Bok- og tidsskriftsartikler

Totalforbruksteorien og dens betydning for alkoholpolitikken

Sturla Nordlund

Den franske demografen Sully Ledermann begynte å studere alkoholkonsumets fordeling i befolkningen i slutten av 1940-årene. Han mente å kunne påvise en ganske klar sammenheng mellom det totale alkoholkonsumet i en befolkning og dødeligheten i visse sykdomskategorier. For å forklare dette postulerte han at alkoholkonsumet var log-normalt fordelt og at det var en funksjonell sammenheng mellom gjennomsnittet og spredningen i fordelingen. Hans teori er senere blitt etterprøvd og videreutviklet av flere forskere, særlig fra Canada, Finland og Norge. Den tekniske formuleringen av teorien er funnet å være utilfredsstillende og ikke i samsvar med empiriske data, men hovedessensen er fremdeles gyldig. Teorien impliserer at også «normalkonsumentene» er med og påvirker antall storkonsumenter og dermed omfanget av alkoholproblemer i samfunnet. Dette var en ny underbygging av den tradisjonelle strategien i norsk alkoholpolitikk, nemlig å prøve å redusere totalforbruket. Dette fikk stor alkoholpolitisk betydning både her i landet og internasjonalt.