Kap. IV Støtte til særlige grupper
1 UTDANNINGSSTIPEND TIL FLYKTNING SOM TAR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING, FLYKTNINGSTIPEND
1.0
Nærmere regel til hele punkt 1:
N
Lånekassen ser bort fra stønad til livsopphold som en søker eventuelt får etter lov om sosial omsorg.
1.1
Stipendet kan bli gitt til utenlandsk statsborger som har fått asyl i Norge, og som tar videregående opplæring her i landet, eller som tar grunnskoleopplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 4A-1.
N
Med en person som har fått asyl i Norge, mener vi en person som er registrert med flyktningstatus i Utlendingsdirektoratet.
N
Asylsøkere kan ikke få flyktningstipend før spørsmålet om asyl er avgjort.
Flyktningstipend kan bli gitt fra den datoen asyl er innvilget.
N
Flyktning som repeterer innføringskurset, kan få flyktningstipend til det, men det kan ikke bli gitt stipend i mer enn tre år til sammen.
N
Dersom utdanningen blir avbrutt, følger Lånekassen vanlig praksis med krav om tilbakeføring. Flyktningstipend kan likevel ikke bli omgjort til lån, men blir trukket inn dersom det blir søkt om ny støtte.
1.2
For søker som tar videregående opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 3-1, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. II.
Hele støttebeløpet blir gitt som stipend, med unntak av lån til skolepenger.
N
Den delen av reisestøtten som gis som lån til elever som tar videregående opplæring i utlandet etter utvekslingsordningene, skal fremdeles gis som lån.
N
Støttebeløpet blir regnet ut på samme måten for flyktning som har rett til støtte til grunnskolekurs etter kapittel I punkt 1.2.1.
1.3
For søker som tar videregående opplæring som ikke er omfattet av opplæringslova § 3-1, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. III.
For voksen søker som tar opplæring som han/hun har rett til etter opplæringslova § 4A-1 eller § 4A-3, blir støttebeløpet regnet ut etter reglene i kap. III.
Hele støttebeløpet blir gitt som stipend, med unntak av lån til skolepenger.
1.4
Dersom utdanningen tar til innen tre år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil tre år. Dersom utdanningen tar til innen fire år etter at søkeren kom til Norge, kan det bli gitt stipend for inntil to år. Dersom utdanningen tar til innen fem år etter at søkeren kom til Norge, kan stipend bli gitt for inntil ett år. Tiden blir regnet fra den datoen politisk asyl ble gitt.
Innenfor disse grensene blir stipendet gitt så lenge søkeren har rett til støtte etter kapittel I.
N
Flyktninger som begynner i utdanning før det har gått tre år, kan ta opphold i
utdanningen og likevel få tre stipend i løpet av perioden på seks år.
N
Flyktninger som har daglig omsorg for barn når de kommer til landet, eller som får barn i løpet av den tiden flyktningstipend normalt kan bli gitt, kan få grensene utvidet med to år. Det vil si at de kan få opptil tre stipend i løpet av åtte år etter at de kom til Norge. Utdanningen må ta til før barnet er fylt ti år.
N
Samme utvidelsen av grensene for innreise til Norge gjelder for flyktning som på grunn av analfabetisme må ta grunnskoleutdanning før han kan begynne i videregående utdanning.
2 STIPEND TIL SØKER SOM FÅR BARN
2.1
Søker som får barn i utdanningsperioden kan få stipend i 42 uker. Tre uker før fødselen og seks uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon kan det bli gitt stipend til mor eller far i 39 uker etter adopsjonen. Foreldrene kan ikke få fødselsstipend samtidig. Søkeren må ha omsorgen for barnet.
Det er et vilkår at søkeren har hatt rett til støtte de siste seks månedene før fødselen/adopsjonen. Det kan gjøres unntak ved prematur fødsel.
Stipendet blir regnet ut fra den maksimale summen som søkeren har krav på, se kap. I, II, III og V.
N
Søkeren regnes for å ha omsorgen for barnet når ektefellen/samboeren er i utdanning eller i arbeid. Dersom ektefellen/samboeren er hjemme i lønnet eller ulønnet permisjon, regnes søkeren ikke for å ha omsorgen for barnet.
N
Det blir ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har rett til fødselsstipend, se kapittel III punkt 4.1.2. Utdanningsstipendet kan derfor bli gjort om til fødselsstipend sammen med resten av støtten.
N
Ved behandling etter kapittel III: Støtten blir ikke behovsprøvd i den perioden søkeren har hatt fødselsstipend.
Forsørgerstipendet blir behovsprøvd på forhånd mot brutto inntekt per måned for søkerens ektefelle/samboer.
