Kap. IX Støtte og ettergivelse for statsborgere fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia
1 OMFANG
1.1
Dette kapitlet gjelder for statsborgere over 18 år fra utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia som ble tatt opp ved høgskole eller universitet i Norge fra og med høstsemesteret 1994, etter de vilkårene som Utdannings- og forskningsdepartementet har fastsatt for et særskilt utdanningsprogram med kvotetildeling.
N
Listen over utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia viser hvilke land som er godkjent under denne ordningen. Listen finnes på www.lanekassen.no/kvotestudenter
N
Som følge av utvidelsen av EU fra 01.05.04, tas de nye medlemslandene ut av kvoteordningen. Lærestedene kan fra 2004-2005 ikke gi kvoteplasser til studenter fra Estland, Latvia, Litauen, Polen, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn. Studenter som allerede er i programmet, får gjennomføre dette på samme vilkår som ved begynnelsen av studiet.
2 KRAV TIL SØKEREN
2.1
Det er et vilkår at søkeren har fått studieplass i høyere utdanning etter det utdanningsprogrammet som er nevnt i punkt 1.1, har oppholdstillatelse som utdanningssøker, og skal bruke utdanningen i hjemlandet når studiet er fullført.
N
Det blir ikke stilt krav om bekreftelse på at søkeren skal bruke utdanningen i hjemlandet. Bekreftelse på oppholdstillatelse som utdanningssøker må være vedlagt den første søknaden. Det samme gjelder bekreftelse på opptak i godkjent utdanning, dersom det ikke går fram av liste fra lærestedet e.l.
2.2
Det er til vanlig et vilkår at søkeren skal søke om opptak fra hjemlandet og kunne dokumentere opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak i programmet. Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Lånekassen, eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad og Norges forskningsråd o.l. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke blir mer enn fem år.
N
Søknad om opptak fra et annet land enn hjemlandet skal normalt ikke bli godtatt. Men Lånekassen godtar også søkere som er i Norge, og som allerede har fått støtte fra Lånekassen, NORAD og Norges forskningsråd, eller som har finansiert utdanning i Norge på annen måte. Også utdanning i Norge finansiert gjennom NORAD, Norges forskningsråd eller på annen måte, skal telle med i hvor mange år det kan bli gitt støtte.
3 UTDANNINGSOPPLEGG, FAGLIG PLAN OG INNFØRINGSPROGRAM
3.1
Utdannings- og forskningsdepartementet fastsetter nærmere regler for omfanget av det særskilt tilrettelagte utdanningsprogrammet, og hvilke studieopplegg ved norske universiteter og høgskoler som kan bli med under ordningen. Programmene må være godkjent for støtte fra Lånekassen før de kan inngå i ordningen.
3.2
Det kan bli gitt støtte bare til det utdanningsprogrammet innenfor kvoteordningen som søkeren er tatt opp til.
3.3
Søker som er tatt opp til et utdanningsprogram etter punkt 3.2, kan få støtte i inntil ett år til innføringskurs i norsk før fagutdanningen.
N
Det er en forutsetning at det ordinære utdanningsprogrammet krever norskkunnskaper.
N
Det blir ikke gitt støtte til repetisjon av innføringskurs.
4 HVOR LANG TID DET KAN BLI GITT STØTTE
4.1
Det kan bli gitt støtte for den tiden som er fastsatt for utdanningen. Et eventuelt innføringsprogram i norsk kommer i tillegg, se punkt 3.3.
4.1.1
Lånekassen kontrollerer den faglige framgangen. Ved forsinkelse i utdanningen kan det bli gitt støtte i inntil ett år mer enn normert tid, se kap. I punkt 11.1. Det er en forutsetning at søkeren fortsatt har opptak i det særskilte kvoteprogrammet.
