Bok- og tidsskriftsartikler

En gjennomgang av forskningslitteraturen om tiltak for å redusere røyking blant ungdom

I 2002 satte regjeringen seg som målsetting at andelen unge som røyker, skulle halveres på fem år. For å velge strategier og anslå hvilke ressurser som måtte til for å oppnå ønskede resultater, fikk Sosial- og helsedirektoratet gjennomført en kunnskapsoppsummering av tiltak for å redusere ungdomsrøykingen, ”En gjennomgang av forskningslitteraturen om tiltak for å redusere røyking blant ungdom”. Her vurderes ti ulike former for tiltak i forhold til total effekt og i forhold til effekt på kort sikt. Rapporten konkluderer med at det er evidens for at sju av tiltakene vil produsere resultater på forholdsvis kort sikt, mens de tre siste tiltakene enten vil gi effekt på noe lengre sikt, eller mangler dokumentasjon for effekt:

Mange studier viser at økt realpris på tobakksprodukter vil gi redusert konsum, med umiddelbar effekt. Særlig ungdom er sensitive overfor pris, og en prisøkning på 10 prosent vil kunne redusere forbruket med 15 prosent.
Strengere håndheving av aldersgrensen for kjøp av tobakk er effektivt for å redusere tobakksbruk blant unge.
Undervisningsprogrammet som har vært gjennomført i den norske ungdomsskolen siden 1997, har gjennom uavhengige undersøkelser vist å ha signifikant effekt. Programmet bør bestå og kontinuerlig videreutvikles. Forskerne vurderer også om det er grunnlag for å gjøre programmet obligatorisk. De konkluderer med at det ikke finnes dokumentasjon for dette, men at man heller bø r fortsette å arbeide for at flest mulig skoler velger å delta i programmet.
Skolegården er en arena for rekruttering av nye røykere. Restriksjoner for røyking i videregående skole vil gi effekt innenfor det aktuelle tidsrommet. Kombinert med restriksjoner, kan skolene også tilby tobakksundervisning og tilbud om hjelp til røykeslutt for både elever og ansatte.
Tiltak rettet mot ungdom i lokalsamfunnet gir i følge rapporten effekt, men er svært ressurskrevende. Slike tiltak omfatter innsats på flere arenaer som for eksempel hjem, skole, fritidsklubber, idrettsmiljøer, kulturliv og utesteder.
Røykfrie serveringssteder kan ha potensial for å redusere røyking blant ungdom, siden en mulig rekrutteringsarena for ungdom forsvinner.
Nyere evalueringsstudier indikerer at massemediekampanjer er effektive og at effekten er umiddelbar. En forutsetning er at kampanjene gjennomføres med høy intensitet over et lengre tidsrom. Hvis det er begrensede ressurser, bør massemediekampanjer prioriteres framfor lokalsamfunnsbaserte tiltak.
Begrenset åpningstid og antall utsalgssteder har effekt på alkoholkonsum. Om ungdom er særlig sensitive overfor dette, er ikke avklart. Heller ikke er det avklart om det samme vil kunne gjelde tobakk.
Å tilby røykeslutt til ungdom vil trolig ikke ha utslagsgivende effekt innen fem år. Om en tilbyr assistanse til røykeslutt sammen med røykfrie skoler, vil en imidlertid signalisere en ny r øykfri kultur i skolehverdagen.
Tobakkspakkene er designet på attraktive måter og signaliserer et slags symbol. Det er uvisst hvilken effekt det kan ha å fjerne dette symbolinnholdet, men trolig kan man redusere ungdoms interesse for å benytte seg av tobakkspakkene som en måte å kommunisere på.