Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene av prosjektet Studenter og Rus. I 2006 deltok 1655 studenter ved Universitetet i Oslo i en spørreskjemaundersøkelse om bruk av alkohol og andre rusmidler, røyking og pengespill. Resultatene er sammenlignet med funn fra en tilsvarende studentundersøkelse i 1997.

Det store flertallet av studentene (vel 95 prosent) hadde drukket alkohol siste år. Kvinnene hadde i gjennomsnitt drukket 5 liter ren alkohol siste år, og mennene hadde drukket nesten dobbelt så mye; 9 liter. En av sju kvinner (14 prosent) og en av tre menn (34 prosent) hadde drukket mer enn 10 liter ren alkohol siste år. Dette tilsvarer et inntak på 8-9 halvlitere med øl, eller vel to flasker vin hver eneste uke i ett år. Unge voksne er den befolkningsgruppen som drikker mest, og studentene drikker minst like mye som andre i samme aldersgruppe.

I likhet med hva vi har sett i den generelle befolkningen, har det vært en klar økning i alkoholkonsumet blant studenter (20 prosent), og kvinnene har økt mest (28 prosent). Økningen er først og fremst knyttet til høyere alkoholinntak i hver drikkesituasjon, mens antall ganger de drikker, ikke er vesentlig endret. Når studenter drikker, er alkoholinntaket ofte høyt; menn drikker seks alkoholenheter (tilsvarende 4 halvlitere øl eller seks glass vin), eller mer i nesten halvparten av drikketilfellene, mens kvinner drikker så mye i vel en fjerdedel av gangene de drikker. Single mannlige studenter som bor i egen bolig eller kollektiv, er de som drikker mest. Gifte eller samboende kvinnelige studenter med barn, drikker minst.

Det høye alkoholkonsumet gjenspeiles også i omfanget av alkoholrelaterte skader. Mer enn en tredjedel av studentene hadde et drikkemønster som innebærer en høy eller alvorlig risiko for skader. Mange rapporterte om ulike negative konsekvenser av alkoholkonsumet sitt; i løpet av studietiden hadde halvparten skulket undervisning, en tredjedel hadde hatt ’blackouts’, en fjerdedel hadde hatt ubeskyttet sex, en av ti hadde vært utsatt for skader eller ulykker, en av tre hadde vært innblandet i krangel og ca fem prosent hadde vært innblandet i slåsskamp. Som forventet var omfanget av alkoholrelaterte skader klart høyere blant menn, enn blant kvinner. Til tross for økning i alkoholkonsum, viste ingen av studentenes selvrapporterte negative konsekvenser økning fra 1997 til 2006. Endringer i studentmassen, høyere toleranse for fyll, samt større spredning av forbruket blant studentene kan være mulige årsaksfaktorer til dette.

Også blant studenter har kvinnene en noe mer negativ holdning til alkohol. Sammenliknet med 1997 har det vært en liten økning i andel studenter som ønsker seg flere alkoholfrie arrangementer og som synes det drikkes for mye i studentmiljøet.

Hasj er det mest utbredte illegale rusmidlet. Fire av ti har noen gang prøvd, og flertallet har prøvd en eller noen få ganger. Åtte prosent svarte at de hadde prøvd kokain noen gang, mens andelen som hadde prøvd andre illegale stoffer var svært liten. I likhet med alkoholbruk har det også vært en økning i omfanget av illegal rusmiddelbruk fra 1997 til 2006, og flere menn enn kvinner har erfaring med hasj eller andre stoffer.

Det ser ut til å være færre med spilleproblemer blant studentene enn blant jevnaldrende i befolkningen ellers. Det var nesten utelukkende mannlige studenter som hadde indikasjoner på spilleproblemer, og samlet utgjorde denne gruppen 0,5 prosent av utvalget.

Blant studenter er andelen dagligrøykere mindre enn halvparten av hva den er i samme aldersgruppe i befolkningen ellers. Andel av-og-til-røykere var imidlertid høyere blant studentene enn i jevnaldergruppene. Blant kvinnelige studenter var innslaget av snusbrukere mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet for denne aldersgruppen. For mannlige studenter lå bruken av snus omtrent på landsgjennomsnittet.