Opplysninger ble hentet fra Sosial- og helsedirektoratets nasjonale databank om røykevaner. Analyser for å belyse sosiale gradienter i røykestatus, forbruksintensitet, produktpreferanser, debutalder, holdninger til passiv røyking og kunnskap om helserisiko ble foretatt på grunnlag av svar fra 5 125 personer over 24 år for perioden 1998 - 2002.
Lavere sosioøkonomiske lag var kraftig overrepresentert blant røykerne. Røykere i lavere sosiale lag har i tillegg høyere røykeintensitet, forbruker oftere de farligste tobakksproduktene, har lavere gjennomsnittlig debutalder og større aksept for passiv røyking, færre har regler for å begrense røyking hjemme, og de er oftere feilinformert om helsefarene ved de ulike tobakkstypene.
Den sosiale gradienten i utbredelsen av røyking representerer en stor utfordring i målsettingen om å redusere fremtidig ulikhet i helsestatus i befolkningen. Det er behov for å målrette intervensjoner mot lavere sosiale lag, men kunnskapsgrunnlaget for å utvikle slike tiltak er svakt.