N
Når Lånekassen vurderer hvor lenge utdanningen har vart, blir det tatt utgangspunkt i om søkeren har vært i utdanning med rett til støtte fram til tre uker før fødselen, bare avbrutt av vanlige ferier. Obligatorisk grunnskole blir godtatt. Permisjon i mer enn tre uker før fødselen kan godtas når årsaken til permisjonen er sykdom/overskridelse av terminen eller krav/anbefaling fra skolen. Permisjon tidligere enn tre uker før forventet nedkomst som lærestedet har innvilget uten at det uttrykkelig er en anbefaling eller et krav, kan godtas dersom fødselen er ventet innen to måneder etter at utdanningen starter.
N
Søker som i opptjeningsperioden ikke har rett til støtte på grunn av faglig forsinkelse, men som tar inn igjen forsinkelsen i opptjeningsperioden og på nytt får rett til støtte, kan likevel ha rett til fødselsstipend.
N
Søker som begynner på ny fødselspermisjon før det har gått seks måneder etter en tidligere periode med fødselsstipend, kan få fødselsstipendperioden i forbindelse med den forrige fødselen regnet med i opptjeningstiden for stipend ved ny fødsel.
N
Med ”prematur fødsel” er ment der barnet er født før 37. uke av svangerskapet.
N
Tillitsverv i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad, blir godtatt på linje med utdanning med støtterett når det gjelder opptjening av rett til fødselsstipend.
N
Det blir godtatt inntil 42 ukers permisjon/fravær for å være hjemme med barnet. Dersom søkeren tar mer permisjon enn det, kan det ikke bli gitt støtte i mer enn 42 uker.
N
Lengden på stipendperioden blir fastsatt i samsvar med de forskriftene som gjelder for det studieåret fødselen skjer.
N
Selv om søknadsbeløpet er mindre enn de maksimale kostnadssatsene, skal stipendet for denne perioden tilsvare maksimalt støttebeløp. Ved utregningen av stipendet blir 42 uker satt lik ti måneder.
N
Får søkeren et dødfødt barn, blir det gitt fødselsstipend for tre uker før og seks uker etter fødselen. Dersom barnet dør i perioden med fødselsstipend, blir det gitt fødselsstipend for seks uker etter dødsdatoen, men likevel ikke ut over 42 uker.
2.1.1
Når deler av stipendperioden på 42 uker (39 uker ved adopsjon) faller i sommerferien, kan fødselsstipend bli gitt i sommerferien også, til og med 14. august 2006. Når en søker må ta permisjon fra studiet på grunn av fødsel, kan det bli gitt fødselsstipend i permisjonstiden.
N
Ved behandling etter kapittel II: Det blir gjort vanlig behovsprøving etter de opplysningene som er gitt i søknaden for 2004-2005.
N
Det må gå fram av søknaden at søkeren har permisjon fra en utdanning hun er tatt opp i.
N
Søkere som har rett til videregående opplæring etter opplæringslova, kan få fødselsstipend selv om søkeren ikke er tatt opp i videregående opplæring, ikke har fått reservert plass, eller må vente med å søke om lærlingplass. Søkeren må selv dokumentere at han/hun har rett til videregående opplæring.
N
Stipend kan bli gitt til søker som slutter i utdanningen når det vanlige skoleåret er slutt, men som har nedkomst før 15.08. i sommerferien som følger. Stipend blir da bare gitt til og med 14.08.
N
Ved behandling etter kapittel II: Ved utregningen av stipendet for den delen av stipendperioden som faller i sommerferien, tar Lånekassen med kostnader for bøker og materiell, men det blir ikke gitt dekning for skolepenger og reiser.
2.1.2
Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 42 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 39 økt med fem uker for hvert barn mer enn ett.
2.2
Søknaden og dokumentasjon på fødselen må være innkommet senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet.
3 OMGJØRING AV LÅN TIL STIPEND UNDER SYKDOM
3.1
Søker som blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden, kan få lånet for denne tiden omgjort til stipend, men ikke for mer enn fire måneder og to uker per undervisningsår. Sykdomsperioden må dokumenteres. Omgjøring blir gitt for halve måneder.
N
Utregningen blir gjort ut fra støttebeløpet i den aktuelle sykdomsperioden.
N
Det blir ikke stilt krav om faglig progresjon i semestre der søkeren har rett til sykestipend, se kapittel III punkt 4.1.2. Utdanningsstipendet kan derfor bli gjort om til sykestipend sammen med resten av støtten.
