tilstedeværelsen viste seg å være en essensiell del i det videre arbeidet med skulpturer og teori i masteroppgaven.
Hun forteller om problemstillingen i oppgaven: - Gjennom skulpturarbeid i leire vil jeg forsøke å fordype meg i hva deltakelsen på toktet har gjort med min forståelse av enkelte dyr, og hva som skjer når dette bearbeides i skulpturale uttrykk. Kanskje kan dette gi noen svar på hva en mer fenomenologisk, estetisk tilnærming, her eksemplifisert gjennom mine egne subjektive erfaringer, kan fange opp og fortelle, som ikke lar seg uttrykke via naturvitenskapen slik den tradisjonelt har vært formidlet.