Rapporten gir oppdaterte anslag på pris- og inntektselastisiteter for alkohol i Norge. Resultatene forteller hvor mye den registrerte detaljistomsetningen av ulike alkoholtyper påvirkes av endringer i realpriser og samlet realkonsum/ realinntekt. Datamaterialet består av månedlige tall for omsetning av og pris på alkohol solgt i butikk og Vinmonopol fra 1996 til 2004.
Hovedresultatene viser priselastisiteter på -0,65 for brennevin, -0,54 for sterkvin og -0,68 for øl klasse D (vanlig pilsnerøl). Priselastisiteten som er beregnet eksempelvis for brennevin, innebærer at ved en 10 prosent økning i prisen faller omsetningen etter brennevin med omtrent 6,5 prosent. Motsatt vil en 10 prosents nedgang i prisen føre til en økning i omsetningen på omtrent 6,5 prosent.
For rødvin og hvitvin er det ikke funnet statistisk signifikante priselastisiteter. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket av svakvin er upåvirket av prisen. I denne perioden har det skjedd en endring i drikkemønsteret i favør av svakvin. Det har gjort det vanskelig å identifisere de rene priseffektene. I tillegg har prisendringene i perioden vært relativt små, og det gjør det enda vanskeligere å identifisere en effekt av pris på omsetningen.
Sammendrag
Målet med arbeidet som presenteres i denne rapporten, har vært å gi oppdaterte estimater på pris- og inntektselastisiteter for alkohol i Norge. Det har vært lagt mye arbeid i datainnsamling og -bearbeiding for å gi pålitelige resultater.
Data
Datamaterialet består av månedlige oppgaver for omsetning av og pris på alkohol solgt i butikk/ Vinmonopol i tidsrommet 1996 til 2004. Dette innebærer at alkohol solgt ved skjenkesteder er søkt fjernet fra datamaterialet. Datamaterialet omfatter kun registrert omsetning av alkohol, slik at konsum av alkohol fra hjemmeproduksjon, grensehandel, taxfrihandel og smugling ikke er inkludert. Prisvariablene er påvirket av at prisene ved Vinmonopolet justeres fire ganger i året og stort sett årlige avgiftsøkninger ved nyttår. For inntekt er det brukt data over samlet konsumutgift i husholdningene, som en tilnærming, ettersom det er vanskelig å finne gode inntektsdata. Kvartalsdata over inntekt er omgjort til månedsdata. I stedet for inntektselastisiteter vil de i denne rapporten kalles utgiftselastisiteter.
Analysemodell
Modellen som er analysert forklarer månedlige endringer i salg av alkoholholdig drikkevare med endring i realpris på alkoholvaren og endring i samlet konsumutgift i husholdningene, kontrollert for effekt av påskesalget og metanolsaken (kun for serien med brennevin). Det er tatt den naturlige logaritmen av alle de kontinuerlige variablene i regresjonsmodellen, og alle variablene er differensierte. Differensieringen skal fjerne statistiske trender i datamaterialet. Analysen er blitt utført med en såkalt ARIMA-regresjon, med en modell valgt på bakgrunn av formelle kriterier. ARIMA-modelleringen tar hensyn til sesongsvingninger og det statistiske problemet som gjerne oppstår i tidsseriedata fordi observasjoner i ulike måneder henger nært sammen. Resultatene fra en litt annen modellvariant er vedlagt i appendiks for å vise modellvalgets betydning for resultatene. Begge modellene er statiske lineære enkeltlikningsmodeller.
Prisens betydning for omsetning
Resultatene forteller hvor mye den registrerte detaljomsetningen av ulike alkoholtyper påvirkes av endringer i realpriser og samlet realkonsum/ realinntekt. Hovedresultatene viser priselastisiteter på -0,65 for brennevin, -0,54 for sterkvin og -0,68 for øl klasse D (vanlig pilsnerøl). Priselastisiteten som er beregnet eksempelvis for brennevin, innebærer at ved en 10 prosent økning i prisen faller omsetningen etter brennevin med omtrent 6,5 prosent. Motsatt vil en 10 prosents nedgang i prisen føre til en økning i omsetningen på omtrent 6,5 prosent.
For rødvin og hvitvin har vi ikke fått statistisk signifikante priselastisiteter. Det betyr ikke nødvendigvis at forbruket av svakvin er upåvirket av prisen. I den perioden som er dekket av denne undersøkelsen, har det skjedd en betydelig endring i den norske befolkningens drikkemønster. Folk drikker stadig mer svakvin. Denne endringen i drikkemønsteret har gjort det vanskelig å identifisere de rene priseffektene. I tillegg har prisendringene i perioden vært relativt små, noe som gjør det ytterligere vanskelig å identifisere en effekt av pris på omsetningen.
Utgiftselastisiteten er beregnet til 1,81 for brennevin, 1,44 for sterkvin, 1,50 for rødvin og 0,90 for øl. Utgiftselastisiteten for hvitvin er estimert til 1,02, men er ikke signifikant på 5 prosent nivå. Det er ikke funnet statistisk signifikante krysspriselastisiteter. En krysspriselastisitet angir hvor mye omsetningen av en alkoholsort påvirkes av endringer i prisen på en annen alkoholsort. Den beregnede utgiftselastisiteten for eksempel for brennevin, innebærer at ved en 10 prosents økning i samlet konsumutgift i husholdningene øker omsetningen av brennevin med omtrent 18,1 prosent. Motsatt vil en nedgang i samlet konsumutgift på 10 prosent føre til en nedgang i omsetningen på omtrent 18,1 prosent.
Modellen som er anvendt i analysen inkluderer også to kontroll- eller dummyvariable, én som skal kontrollere for metanolsaken i serien for brennevin og én som skal fange opp uregelmessige månedlige salgssvingninger knyttet til påskehandelen. Resultatene tyder på at metanolsaken har gitt en økning i omsetningen av brennevin over disk ved Vinmonopolet på 5 prosent for hele perioden fra og med oktober 2002 til og med mars 2004. Resultatet av den andre variabelen viser at det salget som flyttes mellom månedene mars og april fra år til år, avhengig av tidspunktet for påsken, utgjør 6 prosent for øl og 10-12 prosent for vin, sterkvin og brennevin (i prosent av disse månedenes salg).