4.2
Det kan bli gitt støtte til utdanning på høyere grads nivå og doktorgradsutdanning. Det er et vilkår at det samlede utdanningsprogrammet ikke varer i mer enn fire år. Dersom søkeren planlegger doktorgradsutdanning, kan det bare bli gitt støtte i ett år på høyere grads nivå.
4.2.1
Dersom feltarbeid i hjemlandet i minst ett år inngår i utdanningsprogrammet, kan det til sammen bli gitt støtte i opptil fem år. Støtte til feltarbeid blir gitt etter de samme reglene som gjelder for norske søkere, se kap. I punkt 8.1.
N
Det er en forutsetning at feltarbeidet starter etter at søkeren har begynt utdanningen i Norge. Feltarbeidet må inngå som en del av det faglige opplegget og være klarlagt og anbefalt av lærestedet på forhånd. Det kan bli gitt støtte til feltarbeid i hjemlandet i flere perioder dersom det er en del av studieopplegget. Dette blir godtatt som utvidet studieår dersom feltarbeidet blir gjennomført om sommeren.
N
Ved feltarbeid blir det gitt vanlig støtte til reiser og opphold etter de reglene som ellers gjelder ved delstudium i utlandet.
N
Det kan bli gitt støtte til delstudium i et tredje land på de samme vilkårene som gjelder for andre utenlandske statsborgere, jf. nærmere regler til kap. I punkt 8.1. Den totale støttetiden blir ikke utvidet på grunn av et slikt delstudium.
4.3
Til profesjonsutdanninger kan det bli gitt støtte i opptil fire år. For disse utdanningene gjelder ikke kravet om to års høyere utdanning før opptak på kvoteprogram.
5 UTREGNING AV STØTTEBELØPET
5.1
Ved utregning av støttebeløpet gjelder de samme reglene og satsene som ved utregning av støttebeløpet i kap. III. Det samme gjelder reglene i kap. IV punktene 2 og 3. Det kan bli gitt støtte i 12 måneder per undervisningsår for ph.d.-studenter.
N
Unntaksvis kan det gis støtte om sommeren, når søkeren gjennom et opplegg fra lærestedet bruker sommeren i stedet for et høstsemester til å ta inn en forsinkelse.
N
For søkere som begynte utdanningen i Norge i 1996-97 eller senere, kan det bli gitt støtte til innreise til Norge. Søkeren kan ikke søke om støtte, inklusive støtte til innreise, før alle nødvendige opplysninger foreligger. Søknadsblankett B med påført norsk personnummer skal brukes. Ved ettårige utdanninger blir det gitt tilsvarende reisestøtte når søkeren reiser hjem etter avsluttet utdanning. Søkere som har fått støtte tidligere samme året, kan søke i form av brev med nødvendig dokumentasjon.
N
Ved flerårige utdanninger kan det i tillegg til reisestøtte ved inn- og utreise også bli gitt reisestøtte til en tur-returreise per år (utover ett år) til hjemlandet. Støtte til den årlige hjemreisen blir til vanlig gitt for sommeren. I tilfelle der søkeren følger et spesielt opplegg som forutsetter studium om sommeren, kan støtte til reise bli gitt på et annet tidspunkt. Det er da en forutsetning at opplegget er faglig begrunnet, og at det foreligger bekreftelse fra veileder e.l. Det kan gis støtte til hjemreise også for den første sommeren for søker i utdanning som starter i vårsemesteret.
N
Støtte til reiser etter kap. IX kan bare bli gitt til reiser som blir gjennomført. Før støtten gis, må det foreligge dokumentasjon fra et reisebyrå på at søkeren har bestilt billett for en person for reise til hjemlandet sitt. Støtten blir gitt etter de satsene som gjelder for norske studenter i utlandet (SLSATS). Lånekassen kan kreve dokumentasjon for at reisen er gjennomført.
Støtten blir gitt etter de satsene som gjelder for norske studenter i utlandet (SLSATS). Søkere fra ikke-europeiske land får støtte etter SLSATS pluss 50 prosent til innreise før starten av programmet og til hjemreise.
