Kap. III Støtte til søker i høyere utdanning osv.

N
Med "annen utdanning som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1" er ment all opplæring som ikke følger læreplan for offentlige videregående skoler, blant annet folkehøgskoler, IT-skoler, tekniske fagskoler, bibelskoler, kunstskoler og ulike private korte yrkesrettede utdanninger som blir tatt etter vanlig videregående skole. Det omfatter også søker som går på en vanlig videregående skole, men som ikke har rett til opplæringen etter opplæringslova § 3-1.

Se nærmere regler til kapittel I punkt 1.2.1 når det gjelder hovedinnholdet i retten til videregående opplæring.
N
Orientering om opplæringslova § 4A-1
De som er over opplæringspliktig alder, og som trenger grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring dersom de ikke har rett til videregående opplæring etter § 3-1.
N
Orientering om opplæringslova § 4A-3
De som er født før 1. januar 1978, har rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette fra før.
N
Det kan bare bli gitt støtte til grunnskoleopplæring som tilbys som klasseromsundervisning.
N
Elever i grunnskoleopplæring kan tildeles støtte til fulltidsutdanning hvis de har minimum 20 undervisningstimer per uke. Elever som har fra 10 til 19 undervisningstimer kan tildeles støtte til deltidsutdanning. Elever som har mindre enn 10 undervisningstimer per uke kan ikke tildeles støtte.

N
Med "basisstøtte" er ment det beløpet som alle med rett til støtte etter kapittel I kan få utbetalt de månedene de er i utdanning.

I tillegg til dette beløpet, kan søkeren ha rett til forsørgerstipend, reisestipend, lån til skolepenger og lån til reiseutgifter til kurs etter kapittel I punkt 8.1.1.

N
Forsørgerstipend blir gitt i tillegg til basisstøtten. Forsørgerstipendet blir behovsprøvd mot inntekten og formuen til søkeren, mot formuen til søkerens ektefelle/samboer, se punkt 6, og mot ektefelle/samboers brutto inntekt per måned.
N
Forsørgerstipend blir gitt fra samme tidspunktet som ved fødselsstipend, det vil si fra ca tre uker før fødselen.
N
Følgende barn er omfattet av formuleringen i forskriften:
- barn av søkeren
- barn av søkerens ektefelle
- barn av søkerens samboer, dersom søkeren og samboeren i tillegg har felles barn, se kapittel I punkt 2.1

Det blir gitt forsørgerstipend bare for barn som bor sammen med søkeren minst 40 prosent av tiden, se punkt 3.1.1. Det blir ikke gitt forsørgerstipend for fosterbarn som søkeren har ansvar for.
N
Ved behandlingen av søknad om forsørgerstipend blir det krevd dokumentasjon på ektefelle/samboers inntekt.
N
Med bruttoinntekt er ment all skattepliktig inntekt ektefellen har.
N
Dersom inntekten til ektefellen varierer, regner Lånekassen gjennomsnittet per semester. Utregningen av trekket blir gjort ut fra dette gjennomsnittsbeløpet.

N
Søkeren må dokumentere samvær med barnet i 12 netter eller mer per måned.

N
Utdanningsstipendet blir utbetalt som lån. Beløpet blir gjort om til stipend når søkeren fullfører utdanningen.
N
Utdanningsstipendet er en del av basisstøtten, og blir behovsprøvd mot inntekten og formuen til søkeren, se punkt 6.

N
Søker som bor sammen med foreldrene, får utbetalt basisstøtten. Lånet blir ikke gjort om til stipend ved fullført utdanning.
N
For søkere som har barn stilles det krav om at de bor sammen med eller har minst 40 % samvær med barnet.
N
Søker kan få utdanningsstipend når søkeren og en av foreldrene bor sammen mens de begge er i utdanning, og av den grunn midlertidig bor borte fra den ordinære boligen.

N
Stipendet blir likevel konvertert i slike semestre selv om søkeren ikke tar eksamen.
N
Sykestipend og fødselsstipend blir gitt i den tiden søkeren har rett til det, og han/hun får vanlig støtte med fullt utdanningsstipend dersom han/hun fortsetter i utdanningen.

N
Omgjøring av lån til stipend blir til vanlig gjort to ganger per år. Lånekassen gjør om lån til stipend på bakgrunn av de opplysningene om faglige forhold som blir sendt inn fra lærestedet.
N
For studenter i utlandet blir omgjøringen gjort når graden er fullført. Ved lengre utdanninger kan omgjøring i tillegg bli gjort i løpet av utdanningen.

Disse studentene må selv sende inn dokumentasjon på fullført utdanning.

