Rapporten tar opp endringene i norsk alkoholpolitikk og de ulike kreftene som påvirker utviklingen, særlig i bruken av prisinstrumentet og restriksjoner på tilgjengelighet. Den prøver også å beskrive noen mulige fremtids-scenarier basert på beregninger av effektene av ulike endringer i avgiftsnivået på alkohol.
Rapporten beskriver for det første dagens alkoholpolitikk og hvordan denne oppfattes av befolkningen, med vekt på utviklingen det siste 10-året. Dernest blir de norske alkoholavgiftene sett i internasjonal sammenheng. Et tredje kapittel behandler hvordan prisene påvirker forbruket av alkohol, og hvordan ulike pris-scenarier kan komme til å slå ut på forbruksnivået. Avslutningsvis gjøres det noen anslag over skadevirkninger man kan forvente av de beregnede økningene i gjennomsnittsforbruket ved de ulike pris-scenariene.
Sammendrag
Denne rapporten tar opp de endringer som for tiden skjer i norsk alkoholpolitikk og de ulike krefter som påvirker utviklingen, særlig i bruken av prisinstrumentet og restriksjoner på tilgjengeligheten. Den prøver også å beskrive noen mulige fremtids-scenarier basert på beregninger av effektene av ulike endringer i avgiftsnivået på alkohol.
Befolkningens oppfatning
Kapittel 1 beskriver dagens alkoholpolitikk og hvordan denne oppfattes av befolkningen. Særlig er det lagt vekt på utviklingen det seneste 10- året. Grensehandelens betydning for norsk alkoholpolitikk er viet en del oppmerksomhet, fordi omfanget av grensehandelen påvirkerutviklingen av avgiftsnivået i Norge. Her kan det forventes betydelige endringer i tiden framover, dels ved at Systembolagets butikker vil blilørdagsåpne fra 1. juli 2001, og dels ved at Sverige har måttet akseptere EUs innførselskvoter fra 1.1.2004, noe som antas å føre til reduserte alkoholpriser i Sverige og dermed økt press på prisene i Norge.
Avgifter
Kapittel 2 gir en beskrivelse av de norske alkoholavgiftene sett i internasjonal sammenheng. Den viser at Norge og Island har de klart høyeste avgiftene blant EU/EØS-landene. Ser vi imidlertid på prisene fratrukket avgiftene, dvs. det som går til produsent, grossist, distributør og detaljist, blir bildet noe annerledes. Det viser seg da at, med unntak av øl, er denne delen av alkoholprisene lavere i mange av de landene som selger alkoholdrikker gjennom et detaljmonopol, enn i Danmark. I kapittel 2 har en også beskrevet avgiftsreduksjonen på mellomprodukter (sterkviner og lignende) fra 1.1.2000, og effektene av den.
Pris og forbruk
I kapittel 3 tas det sikte på å vise hvordan prisene påvirker forbruket av alkohol, og hvordan ulike pris-scenarier kan komme til å slå ut på forbruksnivået. Først beskrives utviklingen i alkoholforbruket i Norge gjennom de siste 20 år. Sammenlignet med nivået i 1980 er det registrerte alkoholforbruket ved inngangen til år 2000 litt lavere, men tar man også med det uregistrerte forbruket synes nedgangen ubetydelig, og meget langt fra målsettingen om 25 prosent reduksjon.
Den uregistrerte alkoholen stammer dels fra lovlige kilder - tax-fri, grensehandel og hjemmeproduksjon av vin og øl - dels fra ulovlige -smuglervarer og hjemmeprodusert sprit. Forbruket av uregistrert alkohol synes ikke å ha økt vesentlig siden 1994, men det har skjedd en forskyvning fra ulovlige til lovlige varer.
Det har gjennom tidene vært gjort mange beregninger av priselastisiteter for alkohol som alle viser at prisnivået påvirker det registrerte alkoholforbruket. I tillegg må prisnivået antas å påvirke det uregistrerte forbruket, men da i motsatt retning. På bakgrunn av noen anslag for priselastisitetene og visse røffe forutsetninger om virkningene på det uregistrerte forbruket, beregnes virkningene av en reduksjon av prisnivået til hhv. svensk og dansk nivå, samt av en reduksjon av alkoholavgiftene med 17,5 prosent. Ved en reduksjon av prisene til svensk nivå er økningen i totalforbruket beregnet til ca 1,6 liter ren alkohol pr. innbygger 15 år og over. Ved en reduksjon til dansk nivå er økningen beregnet til ca 2,7 liter, og ved en avgiftsreduksjon på 17,5 prosent, til omlag 0,5 liter. Det er også gjort noen betraktninger om hvor realistiske disse ulike alternativene er.
Skadevirkninger
I kapittel 4 gjøres det noen anslag over skadevirkninger man kan forvente av de beregnede økningene i gjennomsnittsforbruket ved de ulike pris-scenariene. De skadevirkninger man har sett på er den totale dødeligheten i befolkningen, dødeligheten av ulike alkoholrelaterte sykdommer og vold. Ved en reduksjon av prisene til svensk nivå kan man forvente en økning på omkring 600 dødsfall pr. år. Senkes prisene til dansk nivå kan antall dødsfall øke med nærmere 1000 pr. år. En avgiftsreduksjon på 17,5 prosent kan medføre ca. 100 flere dødsfall pr. år. Anslagene forutsetter at andre relevante forhold i samfunnet, for eksempel ulike forebyggende tiltak eller vår ”nordiske” måte å drikke på, ikke endres vesentlig. Det må også understrekes at disse anslagene er beheftet med stor grad av usikkerhet.
