Tobakk
A A A
Bok- og tidsskriftsartikler

Hva kommuniserte norsk tobakksindustri til sine forbrukere i reklame for sigaretter i perioden 1955-75?

I NOU 2000: 16, Tobakksindustriens erstatningsansvar, konkluderes det med at norsk lov og rettspraksis gir grunnlag for erstatningssøksmål mot tobakksindustrien. Sentralt i disse sakene vil være anklager om tilbakeholdelse av informasjon om helserisiko og avhengighet, og at industrien isteden kommuniserte et budskap som uthulte helseinformasjonen som ble iverksatt etter utgivelsen av rapportene om røyking og helse fra den amerikanske og den norske helsedirektør i 1964. Vi har undersøkt tobakksindustriens reklamevirksomhet før og etter 1964.
1 945 annonser i Hjemmet og Norsk Ukeblad i perioden 1955-75 ble fotografert og lagret i en database sammen med opplysninger om tidspunkt for utgivelse, annonsenes areal, ordlyd og meningsinnhold, antatt målgruppe, samt kjennetegn ved personene og situasjonene i annonsene.
Annonsearealet frem til 1964 var omkring 100 dm2 per år. Deretter steg omfanget frem til 1973, da 2 033 dm2 tobakksreklame ble publisert. Kvinnerepresentasjonen i annonsene steg fra 33% i perioden 1955-64 til 62% i perioden 1965-75. I siste periode hadde 51% av annonsene bilde av kvinner som røykte, mens 39% hadde bilde av røykende menn. Fra å inneholde opplysninger til røykerne om pris, tobakkstype, emballasje og opphavsland hadde annonsene etter 1964 en mer universell appell der røykesituasjoner ble plassert inn i mange ulike sosiale sammenhenger preget av stil, velvære og hygge. Tobakken ble beskrevet som ren, frisk, mild, naturlig, mens filteret skulle ha beskyttende egenskaper.
Kognitiv dissonans skapt av økt helseinformasjonen om røyking etter 1964 - et bevegelsesgrunnlag blant røykere for å slutte - ble sannsynligvis redusert som følge av strategiske endringer i tobakksreklamens omfang og meningsinnhold i perioden 1964-75.