Rapporten konkluderer med at alle de nordiske land har problemer med restaurantbransjen. Mange tiltak som har vært brukt med hell i disse landene bør vurderes i Norge.
I 1999 trådte Norges nye regler for serveringsbransjen i kraft. Det nye i lovgivningen er at man nå stiller krav om god vandel på et mer generelt plan enn tidligere for å kunne drive et skjenkested. Hjemmelssituasjonen i Norge er etter denne lovendringen slik at det åpenbart ikke lenger er der skoen trykker for myndighetene. Det neste naturlige skritt for de ansvarlige departementer bør derfor være å se på organiseringen av de aktuelle kontrollmyndigheter, og å evaluere de kontrollmetoder som benyttes.
Sammendrag
Rapporten konkluderer med at alle de nordiske land har problemer med restaurantbransjen, og at en rekke tiltak som har vært brukt med hell i disse landene bør vurderes i Norge. Regjeringenes handlingsplaner på 90-tallet viser at det er stor politisk vilje til å gjennomføre tiltak for å demme opp for denne type kriminalitet. I 1999 trådte Norges nye regler for serveringsbransjen i kraft. Det har, til tross for stor politisk vilje og ressurstilgang endt opp med et noe kronglete system bestående av to forskjellige lover som hjemler to typer bevillinger og som styres av to forskjellige departementer. I praksis behandles de riktignok under ett.
Krav om god vandel
Det nye i lovgivningen er at man nå stiller krav om god vandel på et mer generelt plan enn tidligere for å kunne drive et skjenkested. Tidligere kunne man i praksis bare legge alkoholpolitiske vurderinger til grunn for nektelse eller tilbakekallelse av bevilling. Hensynet som ligger bak de særlige kravene som stilles til for eksempel leger og advokater er at samfunnet må kunne ha særlig tillit til disse yrkesgruppene. Det samme kan man i stor grad anføre for innehavere av
skjenkebevillinger. De nye reglene inneholder meget vidtgående hjemler for å nekte eller frata useriøse aktører bevilling til å drive serveringssted.
Hjemmelssituasjonen i Norge er etter denne lovendringen på et slikt nivå at det åpenbart ikke lenger er der skoen trykker for de myndigheter som arbeider med denne bransjen. Næringsetaten i Oslo fikk i år mellom 2-400 negative opplysninger om restauranter fra høringsinstansene. Noen av disse søkerne ble i første omgang nektet bevilling pga. at de ikke oppfylte vandelskravene (de fikk søknaden i retur med beskjed om at de ikke oppfylte kravene), men ved endringer i ledelse eller selskapsstruktur – og ved å opprette nye juridiske personer viser det seg at nesten alle disse stedene opererer videre med samme ledelse og bakmenn. Dette strider mot alkohol- og serveringslovens intensjoner, og må sies å være et nederlag i forhold til de ambisjoner som er blitt trukket opp i regjeringenes handlingsplaner de siste år.
Politiets rolle
Oslo politikammer ble som høringsinstans bedt, slik loven krever, om å gi sin vurdering av 960 søknader om fornyelse av alkoholbevilling i Oslo i 2000. De hadde merknader av negativ karakter til søkerne i 269 tilfeller. Av de 960 som søkte fornyet bevilling var det imidlertid 52 steder som politiet mente absolutt ikke burde bli innvilget fordi de ikke oppfylte kravene i alkohol- og serveringsloven. En undersøkelse viste at mer enn 90 prosent av disse stedene fortsatt er i i drift – med noenlunde samme ledelse (i realiteten), samme navn og samme bakmenn.
Det neste naturlige skritt for de ansvarlige departementer bør derfor være å se på organiseringen av de aktuelle kontrollmyndigheter, og å evaluere de kontrollmetoder som benyttes. Det bør særlig vurderes å legge mer vekt på forebyggende arbeid – slik man finner i Danmark. I Danmark har man lagt hele den saksforberedende og kontrollerende myndighet til politiet. Det er likevel fortsatt kommunene som avgjør bevillingsspørsmål – slik det også er i Norge og Sverige. Politiet samler inn opplysninger om søkernes økonomi, og vurderer siden om det er sannsynlig at virksomheten vil gi et rimelig overskudd på en viss sikt. Slik kan man unngå de åpenbare konkurser, og vanskeliggjøre hvitvasking av penger. Det legges særlig vekt på hvor startkapitalen kommer fra.
Hadde man hatt en tilsvarende ordning i Norge, ville bobestyrers arbeid i en rekke konkurssaker vært enklere. Det er nettopp denne type opplysninger bobestyrer bruker tid på å skaffe til veie etter konkursåpning. Politiet i Danmark har kontrollmyndighet, hvilket gir mulighet til å være tilstede i utelivet uten å måtte ha skjellig grunn til mistanke om lovbrudd, bli tilkalt eller bedt om bistand slik politiet i dag må i Norge. Det er et tankekors at kontrollører fra en rekke sivile etater har større kontrollmuligheter enn politiet selv. Bevillingspolitiet i Danmark mener selv at de som kontakter dem for å søke eller få fornyet bevilling har høyere terskel for å gi uriktige opplysninger til en polititjenestemann enn en sivilt ansatt tjenestemann. Deres syn er at det er lettere for politiet selv å vandelsvurdere, siden de har direkte tilgang til politiets strafferegistre, og dermed kan bruke informasjonen direkte. I Norge må politiet uttale seg via Næringsetaten eller et annet kommunalt utvalg.
Operation krogsanering
Fra svensk praksis er særlig de omfattende og systematiske (uanmeldte) kontroller av bransjen interessante – døpt for Operation krogsanering. Dette har i flere år vært en vedvarende organisert kontrollaksjon, som siden har fått et mer permanent preg. Kontrollene foregår ved at flere myndigheter samarbeider med politiet om å plukke ut restauranter som bør kontrolleres særskilt. Disse får så uanmeldt besøk, ofte påtidspunkter hvor det er stor omsetning (f.eks. ikke mandag formiddag). Det er fylkesmannens kontor som har vært koordinator for kontrollene i de forskjellige fylkene.
Et annet tiltak som bør vurderes er å bruke de utmerkede registrene som finnes for å forhindre at personer gis adgang til gjentatte ganger å bryte loven med en offentlig bevilling i hånden. Enhetsregisteret og de øvrige registrene i Brønnøysund bør være viktige verktøy i arbeidet med å forhindre økonomisk kriminalitet i restaurantbransjen. Et sentralt organ som henter inn slike opplysninger rutinemessig for kommunene kunne bidra til å sikre at lovene blir fulgt, og at det blir rettslikhet kommunene i mellom. Det finnes flere steder i Oslo som i dag drives og eies av personer med variert kriminell bakgrunn. Det er ikke selvsagt at dette er tiltak som vil passe inn i Norge. Det bør likevel, på bakgrunn av alle de alvorlige tilfellene av forskjellige typer kriminalitet som har vært påvist, utredes av sentrale myndigheter om dette er tiltak som kan få skjenkebransjen til å fremstå som en mer lovlydig bransje.