N
Dette innebærer at søkeren vil kunne ta igjen tidligere forsinkelse, slik at han/hun får fullt utdanningsstipend for tidligere perioder. Søkeren kan ta igjen forsinkelse enten ved å ta mer utdanning/flere vekttall/studiepoeng enn normert, eller ved å ta utdanning uten støtte.
N
Dersom låntakeren tar igjen forsinkelse, regner Lånekassen bakover til det siste semesteret når låntakeren ble forsinket. Dersom låntakeren var hjemmeboer i det semesteret, blir likevel ikke lån gjort om til stipend.

N
Dette innebærer at søkeren kan samle opp vekttall/studiepoeng eller utdanning som han/hun kan få omgjort stipend for senere dersom han/hun blir forsinket.

N
Lånekassen legger til grunn det som går fram som personinntekt på likningen.

For lønnstakere, pensjonister og andre som ikke er selvstendig næringsdrivende, er dette summen av skattepliktig brutto arbeidsinntekt osv., skattepliktig brutto pensjonsinntekt osv. og andre skattepliktige bruttoytelser fra folketrygden. For disse er personinntekt brutto skattepliktig inntekt uten noen som helst fradrag.

Dette innebærer at Lånekassen ser bort fra bidrag til søker og søkers barn, alle kapitalinntekter som gevinst ved salg av bolig, tomt og annen fast eiendom, renter av bankinnskudd og utestående fordringer, inntekt ved utleie av fast eiendom utenom næring, aksjeutbytte, skattepliktig gevinst ved salg av aksjer og verdipapirfond, inntekt fra utlandet osv. (Opplistingen er ikke fullstendig.)

For selvstendig næringsdrivende som driver enkeltmannsforetak, deltakerliknet selskap og aksjeselskap, blir personinntekten fastsatt etter egne regler. Det er den personinntekten som blir fastsatt av skattemyndighetene som Lånekassen skal legge til grunn ved behandlingen.
N
Ved kombinasjon av arbeidsinntekt og trygdeytelser skal det tas hensyn til beløp det er trukket for, slik at søkeren ikke blir trukket to ganger for det samme beløpet.
N
Dersom søkeren har hatt støtte etter kapittel II og III i samme kalenderår, behovsprøves støtten etter kapittel III mot likningen på vanlig måte.

N
At ektefellen har hatt formuen med seg inn i ekteskapet, gir ikke i seg selv grunnlag for å se bort fra formuen eller gi høyere fribeløp. Særeie må dokumenteres ved kopi av tinglyst ektepakt. Dersom ektepakten ikke er tinglyst, må søkeren legge fram ektepakt som er underskrevet av ektefellene og to vitner.
N
Lånekassen kan vurdere å redusere netto positiv formue for den ene av samboerne med eventuell netto negativ formue for den andre. For at Lånekassen skal kunne vurdere samlet netto formue, må utskrift av likningen for det gjeldende likningsåret hentes inn.
N
Lånekassen ser bort fra formue som tilhører søkerens barn. Dersom formuen ikke er disponert av Overformynderiet, må det dokumenteres at formuen faktisk tilhører barnet/barna og ikke kan disponeres fritt av foreldrene. Det er ikke tilstrekkelig at formuen står på en bankkonto i barnets navn.
N
Lånekassen ser bort fra formue som består av erstatning- og/eller forsikringsutbetaling som følge av personskade på søkeren selv.

N
Stipendene blir ikke redusert dersom fradraget per måned er kr 50 eller lavere.

N
Søker som har en hjemstedadresse (registrert adresse) som tilsier reisestipend, får slikt stipend selv om vedkommende bor hos foreldrene under utdanningen og ikke kan få utdanningsstipend etter unntaksreglene.
N
Reisestipend blir regnet per måned. Stipendet per måned blir avrundet oppover til nærmeste hele ti kroner. Ved utregningen av reisestipendet blir månedssatsen multiplisert med tallet på måneder i søknadsperioden.
N
Ved reiser til et annet nordisk land blir egenandelen trukket fra de totale reisekostnadene.
N
Søker som studerer i land utenfor Norden, og som melder utflytting, får utenlands reisetillegg (lån og stipend) regnet fra Oslo til studielandet. Det blir ikke gitt reisestipend for reiser i Norge/Norden når det er meldt utflytting fra Norge. Det kan likevel bli gitt reisestipend når søkeren har måttet melde utflytting fra Norge fordi studielandet krever det.
N
Søker får reisestipend til Svalbard bare dersom søkeren selv er registrert i befolkningsregistret/bostedsregistret på Svalbard.