Prosjektet beskriver utviklingen i representasjonsmønstrene av tobakk og rus i de mest populære norskproduserte langfilmene i etterkrigstiden. Prosjektet vil særlig fokusere på hvor hyppig det brukes tobakk og rusmidler i norske filmer, hvilke sosiale kjennetegn brukerne har, og i hvilken kontekst bruken av tobakk og rusmidler finner sted.
Hensikten er for det første å identifisere hvordan bruken av tobakk og rusmidler henger sammen med ulike karaktertrekk, og for det andre å identifisere hvilke symbolske budskap tobakks- og rusmiddelbruk kommuniserer når det gjelder normalitet/avvik og positive/negative verdier. Prosjektet vil også sammenlikne utviklingstendensene i bruk av tobakk og rusmidler på film med utviklingstendensene i bruk av tobakk og rusmidler i det virkelige liv.
Blant spørsmålene som søkes besvart er: Hvordan har forekomsten av tobakksrøyking og rus(mis)bruk i norske filmer utviklet seg over kortere og lengre tidsintervaller innen undersøkelsesperioden? Hvilke stereotype forestillinger om brukere av ulike typer tobakk og rusmidler finner vi i de norske filmene – og når finner vi dem? Hvilke konsekvenser har tobakks- og rusmiddelbruken for karakterene? Gjenfinner vi over tid den samme marginaliseringen av røykerne på film som av de virkelige røykerne? Varierer forekomsten av tobakksrøyking og rusmiddelbruk på film med hvem som har finansiert filmen (offentlig eller privat finansiering), sjanger og aldersgrense (dvs. hvem filmen er beregnet for)?
Prosjektet er basert på kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse av norskproduserte langfilmer fra hele etterkrigstiden. Utvalget består av de fem filmene som har gått best på kino hvert år i perioden 1945-2005, i alt 300 filmer. Utvalget er etablert ved å bearbeide foreliggende statistiske opplysninger over filmenes inntjening og/eller besøkstall fra Film og Kino.