Befolkningsframskrivinger, 2005-2060

Framskrivingene blir denne gang ført helt fram til 2060. De viser at folketallet sannsynligvis vil fortsette å stige de neste 55 årene - fra 4,6 millioner i 2005 til mellom 4,8 og 7,5 millioner i 2060, se figur 1. Den viktigste årsaken til veksten er forventninger om høy innvandring i årene som kommer. Fruktbarhetsnivået på 1,8 barn per kvinne er høyt i europeisk sammenheng, men ligger likevel under det som skal til for å unngå befolkningsnedgang på lang sikt. Høy nettoinnvandring vil kompensere for dette. Bare hvis vi får en situasjon med synkende fruktbarhet og en nettoinnvandring på 9 000 eller lavere per år, vil veksten stoppe. Folketallet vil da nå en topp på 5 millioner i 2045 og deretter synke svakt, se figurene 2 og 3.

For å illustrere usikkerheten har Statistisk sentralbyrå (SSB) laget en rekke alternative framskrivinger. Figur 2 viser resultatene fra en del av disse. Vi ser at folketallet i disse alternativene stort sett ligger mellom de to hovedalternativene kalt lav og høy nasjonal vekst. En betydelig del av veksten framover vil trolig skyldes innvandring. Folketallet i 2060 vil bli omtrent 1,3 millioner lavere uten inn- og utvandring, i forhold til mellomalternativet MMMM. Alternativene og forkortelsene er forklart nedenfor.

På lang sikt vil vi ifølge alle alternativer få en betydelig eldre befolkning enn i dag, se befolkningspyramidene nedenfor (figur 4 og 5).

Antall personer over 67 år sank fra en topp på 620 000 i 1995 til drøye 600 000 i 2005, fordi det var de små fødselskullene fra 1930-årene som nå er blitt pensjonister, se figur 6. Deretter vil tallet på personer 67 og eldre vokse raskt, til mellom 1,1 og 1,6 millioner i 2060 - omtrent dobbelt så mange som i dag.

Dersom den innenlandske mobiliteten holder seg nær samme nivå som i 2004, vil folketallet gå ned i nesten halvparten av landets kommuner, se tabell 1. Enda flere kommuner vil oppleve befolkningsnedgang dersom den innenlandske mobiliteten øker, som i MMHM. Nedgangen blir særlig stor i de minst sentrale kommunene.

Forutsetninger

Forutsetningene for framskrivingen avviker ikke mye fra de forrige framskrivingene (for 2002-2050), fordi det ikke har skjedd store endringer i de demografiske komponenter som inngår. Unntaket fra dette er nettoinnvandringen som har vært høy, men varierende, de siste årene. Derfor er det antatt enda høyere nivåer for nettoinnvandringen enn i noen tidligere framskriving. Tabell 2 gir en oversikt over forutsetningene, som er nærmere dokumentert i artikkelen Forutsetninger for befolkningsframskrivingen 2005-2060 .

  

Tabeller:

Se også disse artiklene fra Økonomiske analyser: