Tannpleierne brukte i gjennomsnitt 18 minutter per uke til å snakke med pasienter om røyking, mens tannlegene brukte 13 minutter. I åtte av ti konsultasjoner hvor pasienten hadde tobakkrelaterte skader i munnhulen, tok tannlegene og tannpleierne opp pasientens røykevaner. I tilfeller der slike skader ikke var synlige, ble det spurt om røykevaner i tre av ti tannlegekonsultasjoner og i fire av ti konsultasjoner med tannpleiere. I konsultasjoner hvor nye pasienter ble behandlet for første gang, ble seks av ti spurt om tobakksvaner av sin tannlege, mens tannpleierne kartlegger i syv av ti tilfeller. Det er moderate forventninger – særlig blant tannleger - til at egen intervensjon vil føre til at flere slutter og bedret tannhelse hos røykerne.
Kognitive variabler forklarte en langt større del av variansen i intervensjonsaktivitet enn bakgrunnsvariable, men mønsteret var noe forskjellig for tannleger og tannpleiere.
Også i Norge er det et forbedringspotensial for tobakkspreventivt engasjement fra tannhelsepersonell. For at tannhelsepersonell skal kunne bygge opp sine forestillinger om effekt av sin intervensjon, er det viktig at de blir tilført informasjon om de store virkningene på befolkningsnivå.