Studier handler ikke bare om å få så gode karakterer som mulig. Man skal jo ha et fint liv mens man studerer også. Men hvem kan gi oss noen råd om hva ferske studenter bør ha in mente for å passe på sjela si i studietida? Jo, professor i psykologi på NTNU Arnulf Kolstad kan.

- Det å flytte hjemmefra for første gang, som nye studenter gjør, kan være både en glede og en ulempe, hyggelig og uhyggelig. Mye av det faste og det vante er ikke der lenger. Man skal bygge opp nye forhold til andre. Det som er lurt, er å se på det som en sjanse og en mulighet til å skape det livet man vil leve.

- Men det er jo ikke bare moro å studere..

- Nei, studier betyr forsakelse; det er noe som er nyttig på lang sikt. Men man skal også nyte de daglige gledene. Man har muligheten til å forfølge det man er interessert i. Og man har muligheten til å leve studentens glade dager. Det er viktig å sprite opp tilværelsen! Altså ikke nødvendigvis bokstavelig talt, men det er en dårlig student som bare leser.

- Hvorfor sier du det?

- De som virkelig lykkes har gjort mye rart. Mye forskjellig, og gjerne paradoksalt. Men de har også pugga. Det er viktig med variasjon i sanseintrykkene. Det skaper nye forbindelser mellom hjernecellene, kunnskap settes sammen på nye måter, og man tar i bruk sansene på flere måter. Einstein er et typisk eksempel på dette – han forestilte seg at han satt på en lysstråle som gikk gjennom rommet da han kom opp med relativitetsteorien. Det er altså snakk om å bruke forestillingsevnen. Den blir bedre ved at man gjør paradoksale ting. Ting som gjerne ikke forbindes med å være en god student.

- Det er gode muligheter for avveksling i Trondheim?

- Absolutt. Du har et topp festliv; du kan svømme over fjorden til Fosen; ikke minst kan du bruke Bymarka for rekreasjon.

- Nå kom du tilbake til det med festing igjen.

- Ja, det er kjempeviktig med et sosialt liv. Noen er mer innadvendte enn andre, og for dem kan det være litt vanskelig. Samtidig har disse gjerne et litt lavere behov for å være sosiale også. Det er jo viktig å kunne trives alene også! Men du forlater altså vennene dine, og da må du etablere nye vennskap. På Gløshaugen er det ganske lett, de har et litt mer organisert sosialt fellesskap, der du blir dratt med på fest og turer. Det er kanskje litt vanskeligere på Dragvoll.-

Hva med å bo i kollektiv?

Da må du jo være sosial.- Det kan slå begge veier man kan jo isolere seg i et kollektiv også. Så du må bestemme seg for at det er viktig å være sosial, og jobbe med det. Det er farlig å være for mye alene. Så generelt er det en god ide med kollektiv.

- Hvordan blir man best kjent med andre?

- Du må prøve å være åpen og direkte, og vise hvem du er. Da tør de andre å si hvem de er også. Du kan for eksempel si noe om dine svakheter, noe du synes er vanskelig. Det er nemlig behagelig for andre å ikke stå overfor en verdensmester; alle mennesker har svakheter, og da trenger ikke de å føle at de må skjule sine. De slipper å forsvare seg.

- Det er sikkert mange som synes det er vanskelig å vise sine ”dårlige” sider?

- Da er det viktig å se seg selv i en kontekst. Det er de flinkere til i Østen. De har en naturlig fellesskapsfølelse, og er ikke så opptatt av å konkurrere. Selv om man her er opptatt av å være dyktigst, såer det viktig å ikke dytte andre ned!

- Hvordan kan du relatere dette til studier, helt konkret?

- For eksempel øker kunnskap når den deles. Hvis man gir andre tilgang på sin egen kunnskap,og får tilgang på andres, får alle mer kunnskap. Du må ikke holde kunnskap skjult! Under eksamensforberedelsene bør du altså si fra hvis det er noe du mener det blir spurt om på eksamen – og ikke holde det for deg selv for å ha en fordel. Hvis du deler det, opplever du kanskje at den andre sier takk for tipset, og gir et råd tilbake. Og forklarer det han eller hun vet om temaet. Dessuten er jo ikke kunnskap karakterer, det er snakk om forståelse.

- Det er mange som gruer seg til eksamen. Hvilke råd vil du gi til dem?

