Læring uten grenser

Både i næringslivet og det offentlige er stadig mer forskning og utvikling tverrfaglig. Statistikk viser at en stadig større del av nyskapingen i verden kommer til å være resultat av at kunnskap blir hentet fra ett fagfelt og brukt i et annet. Samfunnet er i ferd med å forandre seg grunnleggende; der det tidligere var generalisten som var etterspurt – den som kunne ganske mye om forskjellige vitenskapelige grener – er det i dag større og større spisskompetanse som etterspørres. Men for at disse spisskompetente menneskene skal klare å utvikle brukbar kunnskap og teknologi i samarbeid med andre, er det desto viktigere at de lærer seg å snakke om kunnskap.

På NTNU vil vi at studentene skal gå ut i arbeidslivet med tverrfaglig erfaring – både praktisk og teoretisk. Derfor er studiene lagt opp slik at vi tar høyde for dette. Studentene våre skal kunne se en utfordring fra flere faglige ståsteder.

PERSPEKTIVEMNET

Allerede når du tar fellesemnene må du velge et perspektivemne. Dette er et emne fra en annen fagretning enn den du tar. Perspektivemnet skal gi deg en bredere teoretisk plattform, som

gjør at du forstår problemstillinger og kunnskapsproduksjon på en mer helhetlig måte. Noen programmer har status som tverrfaglige, og bygger på metoder fra ulike fagtradisjoner. På mastergradsnivå gjelder det blant annet fysisk planlegging, musikkteknologi, tverrfaglige kultur-studier, naturressursforvaltning og helsevitenskap.

Læring uten grenser

EKSPERTER I TEAM

Eksperter i Team (EiT) oppstod først som emne for sivilingeniørene på Gløshaugen, etter at NTNU fikk flere henvendelser fra næringslivet der tverrfaglig erfaring ble etterspurt. Studentene var flinke nok faglig, men det tok tid å trene dem opp til å kommunisere kunnskapen sin, og å forstå andres kompetanse. Emnet ble en suksess; i 2002 vant EiT Undervisnings- og Forskningsdepartementets nasjonale utdanningskvalitetspris.

I EiT jobber studentene for å finne ut hvordan tverrfaglige problemer løses best mulig. I gruppene som blir satt sammen har studentene forskjellige bakgrunner – alle er eksperter på sitt fagfelt. Gruppene får en konkret problemstilling

som de skal produsere noe ut fra, og i denne prosessen blir man nødt til å se på og vurdere metoder, modeller og kunnskap fra andre fagfelt. Mange får også et helt nytt syn på hva deres egen spesialkompetanse kan brukes til.

Læring uten grenser

SOSIALE PROSESSER

Samtidig er en viktig del av emnet at studentene reflekterer over prosessen: hva er det som skjer når kunnskap deles i ei gruppe? Hvordan blir du oppfattet som samarbeidspartner? Og hvordan oppfatter du andre? Ved å tenke gjennom og snakke om disse spørsmålene, blir du mer bevisst på hvordan din adferd påvirker andre – og hvordan klima for kunnskapsdeling og konstruktivt samarbeid utvikles.

En ting er sikkert: for de aller fleste kommer arbeidslivet til å bestå av mye samarbeid. Evnen til å jobbe i team er en forutsetning for god kunnskapsutvikling og dette er etterspurt på arbeidsmarkedet.