Hensikten med denne artikkelen var å utvide prediksjonene fra teorien om kollektive drikkekulturer til sammenhenger hvor man bruker paneldata og derved integrere kollektive endringer og individuelle fluktuasjoner i alkoholkonsum. Dernest var hensikten å utvikle en teknikk for å ta hensyn til effekten av regresjon mot gjennomsnittet når man skal beregne individuelle endringer.
En teoretisk modell ble utviklet på grunnlag av tidligere teoretiske og empiriske studier. Modellens anvendbarhet er illustrert ved re-analyser av paneldata på årlig alkoholkonsum blant et utvalg i Finland før og etter den finske alkoholreformen i 1968-1969 (da øl ble tillatt solgt i dagligvareforretninger) og blant et utvalg i Norge i 1975-1976 (hvor det ikke skjedde noen vesentlige endringer mht alkoholkonsumet). Den teoretiske modellen viste en rimelig god tilpasning til data. Studien viser også at et tidligere forsøk på å kontrollere for effekten av regresjon mot gjennomsnittet har oversett metodologiske komplikasjoner og derved underestimert den faktiske endringen i alkoholkonsumet.
Denne artikkelen viser at den store økningen i alkoholkonsumet i Finland i kjølvannet av den økte tilgjengeligheten var prosentvis omtrent like stor på alle konsumnivåer, når man tar hensyn til effekten av regresjon mot gjennomsnittet. Dette betyr at de som økte alkoholkonsumet mest (målt i liter ren alkohol) etter alkoholreformen, var dem som drakk mest i utgangspunktet.