N
Ved behandling etter kapittel III: Sykestipendet blir ikke behovsprøvd i den perioden søkeren har hatt sykestipend.
N
Med dokumentasjon forstår vi til vanlig sykmelding fra lege på Lånekassens søknadsblankett S, eller på trygdekontorets blankett. Sykmeldingen må inneholde opplysninger om hvilket tidsrom låntakeren har vært sykmeldt (startdato og sluttdato). Blir det lagt fram legeattest eller legeerklæring, må det også her være oppgitt konkret startdato og sluttdato. Det er ikke et krav at skolen bekrefter fraværet.
N
Dersom det går fram av sykmeldingen at søkeren har vært mindre enn 100 prosent sykmeldt, må det legges fram bekreftelse fra lege som viser at søkeren likevel har vært fullstendig studieufør, for at lån skal kunne bli omgjort til stipend.
3.1.1
Søker som ikke kan følge undervisningen i en del av søknadsperioden på grunn av dokumentert sykdom hos egne barn under ti år, kan få lånet omgjort til stipend etter de samme reglene som gjelder ved egen sykdom.
3.2
Retten til omgjøring gjelder ikke for søker som er syk når undervisningen tar til. Det kan bli gjort unntak når søkeren er i en flerårig utdanning.
3.3
Lån for de første fjorten dagene av en sykdomsperiode (karenstid) kan ikke bli gjort om til stipend.
3.4
Lån kan bli omgjort til stipend bare for sykdomsperioder som oppstår etter at søknad om lån er kommet inn til Lånekassen.
3.4.1
Søknad om omgjøring som kommer inn til Lånekassen før søknad om lån, blir ikke behandlet.
3.5
Søker som har rett til sykepenger eller attføringspenger/rehabiliteringspenger fra folketrygden for sykdomsperioden, kan ikke få omgjort lån til stipend for den tiden de har slike ytelser.
N
Dersom det blir utbetalt sykepenger bare for deler av sykdomsperioden, skal Lånekassen omgjøre lån for den delen av perioden når sykepenger ikke er utbetalt. Det samme gjelder for attførings- og rehabiliteringspenger.
3.6
Søknad om omgjøring skal skrives på særskilt blankett (blankett S). Søknaden må være innkommet senest seks måneder etter at undervisningsåret/kurset er avsluttet.
4 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I SOMMERTERMINORDNING MED SOMMERTERMIN I 2005
4.0
Nærmere regel til hele punkt 4:
N
For å få støtte etter dette punktet er det et vilkår at søkeren er tatt opp i et sommerterminprogram.
N
Søker som er forsinket ved starten av et sommersemester, kan få støtte til sommersemesteret og eventuelt ta inn igjen forsinkelsen.
4.1
Heltidsstudenter som er tatt opp i fag som er omfattet av ordningen med sommerterminer, kan få utdanningsstøtte for sommerterminen.
N
Institusjoner som gir tilbud om kurs i sommertermin, må ta spørsmålet om rett til støtte opp med Lånekassen.
4.2
Fagene/kursene i sommerterminordningen erstatter de vanlige studieoppleggene, slik at for eksempel et kurs med 10 vekttall/30 studiepoeng vil erstatte ett semester. Deltakerene i sommerkurs må ta kurs med til sammen minst 5 vekttall/15 studiepoeng for å få støtte.
4.3
Lån og utdanningsstipend kan bli gitt etter reglene i kap. I og III for så mange måneder som undervisningen varer. Det kan likevel ikke bli gitt lån etter reglene i kap. I punkt 8.1.1, se kap. III punkt 7.1.2, til å dekke utgifter til reise når søkeren tar studieopphold i utlandet, selv om oppholdet er godkjent for støtte.
4.3.1
I tillegg til lån og utdanningsstipend etter kapittel I og III kan det bli gitt et tilleggslån for den tiden som går utover ti måneder for et vanlig undervisningsår. I 2005 er tilleggslånet på kr 3 575 per måned og kan bli gitt med opptil kr 7 150 for et opplegg på to måneder.
4.4
Søknad om støtte (inklusive tilleggslånet) for sommeren 2005 for de oppleggene som er omfattet av punkt 4.1, skal skrives på blankett B for 2004-2005 og bør bli sendt til Lånekassen før kurset er avsluttet.
5 UTDANNINGSSTØTTE TIL STUDENTER I FORKURS TIL INGENIØRUTDANNING SOMMEREN 2005
5.1
Lånekassen kan gi utdanningsstøtte til studenter som er tatt opp i forkurs til ingeniørutdanning sommeren 2005. Støtten blir gitt etter de satsene og reglene som gjelder for ordningen med sommertermin i punkt 4.