N
Det blir gitt støtte til reisen dersom søkeren reiser tilbake til hjemlandet sitt innen tre måneder etter avsluttet utdanning. Støtte til tilbakereise kan også bli gitt selv om utdanningen ikke blir fullført. Det blir også gitt støtte til tilbakereise (innenfor grensen på tre måneder) selv om siste året er gjennomført uten støtte fra Lånekassen.
5.1.1
Søker kan få forsørgerstipend for barn født i 1990 eller senere som har oppholdstillatelse og bor i Norge.
N
Forsørgerstipend gis når søker har barn som han/hun til vanlig bor sammen med i Norge, eller har barn med seg under feltarbeid i hjemlandet.
5.2
Det kan bli gitt tilskudd ved innreise ved starten av utdanningsprogrammet og til hjemreise når utdanningen er avsluttet. Det kan også bli gitt tilskudd til en årlig hjemreise etter satsene i Lånekassen, når studiet har vart i mer enn ett år og søkeren ikke har hatt feltarbeid i semesteret før, eller feltarbeid i semesteret etter.
5.2.1
Tilskuddet til reiser i Norge blir gitt etter regelverket i kapittel III punkt 8.1.
Aldergrense, maksimalsats og egenandel i kapittel III punkt 8.1 gjelder imidlertid ikke for studenter som får støtte etter kapittel IX.
Tilskuddet til reiser i utlandet blir gitt med 70 prosent som stipend og 30 prosent som lån.
6 ETTERGIVELSE AV UTDANNINGSLÅN
6.1
Låntakere som har fått støtte etter reglene i dette kapitlet til å gjennomføre en utdanning i Norge, får ettergitt utdanningslånet når de reiser tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der.
N
Hele lånet blir ettergitt når låntakeren har reist tilbake til hjemlandet for å bosette seg varig der. Låntakeren kan søke om ettergivelse når han har bodd i ett år sammenhengende i hjemlandet etter avsluttet utdanning. Dette gjelder også når låntakeren bosetter seg i hjemlandet uten at utdanningen er fullført.
N
Ettergivelsen gjelder hele lånet selv om låntakeren har fått deler av lånet etter andre forskrifter enn kap. IX. Jf. punkt 2.2.
N
Dersom låntakeren ikke sender inn søknad om ettergivelse etter ett år i hjemlandet, blir lånet behandlet etter punkt 6.2.
6.2
Låntaker som bor i Norge eller i et annet land enn hjemlandet etter avsluttet utdanning, kan ikke få lånet ettergitt. For disse gjelder reglene om forrentning og tilbakebetaling i kap. VI.
N
Dersom det foreligger humanitære grunner til at låntakeren ikke kan bosette seg i hjemlandet etter avsluttet utdanning, slik som krig, alvorlig uro eller forfølgelse, kan lånet bli ettergitt selv om bosettingskravet ikke er oppfylt.
N
Dersom låntakeren senere reiser til hjemlandet for å bosette seg der, kan han søke om ettergivelse når han har være bosatt i ett år i hjemlandet. Låntakeren må følge ordinær betalingsplan, eller søke om og ha rett til betalingslettelse etter kap. VI, inntil en eventuell ettergivelse kan bli gitt.
6.3
Dersom låntakeren senere vender tilbake til Norge, vil vedtaket om ettergivelse bli opphevet. Er vedtaket eldre enn ti år, kan vedtaket likevel ikke bli endret.
N
Vedtak om ettergivelse skal oppheves dersom vi får vite at en låntaker har vendt tilbake til Norge. Rentedatoen blir fastsatt i forhold til når han kom tilbake. Lånekassen tar utgangspunkt i vedtaksbrevet fra innvandringsetaten, og setter rentedatoen til den første i måneden etter at vedtaket er gjort.