- Første bud er at man skal kunne noe. Du må sette deg i stoffet og forstå det. Deretter Må du lære å bruke kunnskapen til å produsere ny kunnskap, på en fantasifull måte. Du kommer ikke langt på universitetet ved å være papegøye. Angst før eksamen går ofte ut på at man er redd for å ”ikke huske pensum”. Men det skal du jo ikke. Hvis du har forstått teorien med dine egne ord, er det ikke så lett å glemme det. Du skal gjenfortelle, gjerne fantasifullt, kanskje til og med på en absurd måte.

- Du får det til å høres lett ut. Men hvordan får man til å gjenfortelle fantasifullt?

- Du må melde deg ut av mainstreamen, også sosialt sett. Ikke bry deg så mye om hva andre mener, men heller bryte med vanetenkning og konvensjoner. Vi overdriver gjerne farene ved avvik i hodene våre. Hvis du bare utsetter deg for slike situasjoner, så ser du at det ikke er så farlig.

- Hvorfor er vi så forsiktige med å være annerledes?

- Vi har lært oss et kunnskapssyn som dreier seg om at det finnes ett riktig svar, som skal gjengis på én spesiell måte. Egentlig burde studentene formulere oppgavene selv, og ikke ta noe svar for gitt.

- Men hvis man til tross for disse rådene likevel er stressa før eksamen...hva da?

- Da bør du gjøre noe helt annet enn å lese ei stund. Se en fotballkamp eller gå på besøk til venner. Du må ta mental ferie, bort fra tvangstanken om at dette er farlig. Hvis du har kjørt deg fast i et hjulspor og bare graver deg ned i gjørma og ikke kommer videre, da må du skifte terreng. Etter en to-tre-fire timer borte fra bøkene, vil du ofte se ting på en ny måte. Og for all del, ikke se de eksamensgreiene som så veldig alvorlig. Ha en ironisk holdning til livet. Se deg selv i større sammenheng. Det er hva, åtte milliarder mennesker på jorda? Om du får D på eksamen bryter ikke verden sammen – det er helt ubetydelig for verden og framtida. Du er et sandkorn i Sahara, og det går opp og ned i livet. Dessuten er det mange lykkelige mennesker som har strøket på eksamen. Du kan jo alltids bli tryllekunstner eller trekkspiller. Eller sjonglør.-

-Det er vel viktig med litt kjærlighet i løpet av studietida også, for å ha det bra?

- Gode kjærlighetsforhold og et godt seksualliv er sunt. Stormende forelskelser utløser mye energi. Et forhold gir styrke, og påvirker lysten til å studere. Forholdet kan ta litt tid, men er alt i alt positivt for lesinga.

- Banalt spørsmål kanskje, men hvordan finner man en god kjæreste?

- Først må du treffe noen. Da er det såklart lurt å oppsøke noen treffsteder. Samfundet er jo et åpenbart eksempel. Så må du oppføre seg slik at du klarer å se den andre, og motsatt. Ikke spill tøff og kul. Det kan det sikkert bli noen one night stands og dates av, men neppe noe mer.

- Hva om man ikke finner noen man liker?

- Det å være alene betyr ikke at du er ensom. Men hvis du synes det er viktig for deg, så må du ta initiativ. Tren på å ta kontakt! Det er ikke så farlig, og andre synes bare det er hyggelig. Sjenerte mennesker er også sjarmerende, du må bare vise at du er interessert i kontakt. Dessuten er det ikke noe sunnere å være utadvendt enn å være innadvendt.

- Hvis man likevel er utilfreds med situasjonen, selv om man er sosial, har kjæreste og gjør det ok på eksamen – hva da?

- Mange lider under andres forventninger om hva de skal prestere i livet. Derfor må du tenke over hva det er som virkelig driver deg! Sett ord på det: Hvorfor har jeg valgt dette? Er det fordi det er hyggelig for meg? Det er lurt å prate med folk om det, eller skrive om det. Da kommer ofte de egentlige følelsene fram. Hvis du kommer fram at du ikke er fornøyd med studieretningen din, så er det ikke noe nederlag å slutte. Du kan velge en annen retning, eller gjøre noe helt annet. Da jeg jobbet i Danmark, rådet jeg en av mine studenter til å slutte. Så møtte jeg ham igjen flere år senere. Da takket han meg for rådet – han hadde blitt krovert på sin egen kro. Og var ganske lykkelig.

---