Norges Grunnlov, som i 1814 ble ansett for å være en av de mest demokratiske av sitt slag, rakk å runde nesten hundre år før kvinnene fikk gjennomslag for sine politiske rettigheter.
Det første forslaget om statsborgerlig (grunnlovfestet) stemmerett for kvinner ble fremmet for Stortinget i 1886. I tråd med gjeldende praksis for grunnlovsforslag ble saken behandlet på neste storting, i 1890.
I perioden 1890 til 1913 var stemmerettssaken oppe til behandling i Stortinget 15 ganger. Spørsmålet om statsborgerlig stemmerett (endringer i Grunnloven) ble behandlet 9 ganger, spørsmålet om kommunal stemmerett for kvinner (endringer i formannskapslovene) ble behandlet 6 ganger.
Stemmerettskampen er godt dokumentert. Den avlet flere store debatter i Stortinget og i Stortingets arkiver finnes det tusenvis av underskriftslister til støtte for kvinnenes sak, i tillegg til appeller og opprop.
Stortingsarkivet har samlet, digitalisert og gjort tilgjengelig store deler av denne dokumentasjonen. På denne nettsiden vil du finne lenker til originalmateriale, en kildesamling med de største debattene i Stortinget og en kort historikk om stemmerettskampen.